Et lite planetsystem kalt Trappist-1 ble oppdaget for relativt få år siden.

I 2017 annonserte NASA at systemet har sju planeter. Ifølge NASA den gangen var det en teoretisk mulighet for at alle hadde flytende vann på overflaten, og alle kunne være steinplaneter som jorden. 

Dette stjernesystemet ligger rundt 40 lysår unna oss, og det er svært annerledes enn vårt eget solsystem. Her er det minst sju planeter som går i bane rundt en rød dvergstjerne. 

Nytt romteleskop

Siden NASAs nye romteleskop, James Webb, er i gang, er dette systemet noe av det astronomer ville kikke på først. Nå har det kommet resultater om en ny planet.

Når forskerne presenterer målinger av disse planetene, blir det gjerne gjort med grafikk som viser hvordan planetene muligens ser ut. De vet ikke. Ofte er det kun noen harde fakta som er målt, som for eksempel størrelsen på planeten eller lengden på banen rundt stjernen. 

Og takket være det nye romteleskopet, vet vi nå mer om flere av planetene i Trappist-1-systemet.

Men først, hva er det med Trappist-1-systemet?

Bitteliten stjerne

Denne stjernen er ekstremt mye mindre enn vår egen sol. Den er faktisk bare litt større enn planeten Jupiter i vårt eget solsystem. Den er langt mer massiv enn Jupiter. 

Den er så liten at det er på grensen at stjernen i det hele tatt kan skinne. 

Siden den er så liten, betyr det også at hele Trappist-1-solsystemet er ekstremt kompakt. Alle planetene går i bane så tett på sin egen stjerne at de hadde vært brent til støv hvis planetene hadde vært like tett på vår egen sol. 

Ett år for disse planetene er også noe helt annet enn i vårt solsystem. Merkur, den innerste planeten i vårt solsystem, bruker omtrent 88 dager på en runde rundt solen. Jorden bruker litt over 365 dager. 

Men planetene her er så mye tettere på stjernen at ett år bare varer i noen få dager. Den innerste planeten, kalt Trappist-1b, gjør unna ett år på en og en halv dag. 

Svært ugjestmild

Denne planeten er allerede undersøkt med James Webb, og den er svært ugjestmild og sannsynligvis uten atmosfære. Den er ekstremt varm på siden som er vendt mot solen og har en overflatetemperatur på rundt 230 grader.  Den er sannsynligvis en varm stein helt uten atmosfære, slik som Merkur i vårt solsystem. 

Du kan lese mer om denne planeten på forskning.no. 

Den neste planeten som har blitt grundigere undersøkt, er den neste i rekka, Trappist-1c. Den beskrives i en ny forskningsartikkel i Nature. Den er også relativt tett på stjernen, og ett år på denne planeten varer i 2,4 dager.

I utgangspunktet er denne planeten veldig lik Venus i vårt eget solsystem. 

Den er omtrent like stor som Venus, og den mottar også cirka like mye stråling som Venus. Laura Kreidberg, en av forskerne bak studien, kaller den en «Venus-tvilling», ifølge nyhetsnettstedet Phys.org. Hun trekker fram at de trodde at den også kunne ha en Venus-lignende atmosfære. 

Helt uten atmosfære?

Venus har en svært tykk og ugjestmild karbondioksid-atmosfære. Den er dekket av et tykt skylag som er svært reflekterende, noe som gjør at man ser den lett på nattehimmelen. 

Derfor har også Trappist-1c-planeten ofte blitt framstilt som vagt Venus-lignende, slik som i bildet under. Men det stemmer mest sannsynlig ikke. 

Ifølge de nye målingene finner ikke forskerne noen tegn til en karbondioksid-atmosfære. De har målt hvor mye infrarød-stråling planeten avgir gjennom flere runder rundt sin egen stjerne, og alle målinger tyder på at den ikke har noe atmosfære i det hele tatt. 

Temperaturen på dagsiden er oppe i godt over 100 grader, og det er langt kaldere på siden som er vendt vekk fra solen. Dette er også et tegn på at planeten ikke har noen atmosfære, siden atmosfæren holder på varmen og vil sørge for en jevnere temperatur, slik som på jorden. 

Dermed er denne planeten også sannsynligvis en ganske naken steinplanet uten noe særlig atmosfære. 

De vanligste i universet

Dette betyr at planeten er ganske lik den innerste planeten i Trappist-1-systemet, og grafikken må sannsynligvis oppdateres. 

Nå gjenstår det å se om James Webb-teleskopet vil se tegn til mer interessante atmosfærer på planetene som ligger lenger ut i systemet. 

Men disse resultatene gir også mye informasjon om hvilke forhold som skal til for at planeter rundt røde dvergstjerner har astmosfære og holder på den atmosfæren. Dette er de vanligste stjernene i universet, og de er dermed helt sentrale i søken etter for eksempel liv eller jord-lignende planeter. 

Forskning.no har tidligere skrevet om hvorfor det kan være svært dårlige forhold for både liv og atmosfærer på planter tett på røde dvergstjerner. Disse planetene bombardes med stråling, og det er en av grunnene til at sjansene kan være små. 

I årene framover vil vi sannsynligvis få langt mer kunnskap om hvordan forholdene er på slike planeter. 

Referanse:

Zieba mfl: No thick carbon dioxide atmosphere on the rocky exoplanet TRAPPIST-1 c. Nature, 2023. DOI: 10.1038/s41586-023-06232-z. Sammendrag

les også

Har målt molekyler med kraftig lukt 12 milliarder lysår unna

les også

NASAs UFO-gruppe har hatt sitt første møte