Voyager 1 og 2 ble sendt opp i 1977 og er romsondene som har reist lengst.
Det er lenge siden de la alle planetene bak seg. De har reist forbi Plutos bane og Kuiperbeltet - et belte av isobjekter bortenfor Neptun.
Voyager 1 og 2 er de første romsondene som har forlatt heliosfæren. Utenfor denne «boblen» har ikke lenger solvinden innflytelse. Rommet der ute kalles interstellart rom - rommet mellom stjernene.
Enda er det et stykke igjen før romfartøyene kan sies å ha forlatt solsystemet helt.
Langt bortenfor Pluto og Kuiperbeltet ligger Oorts sky, tror forskere. Det er en sverm av objekter som omringer solsystemet som et kuleformet skall.
Det vil ta enda 300 år for Voyager-sondene å komme til begynnelsen av Oorts sky og kanskje 30 000 år å komme forbi, ifølge NASA.
Uansett vil vi gjerne følge Voyager-sondene så lenge som mulig på ferden.
Nylig meldte NASA at de har hatt kontakt med Voyager 2 igjen etter at sonden har måttet klare seg selv siden mars.
Melding mottatt
Den eneste antennen som kan kommandere Voyager 2 har nemlig vært nede.
Den 70 meter store tallerkenformede antennen ligger i Canberra, Australia, og heter Deep Space Station 43.
Stasjonen har fått to nye radiosendere. Den ene har ikke vært byttet på 47 år. Ingeniører har også oppgradert annen elektronikk som trengs til de nye senderne.
29. oktober sendte operatører en serie med kommandoer til Voyager 2. Det var over sju måneder siden sist.
Voyager 2 bekreftet at meldingen var mottatt, og at kommandoene var utført uten problemer.
Det viser at teamet er på rett spor, sier Brad Arnold, prosjektleder ved NASA's Jet Propulsion Lab i California.
Arbeidet med antennen skal være ferdig i februar 2021.
Deep Space Station 43 i Australia har vært nede for oppgraderinger.(Foto: CSIRO)
Det tar 17 og en halv time før radio-beskjeder som reiser i lysets hastighet når fram til Voyager fra jorda.
Fremdeles er fem av ti instrumenter operative på romsonden. Det er ett mer enn på Voyager 1.
– Når man tenker over det, er det allerede utrolig imponerende at de fortsatt er i arbeid, sa Anja C. Andersen, professor i astrofysikk ved Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet i en sak på forskning.no tidligere.
– De ble sendt opp i 1977, og de kan fortsatt sende signaler til jorda fra det interstellare rommet. Det er mye lengre enn de egentlig var designet til, sa Andersen.
Teknologien på jorden har blitt bedre, og vi har teleskoper som kan fange opp de fjerne signalene.
Men Voyager vil ikke holde ut for alltid. Det går nedover med strømforsyningen. Snart skal ett og ett instrument stenges ned. NASA tror Voyager 1 og 2 vil kunne operere minst ett instrument fram til 2025.
Likevel vil de fortsatt kunne holde kontakten med romsondene til rundt 2036.
Dette portrettet av jorden tok Voyager 1 før kameraet ble slått av i 1990. Bildet blir kalt «The pale blue dot». Jordkloden er den lille prikken i en av solas stråler.(Bilde: NASA/JPL-Caltech)
Nyttig oppgradering
Selv om antennen Deep Space Station 43 har vært nede, har forskere kunnet motta helse- og forskningsdata fra Voyager 2. Men de har ikke kunnet sende beskjeder.
Voyager 2 har gitt oss kunnskap om Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun på sin lange ferd. Nå er det det interstellare rommet sonden forteller forskerne om.
Deep Space Station, som kan kommunisere med sondene, består av to andre anlegg i tillegg til antennen i Canberra. Det finnes ett i Madrid og ett i California.
Etter Voyager 2 fløy forbi Neptuns måne Triton i 1989, fikk den en sørlig retning. Det er altså bare det sørliggende anlegget i Canberra som kan motta signalene.
Annonse
Oppgraderingene av antennen vil også komme andre romoppdrag til gode, som Perseverance-roveren når den forhåpentligvis lander på Mars i februar 2021.
Nettverket av antennene vil også bli viktig for NASAs mål om å bringe mennesker til månen og Mars, ifølge romorganisasjonen.
