Babylonsk kileskrift. Forskere har nå tydet flere steintavler, og har avdekket avanserte matematiske metoder hos de babylonske astronomene. Denne tavlen forteller om kongen Nebukadnesar II. (Foto: Prisma/NTB Scanpix)
Astronomer i det gamle Babylon var klokere enn vi trodde
Nye oversettelser av babylonske steintavler viser at babylonerne brukte geometriske regnemetoder 1400 år før europeerne.
Selv om Babylon har vært borte og forlatt i mange århundrer, har de fleste av oss hørt om den sofistikerte oldtidsbyen.
Babylon lå mellom elvene Tigris og Eufrat i dagens Irak, og ruinene ligger ganske nærme dagens Bagdad. Dette var et fruktbart område, og byen var blant verdens største.
Ingen vet akkurat når Babylon ble grunnlagt, men det er mer enn 4400 år siden, ifølge Ancient history encyclopedia. Byen ble et senter for kunnskap og kultur, men bibelen ga Babylon et dårlig rykte i lang tid. Nesten alt som står om Babylon i verdens mest leste bok er negativt.
Babylonsk Astronomi
Babylonerne utviklet også avansert astronomi, og de fulgte nøye med på stjernehimmelen. Faktisk kan store deler av dagens stjernebildesystem spores helt tilbake til Babylon, hvor de utviklet et slags koordinatsystem for å angi planetposisjoner.
Astronomene var også astrologer, og de så på himmelen etter gode og dårlige tegn.
Alle disse observasjonene ble skrevet ned på steintavler med kileskrift, og hundrevis av tavler har overlevd fram til i dag. Nå har forskeren Mathieu Ossendrijver ved Humboldtuniversitetet i Berlin undersøkt noen av de mystiske steintavlene, og han har funnet spor etter avanserte geometriske metoder.
Til nå har man trodd at babylonerne kun benyttet aritmetiske beregninger for å angi planetposisjoner. Det vil si pluss, minus, deling og ganging.
Ossendrijver mener å ha funnet at Babylonerne slo de europeiske astronomene med mer enn 1400 år på å være først ute med visse geometriske metoder.
– Det ble antatt at disse geometriske metodene ble brukt for første gang på 1300-tallet i Europa, sier Kaare Aksnes til forskning.no.
Han er professor emeritus ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
Arkeologer har funnet mer enn 400 steintavler med kileskrift som beskriver astronomiske observasjoner og utregninger, og fire av disse beskriver abstrakte, geometriske metoder.
Steintavlene kommer fra Babylon og en annen oldtidsby kalt Uruk, og er mellom 2400 og 2100 år gamle.
Annonse
Det kan være at disse tavlene har blitt oversett eller misforstått, men Ossendrijver har nå gjort et forsøk på å oversette og forstå disse tavlene.
Tavlene beskriver hvordan astronomene kunne forutsi hvor Jupiter sto på himmelen.
Babylonerne visste ikke hvordan solsystemet så ut utenifra, så de hadde ikke noe begrep om Jupiters bane rundt solen. Men de kunne observere Jupiter, og de så at den flyttet seg over himmelen.
På grunn av jordens og Jupiters relative bevegelse og plassering i solsystemet, ser det ut som om Jupiter stopper opp på himmelen og begynner å bevege seg andre veien. Dette kalles en retrograd bevegelse. Den samme effekten kan du se i videoen under, som viser Neptun i bevegelse.
Dette var også en begivenhet Babylonerne noterte seg.
Astronomene noterte flittig hvor mye Jupiter beveget seg, og hvor lang tid det tok. På et eller annet tidspunkt forstod astronomene at disse tallene kunne brukes til å forutsi hvor Jupiter kom til å befinne seg på himmelhvelvingen.
– Men denne utregningen bygger ikke på en forestilling om planetbaner, som først senere ble innført av greske astronomer, sier Aksnes.
Trapes
Annonse
Tiden Jupiter brukte og hastigheten planeten beveget seg i kan plottes inn i en graf som en kurve.
Arealet under denne kurven ser ut som en trapes, og ved å regne ut arealet av trapesen kan du finne ut hvor langt Jupiter beveget seg i dette tidsrommet.
Babylonerne forstod hvordan de skulle bruke denne metoden til å forutsi Jupiters bane over himmelen.
Etter at Jupiter hadde dukket opp over horisonten, kunne astronomene regne ut hvor Jupiter ville være etter 60 dager og etter 120 dager fra tidspunktet den viste seg for første gang.
Men selv om utregningene kan være kjente for oss, er tallsystemet ganske annerledes.
Basert på grunntallet 60
Vi har et tallsystem hvor grunntallet er 10, og alle tallsymbolene våre finner du mellom 0 og 9.
Babylonerne og andre mesopotamiske kulturer hadde 60 som sitt grunntall og 60 tallsymboler. Under kan du se hvordan tallene deres så ut.
Forskerne har tydet og regnet om kileskrift-tallene til de arabiske tallene vi bruker i dag.
– Vi har fortsatt flere levninger etter 60-tallssystemet i dag, forteller Aksnes.
– Vi deler fortsatt tiden inn i timer, minutter og sekunder, der en time er 60 minutter og ett minutt er 60 sekunder. Det samme gjelder oppdelingen av en vinkel i grader. For oss ville det vært mer naturlig å bruke forholdstallet 10 i stedet for 60.
Ossendrijver: Ancient Babylonian astronomers calculated Jupiter’s position from the area under a time-velocity graph. Science, januar 2016. DOI: 10.1126/science.aad8085. Sammendrag.