Slik ser en kunstner for seg at det så ut like før DART-sonden braste inn i asteroiden.

Asteroide-krasjen til NASA gikk som den skulle

To forskningsartikler dokumenterer at asteroidesmellet hadde en stor effekt.

Oppdraget het DART – double asteroid redirect mission – og var en slags test på hvordan asteroider kan endre bane for potensielt å unngå en kollisjon i framtiden.

Ideen er at en liten endring i en asteroides bane som gjøres tidlig nok, kan være nok til at en hypotetisk asteroide i en farlig bane unngår jorden.

Testen gikk ut på at en satellitt dundret inn i en asteroide 26. september 2022. Målet var asteroiden Dimorphos, som går i bane rundt en annen asteroide. Den kan kalles en asteroide-måne.

Dette gjør det lettere for forskerne å se hvordan selve banen blir endret av kollisjonen. Du kan lese mer om bakgrunnen for dette forsøket på forskning.no.

Og kollisjonen skjedde med svært mye kraft. Dimorphos er 177 meter i diameter og har en masse på rundt 5,5 millioner tonn. Dette er en typisk asteroide som kunne gjort stor skade på for eksempel en by hvis den skulle treffe jorden.

Det er som sagt ingen fare for at denne skal treffe jorden, og dette er bare en test.

DART-sonden traff asteroiden med en hastighet på rundt 6,6 kilometer i sekundet. Det tilsvarer hele 24.000 kilometer i timen.

Og hvor mye endret banen seg?

Her ser du oversikten over asteroide-systemet, og Dart-sonden som er på vei rett inn i asteroiden.

Mye saktere enn antatt

Den lille asteroide-månen Dimorphos bruker rundt 12 timer på en runde rundt den mye større asteroiden Didymos. Ideen er at kollisjonen skal sakke asteroiden ned og dermed endre banen.

Hvis banen ble 1 minutt og 13 sekunder kortere, ville NASA regne det som en suksess. Nå viser det seg at banen ble langt kortere enn dette.

Faktisk rundt 33 minutter kortere, ifølge denne nylig publiserte Nature-studien.

Denne mye større effekten forklares med at mye materie ble kastet ut fra overflaten etter kollisjonen. Dette kan ha skapt så mye rekyl at asteroiden mistet mye mer hastighet enn modellene hadde forutsagt på forhånd.

Denne grushaugen er overflaten på Dimorphos, sett av DART-sonden. Dette bildet er tatt to sekunder før sonden dundret inn i overflaten til asteroiden, og ble utslettet.

Dette er gode nyheter med tanke på vår evne til å endre banen til en asteroide, hevder NASA på sine sider. Det viser at metoden fungerer.

Og metoden fungerte uten at det var sendt et speider-oppdrag som sjekket ut asteroiden på forhånd. Forskerne visste ikke hvordan asteroiden så ut eller var bygget opp, men kollisjonen fungerte allikevel.

Problemet er at forskerne trenger svært lang tid hvis en asteroide faktisk skal bøyes av på denne måten. Selv om de klarer å lage en endring i banen, er bevegelsene såpass små at de må gjøres svært tidlig for at en potensiell asteroide skal kunne bøyes av nok til å misse jorda.

Forskerne mener de må vite om trusselen i minimum flere år før et eventuelt nedslag. Men dette er allikevel en lovende start.

Referanse:

Thomas mfl: Orbital Period Change of Dimorphos Due to the DART Kinetic Impact. Nature, mars 2023. DOI: 10.1038/s41586-023-05805-2 . Sammendrag

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS