Bare noen uker etter de første dataene fra James Webb ble sluppet, kommer det nye oppdagelser.

I juli fikk vi se det dypeste og mest detaljerte bildet som er tatt av universet. Bildet viser en liten prikk av nattehimmelen som inneholder tusenvis av galakser som strekker seg tilbake til tidlig i universets historie.

James Webb har tatt bilde av den fjerneste stjernen, kalt Earendel, meldte Space.com.

I juli kom også nyheten om at James Webb-teleskopet kan ha oppdaget den fjerneste og eldste galaksen som er kjent til nå. Den ble dannet for bare 300 millioner år etter big bang. Big bang var da universet begynte å utvide seg for cirka 13,8 milliarder år siden.

Allerede kan rekorden være slått.

Enda eldre

Et internasjonalt forskerteam har brukt data fra James Webb-teleskopet og funnet en galakse som ser ut til å være enda eldre.

Galaksen, som kalles CEERS-93316, eksisterte så tidlig som 235 millioner år etter big bang. Det melder University of Edinburgh.

En forskningsartikkel om det nye funnet er sendt inn til tidsskriftet Monthly Notices of the Royal Astronomical Society. Studien er forhåndspublisert i arXiv og er ikke kritisk vurdert av andre forskere enda.

Må bekreftes

– Det er fantastisk å ha funnet en så fjern galaksekandidat med Webb allerede, gitt at dette bare er det første settet med data, sier Callum Donnan, forsker ved University of Edinburgh til Universe Today.

En tidligere rekord var fra desember 2020. Da bekreftet forskere at galaksen GN-z11, som ble oppdaget av Hubble, ble dannet 420 millioner år etter big bang.

I april i år meldte forskere imidlertid om en galakse som var eldre, ifølge ScienceAlert.

Donnan legger til at det er viktig å merke seg at for å være sikker på hvor langt unna galaksen ligger, trengs det oppfølgningsobservasjoner med spektroskopi. Galaksen omtales som en galaksekandidat og må bekreftes.

Ikke siste gang

Det er nok ikke siste gang vi får høre at den fjerneste galaksen er funnet.

Et av hovedmålene med James Webb-teleskopet er å kunne se tilbake til den tiden da de første stjernene og galaksene ble dannet, 100 til 250 millioner år etter big bang.

– Vi bruker et teleskop som ble designet for å gjøre akkurat denne typen ting, og det er fantastisk. Det lar oss se tilbake på dannelsen av de aller første stjernene og galaksene for mer enn 13,5 milliarder år siden, sier Callum Donnan i pressemeldingen fra University of Edinburgh.

– Uten tvil er dette bare starten på mange viktige observasjoner som vil bli gjort med dette utrolige instrumentet i ukene, månedene og årene som kommer.

Som en tidsmaskin

Når forskere observerer fjerne galakser, ser de samtidig tilbake i tid. Det er fordi lyset har en konstant hastighet. Det bruker tid på reise frem til oss.

De galaksene vi ser som ligger lengst unna jorden, er også de som ble dannet for lengst tid siden.

Lyset fra CEERS-93316, har brukt rundt 13,5 milliarder år på å nå frem til oss. Forskerne ser galaksen slik den så ut i universets barndom.

Samtidig ligger galaksen hele 35 milliarder lysår unna. Grunnen er at universet har utvidet seg i løpet av alle disse årene.

Det gjør at lyset har blitt strukket og har fått en lengre bølgelengde. Det synlige lyset fra fjerne galakser blir strukket ut til det infrarøde spekteret. James Webb er spesialisert for å se infrarødt lys.

– Lyset fra de første stjernene og galaksene som ble dannet etter Big Bang, finnes ikke lenger som synlig lys. Siden universet utvider seg, har dette lyset blitt strukket ut og er nå bare synlig som infrarød stråling, fortalte Pål Brekke ved Norsk romsenter tidligere til forskning.no.

Referanse:

C. T. Donnan mfl.: The evolution of the galaxy UV luminosity function at redshifts z ' 8 – 15 from deep JWST and ground-based near-infrared imaging. ArXiv, 2022.