Det er ennå ikke klart hvem som kommer til å bli den nye, faste sjefen for USAs romorganisasjon NASA (National Aeronautic and Space Administration).

Men Biden-administrasjonen har utnevnt Steve Jurcyk til toppjobben i mellomtiden. Han har lang fartstid i NASA, og har arbeidet i organisasjonen siden 1988, da han begynte som ingeniør.

Jurcyk har hatt mange stillinger i systemet, og i 2018 ble han forfremmet til en av de høyeste posisjonene i NASA, som Associate Administrator, ifølge organisasjonen selv.

Selve toppleder-jobben som NASAs administrator blir utnevnt av politikere, og den forrige administratoren, Jim Bridenstine, gikk av samme dag som Trumps presidentskap ble avsluttet, den 20. januar.

Kontroversiell leder

Bridenstines utnevnelse var kontroversiell, og han hadde ingen erfaring fra NASA fra før. Bridenstine satt tidligere i representantenes hus for Oklahoma. Han hadde heller ingen spesiell teknisk utdannelse eller erfaring, noe som ble kritisert av flere politikere da han ble nominert, ifølge New York Times.

På tross av den omdiskuterte starten, er det flere som mener at Bridenstine har gjort en god jobb med å lede NASA. Magasinet Forbes peker på at han var raskt ute med å understreke at klimaendringer forårsaket av mennesker er noe man må ta på alvor, og har gjort mye bra for å jobbe med kommersielle partnere.

Bridenstine har også ledet NASA i arbeidet med å virkelig sette fart på det nye måneprogrammet, kalt Artemis. Dette går ut på å sette mennesker på månen igjen i 2024 - et mål som ble framskyndet fra 2028 for få år siden.

Foreløpig holdes denne tidsplanen, selv om flere har tvilt på at 2024-målet kommer til å nås, som du kan lese mer om på forskning.no.

Men NASAs nye, midlertidige sjef Steve Jurcyk har mye annet på tallerkenen. Selv om det er uvisst hvor lenge han kommer til å være administrator, er det spesielt en ting det er knyttet mye spenning til i 2021: Oppskytningen av James Webb-teleskopet.

Forsinkelser på forsinkelser

Dette teleskopet, som har blitt kalt Hubbles arvtaker, har vært planlagt siden 1990-tallet.

Det digre teleskopet er ganske ulikt Hubble-teleskopet, fordi teleskopene ser på ulike deler av det elektromagnetiske spektrumet. Hubble ser først og fremst i synlig lys, samt litt av ultarviolett og infrarødt.

James Webb er spesielt laget for å se i den infrarøde delen, noe som gjør det mulig å se dypere og lengre inn i universets historie.

Teleskopet kan for eksempel brukes til å få presise målinger av galakser som er svært langt unna oss, noe som er viktig for å bestemme hvor fort universet utvider seg.

Målingene av hvor fort universet utvider seg gir foreløpig forskjellige svar med forskjellige metoder, noe kosmologene foreløpig ikke forstår. Denne såkalte "krisen i kosmologien" kan du lese mer om på forskning.no.

Men James Webb-teleskopet har blitt utsatt i mange år. Den opprinnelige oppskytningsdatoen var 2007, men prosjektet har blitt utsatt mange ganger.

Mye av problemene handler om at utviklingen av teleskopet var svært vanskelig å forutsi, og at nye tekniske problemer har dukket opp underveis, ifølge Scientific American.

Utviklingen har vært så lang og kostbar at Nature kalte James Webb for "The telescope that ate astronomy" helt tilbake i 2010.

I fjor ble oppskytningen flyttet fra mars til oktober 2021, og det er fortsatt den offisielle tiden som oppskytningen skal se. Så gjenstår det å se om NASA kommer til å gjennomføre oppskytningen denne gang.

­Forskere ser første tegn på et «hav» av gravitasjons­bølger i universet

Ekkoet fra store hendelser i universet bølger gjennom tid og rom. Forskere ser hint av en gravitasjonsbølge-bakgrunn.