Slik ser en kunstner for seg en brun dverg.
Slik ser en kunstner for seg en brun dverg.

Astronomer finner flere brune dverger

De mystiske brune dvergene er verken stjerner eller planeter. Nå har forskere funnet en ny metode for å oppdage dem.

Alt er egentlig lagd av støv og gass.

For rundt 4,5 milliarder år siden var for eksempel vårt eget solsystem en kjempediger skiveformet sky av interstellart støv og skrot.

Men tyngdekrafta fikk gassen og støvet til å trekkes mot hverandre og samle seg i klumper. En diger, strålende klump i midten, og flere mindre mørke klumper i bane rundt.

Sola og planetene var født.

Men hva gjør egentlig sol til sol og planet til planet?

Tre millioner varmegrader

Deler av svaret handler rett og slett om masse.

En sol – eller stjerne, om du vil – er enkelt sagt en klump med stoff som er så massiv at temperaturen i kjernen er minst tre millioner grader. Da starter nemlig en kjernereaksjon som kalles fusjon, hvor hydrogenatomer smeltes sammen til helium. Denne prosessen frigjør masse energi. Solstråling!

Planetene, på sin side, er ikke store nok til at fusjon fra hydrogen til helium starter.

Men hvor går grensa mellom stjerne og planet?

Det er her de brune dvergene kommer inn. De er for små til å være stjerner, men for massive til å være planeter. De balanserer rett og slett midt imellom.

Vanskelig å se

Det er faktisk ikke så lenge siden vi oppdaget de brune dvergene. På 1960-tallet forutså en indisk astronom at de måtte eksistere. Men først i 1994 ble den første brune dvergen observert.

Den lille lysende flekken ved siden av stjernen er en brun dverg. Bildene er fra 1994 og 1995, og er de første direkte observasjonene som ble gjort av brune dverger.
Den lille lysende flekken ved siden av stjernen er en brun dverg. Bildene er fra 1994 og 1995, og er de første direkte observasjonene som ble gjort av brune dverger.

Det er ikke så rart. Disse objektene er nemlig vanskelig å se.

De brune dvergene er varmere enn planeter og sender ut infrarød stråling som kan observeres. Unge dverger lyser sterkest, men over tid kjølner de. En gammel, brun dverg er så lunken at den ikke synes lenger.

Ofte kretser objektene rundt en stjerne, som totalt overstråler dvergen og blender astronomene. Dette er nok en stor grunn til at forskerne bare har gjort direkte observasjoner av rundt 40 brune dverger, selv om disse objektene trolig er svært vanlige.

Men nå kan situasjonen endre seg.

Fant fire brune dverger

Mariangela Bonavita fra The Open University og hennes kollegaer har nemlig utviklet en ny metode for å finne brune dverger som det skal være mulig å observere direkte.

Det går ut på å bruke stjerners oppførsel til å forutse hva slags type objekter som går i bane rundt dem. Så kan man gjøre nærmere observasjoner av lovende tilfeller.

Nå har forskerne testet systemet.

Beregningene plukket ut 25 stjerner som spesielt lovende. Og da forskerne gjorde direkte observasjoner av disse stjernene, viste det seg at mange av dem virkelig hadde en stor partner.

Fire av stjernene hadde en liten stjerne som kompanjong, og én hadde en hvit dverg – en kollapset stjerne.

Og hele fire av stjernene hadde en brun dverg som partner.

Bonavita og kollegaene mener den nye metoden vil gjøre det lettere å studere ulike typer brune dverger. Og det er viktig.

Det er nemlig mye vi ikke vet om disse rare objektene. Og ny kunnskap om brune dverger kan gi dypere innsikt i hvordan solsystemer, som vårt eget, blir dannet.

Her ser du stjernen HIP 21152 i midten. Den røde sirkelen viser en brun dverg som går i bane rundt stjernen. Bildet er tatt med SPHERE-instrumentet ved Very Large Telescope.
Her ser du stjernen HIP 21152 i midten. Den røde sirkelen viser en brun dverg som går i bane rundt stjernen. Bildet er tatt med SPHERE-instrumentet ved Very Large Telescope.

Referanse:

M. Bonavita, m.fl., Results from The COPAINS Pilot Survey: four new BDs and a high companion detection rate for accelerating stars, Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, mai 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS