Mars-roveren Perseverance landet trygt på Mars sent torsdag kveld forrige uke, norsk tid. Den hadde samme syv minutter lange landingsforløpet som sin forgjenger, roveren Curiosity.

Hele roveren hang under sitt egne lille landingsfartøy med raketter, som plasserte hele maskinen trygt på overflaten. Du kan se hvordan det gikk for seg i videoen under.

Men selv om det er mange overfladiske likheter mellom Curiosity-oppdraget og den nye roveren, er det flere store forskjeller.

Perseverance skal blant annet samle opp mange prøver av Mars-jorden mens den kjører avgårde. Disse prøvene skal forsegles i klinisk rene små rør, for så å lagres i depoter på overflaten til Mars.

Roveren skal plukke opp minst 20 prøver, ifølge NASAs hjemmesider.

Forskerne vil ha tak i mest mulig interessant stein og støv fra overflaten. Dette kan for eksempel være fra steder der det sannsynligvis har vært flytende vann i fortiden.

Prøvene pakkes og organiseres av en liten robotarm inne i selve roveren, og prøvene skal ligge som en liten vitenskapelig gave til et foreslått framtidig oppdrag.

Disse prøvene vil representere noe helt nytt, en del av en annen planet som kan studeres på jorden. Dette henger både sammen med å lage et best mulig framtidig oppdrag for utforskning av mennesker, men også jakten på om det kan ha eksistert liv på Mars, ifølge Wired.

Frakte prøver fra Mars hjem til jorden

Dette er et oppdrag som har vært på idestadiet i lang tid, og er svært kompleks.

I hovedsak går det ut på å frakte prøver fra Mars hjem til jorden, og det har vært flere foreslåtte rekke forskjellige løsninger på problemet.

Det innebærer å samle sammen prøvene fra Perseverance med en liten rover, frakte en rakett til Mars' overflate, få prøvene på denne raketten som så skal sende ekte Mars-prøver opp fra overflaten.

NASA og den Europeiske romorganisasjonen har samarbeidet om et forslag, som innebærer at prøvene skal flyttes over til en ESA-sonde i bane rundt Mars. Denne sonden bærer de svært verdifulle prøvene tilbake til jorden.

Planlegger for noe som kan skje i 2031

Dette oppdraget kan skje i 2031, men dette forutsetter at NASA får ressursene som trengs for å gjennomføre oppdraget. NASAs budsjett blir vedtatt av politikerne i Washington, og det kan endre organisasjonens prioriteringer, ifølge nyhetsnettstedet Politico.

Et eksempel er at Trump-administrasjonen satte i gang en mer aggressiv månestrategi. Tidligere visepresident Mike Pence annonserte i 2019 at den neste månelandingen skulle skje i 2024, istedenfor et tidligere 2028-mål.

Flere mener at 2024-målet henger i en tynn tråd.

Politico har snakket med flere amerikanske politikere som mener at det er vilje for å støtte dette oppdraget, og at det ville vært bortkastet tid og arbeid og ikke gjennomføre hele planen.

Det store spenningsmomentet er om roveren kommer til å fungere som planlagt, og klare å samle disse prøvene. Hvis dette ikke fungerer, kan det ha implikasjoner for framtidige oppdrag, ifølge nettstedet.