Artikkelen er oppdatert 25. 12. 2021, kl. 13:38 etter en vellykket oppskytning av James Webb-teleskopet.

25. desember 2021 ble romteleskopet James Webb skutt opp.

Teleskopet er det største og kraftigste som noensinne er sendt ut i rommet, ifølge ESA.

Det er mange år forsinket. Utviklingen begynte i 1996 og teleskopet skulle egentlig tatt av i 2007.

Også den siste tiden har det vært små utsettelser. For få dager siden bekreftet NASA at teleskopet skulle sendes opp på julaften. På grunn av ugunstig værmelding ble datoen flyttet til 1. juledag.

Tidspunktet var satt til kl 13:20 norsk tid, og oppskytningen gikk som den skulle.

Blir ribbe istedenfor rakett

Oppskytningen var tidligere planlagt å skje 22. desember. Pål Brekke, fagsjef for romforskning i Norsk Romsenter var invitert til å se raketten ta av med egne øyne i Fransk Guinea, skrev NRK.

– Jeg skulle egentlig sittet på flyet nedover til Fransk Guyana og få oppleve denne historiske oppskytingen sammen med andre representanter fra ESA, skrev Brekke på e-post til forskning.no mandag.

Dessverre ble turen avlyst når datoen ble satt til julaften. Ledelsen i ESA mente det er bedre at folk er hjemme med familiene sine på julaften.

– Så da blir det ribbe på meg, selv om jeg nok hadde reist om det ble tur. Det blir jo en ny julaften neste år.

Oppskytningen kan ses direkte på NASA TV. Og den skal Brekke selvfølgelig følge.

Spennende måned følger

Teleskopet er nå foldet sammen og satt på plass i en Ariane 5-rakett fra Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA).

James Webb skal sendes til et punkt langt bak månens bane, mye lenger ut enn Hubble-teleskopet.

– Oppskytningen er det jeg er minst bekymret for, siden raketten har vært i drift siden 1990-tallet med få hendelser, sa astronom Håkon Dahle ved Universitetet i Oslo til forskning.no i november.

– Men jeg er bekymret for det som skal skje etterpå når teleskopet skal foldes ut.

På sin en rundt en måneds lange ferd mot destinasjonen, skal teleskopet brettes ut steg for steg. Det vil bli 20 meter langt og 14 meter bredt med solskjoldet foldet helt ut.

Om alt går bra kan astronomer begynne å bruke teleskopet 180 dager etter oppskytning.

Ser i infrarødt

Mens romteleskopet Hubble hovedsakelig ser på bølgelengder av synlig lys, er James Webb optimalisert for det infrarøde spekteret. Infrarødt lys kalles også varmestråling.

Teleskopet er ekstremt følsomt. For å gi et bilde på det, sies det at teleskopet skal kunne observere varmestrålingen fra en bie på månens avstand eller oppdage et stearinlys på en av Jupiters måner - cirka 800 millioner kilometer unna. Det forteller Pål Brekke.

Tilbake i tid

Egenskapene gjør at James Webb vil og kunne se enda lenger tilbake i tid.

– Lyset fra de første stjernene og galaksene som ble dannet etter Big Bang finnes ikke lenger som synlig lys. Siden universet utvider seg, har dette lyset blitt strukket ut og er nå bare synlig som infrarød stråling, forteller Brekke.

Det betyr at James Webb vil kunne gi oss mer kunnskap om hva som skjedde tidlig i universets historie.

Jo dypere ut i universet vi ser, jo lenger tilbake i tid ser vi. Det er fordi lyset har brukt milliarder av år på å nå oss. Derfor ser vi galaksene slik de så ut da lyset først ble sendt ut.

– James Webb blir dermed nærmest som en tidsmaskin å regne og vil gi forskerne tilgang til hele universets historie.

Kosmiske fødestuer og tegn på liv

James Webb skal kikke inn i områder i galakser som er skjult av støv på bølgelengder av synlig lys. Infrarødt lys blir i mindre grad hindret av de små støvpartiklene, ifølge en tidligere sak på forskning.no.

– Fordelen med å observere infrarødt lys, er at lyset kan trenge gjennom interstellare tåker og støvskyer der en vet nye stjerner med tilhørende planeter fødes, skriver Brekke på e-post.

James Webb vil altså kunne se inn i slike tåker og studere kosmiske fødestuer, forklarer han.

Romteleskopet skal også studere eksoplaneter, planeter utenfor vårt solsystem.

– James Webb vil kunne gi oss bedre svar på om noen av eksoplanetene vi har oppdaget kan være hjem for levende organismer, forteller Brekke.

– Ved hjelp av spektroskopi – analyser av lys fra stjernen som har passert gjennom plantenes atmosfære – så vil en kunne si noe om hva atmosfæren består av.

På denne måten kan forskere finne spor etter eventuelt biologisk aktivitet eller levende vesener som kanskje lever på en fjern planet.

– Med andre ord – vi kan komme et skritt nærmere spørsmålet om vi er alene i universet, avslutter Pål Brekke.

Les også:

Dette har astronomene ventet på i 25 år.
Nå skjer det endelig

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?