I 2017 satte Donald Trump i gang en storstilt plan for å sende amerikanerne tilbake til månen. Da signerte han Space Policy Directive 1, som la til rette for at NASA skulle begynne arbeidet.
Egentlig var planen at NASA skulle jobbe fram mot en ny månelanding i 2028, men i 2019 annonserte visepresident Mike Pence at det skulle skje allerede i 2024.
Trump-administrasjonen har vært pådrivere i det amerikanske romprogrammet. Og det har ikke gått så fort framover på flere tiår som i løpet av Trumps presidentperiode, ifølge magasinet MiT Technology Review.
NASAs Trump-oppnevnte administrator Jim Bridenstein mente at det nye 2024-målet var mulig, men at de måtte få nok ressurser til å gjøre jobben. Nå har Bridenstein meldt at han trekker seg fra stillingen den 20. januar 2021, ifølge Ars Technica.
Slik ser NASA for seg at den neste månelandingen vil bli. Dette er kun en illustrasjon.(Bilde: NASA)
Som kjent tapte Donald Trump det amerikanske presidentvalget, og dette kan få konsekvenser for NASAs tidsfrister, ifølge nyhetsnettstedet Space.com.
Budsjettkutt
– Jeg forventer at 2024-målet kommer til å forsvinne, sier John Logsdon til nettstedet. Han er professor emeritus ved George Washington-universitetet og har jobbet mye med rom-politikk.
NASA fikk også mindre penger enn de hadde bedt om i budsjettet for 2021, ifølge bransjenettstedet Spacenews. De fikk 23,7 milliarder dollar - mer enn to milliarder mindre enn de hadde bedt om.
Dette er penger som skal gå til alle NASA-aktivitetene, blant annet forskning, framtidige oppdrag og planlagte oppskytninger.
Men det er kuttet mye i månelandingsprogrammet, som kan gjøre det vanskelig å holde 2024-målet, ifølge Spacenews.
Men betyr dette at NASA ikke kommer seg til månen med det nåværende måne-programmet, kalt Artemis?
Her settes bærerakettene til NASAs neste rakettsystem SLS sammen. SLS skal spille en viktig rolle i Artemis-programmet. SLS har hatt store forsinkelser og budsjettoverskridelser, og den første oppskytningen skal skje i siste halvdel av 2021.(Bilde: NASA/Kim Shiflett)
Mener de vil gjennomføre
Både Logsdon og andre eksperter som Space.com har snakket med, mener at selve måneprogrammet ikke er i fare, men at det sannsynligvis blir forsinket.
De tror at innsatsen for å få til en tilstedeværelse på og rundt månen, som så kan bidra til et framtidig Mars-oppdrag, vil fortsette under den nye presidenten Joe Biden.
Space.com viser også til plattformen til det demokratiske partiet, som støtter Artemis-programmet.
Programmet går ut på å etablere en romstasjon i bane rundt månen, foreløpig kalt Lunar Gateway. Denne romstasjonen kan brukes som utgangspunkt for månelandinger, selv om den kanskje ikke vil bli brukt til den første av de nye månelandingene.
Flere kommersielle selskaper utvikler konsepter til de framtidige månelanderne, og NASA vil annonsere hvem som får jobben i februar 2021, ifølge romfartsorganisasjonen.
Samtidig har også NASA allerede valgt ut de neste månefarerne. I begynnelsen av desember annonserte NASA at de valgt 18 personer som skal være astronauter i Artemis-programmet.
Annonse
Det er ikke avklart hvem som skal være med på den neste månelandingen, men NASA har allerede sagt at de vil sette den første kvinnen og den neste mannen på månen i 2024.
Så er spørsmålet om 2024 blir året for den neste månelandingen, eller om det blir utsatt.
