La det være klart helt fra starten: Astrologi er en pseudovitenskap.

Likevel fascinerer den fortsatt mange. En leser har ofte i quiz bommet på hvilke datoer som tilhører hvilke stjernetegn.

– Hvorfor går stjernetegnene fra og til datoer som er så vanskelige å huske?» spør han i en e-post, sammen med et annet astrologispørsmål:

«Dessuten leste jeg at det finnes et stjernetegn som heter Slangebæreren, som ikke er med i de tolv dyretegnene. Hvorfor er det ikke det?»

Solens vandring

For å svare på disse spørsmålene må vi forstå litt om hvordan solsystemet er innrettet. Derfor allierer vi oss med et par astronomer.

– Det er en veldig jordnær grunn. Hvilket stjernetegn du er født i, avgjøres av når solen går inn i de tolv stjernetegnene, som er oppkalt etter stjernebilder, sier Anja C. Andersen, som er førsteamanuensis ved Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet.

Jordens bevegelse gjør at det ser ut til at solen beveger seg i forhold til stjernebildene. Den banen kalles ekliptikken. Stjernebildene som stjernetegnene er oppkalt etter, ligger i et belte omkring ekliptikken, den såkalte dyrekretsen.

Fenomenet er illustrert i bildet over. Det kan være lurt å gå tilbake til det bildet mens du leser videre, for de neste avsnittet krever at du tenker visuelt og i tre dimensjoner.

Begynner ved vårjevndøgn

Stjernetegn og stjernebilder er to ulike ting.

Et stjernebilde er en konstellasjon av stjerner. Offisielt er himmelhvelvingen delt inn i 88 stjernebilder av forskjellig størrelse – litt som et kommunekart. Stjernetegn er også en slags inndeling, og de er oppkalt etter tolv stjernebilder i dyrekretsen – men et stjernetegn og stjernebilde med samme navn dekker ikke det samme området.

I vestlig astrologi er dyrekretsen delt i 12 felt – et til hvert stjernetegn – på 30 grader hver. Dermed blir det 360 grader hele veien rundt. Siden jorden bruker 365 dager på å reise rundt solen, flytter solen seg om lag én grad hver dag i forhold til stjernetegnene. Derfor tar det om lag 30 dager før solen er inne i et nytt stjernetegn.

Det første av de tolv stjernetegnene – Væren – begynner i vestlig astrologi ved vårjevndøgn om lag 21. mars. Det skyldes at solens vandring langs ekliptikken krysser himmelens ekvator den dagen. Man finner himmelens ekvator ved å forestille seg at jordens ekvator fortsetter ut i rommet – ekvator projiseres ut på himmelhvelvingen.

Jorden står imidlertid litt skjevt – jordens akse heller. Det innebærer at himmelens ekvator ligger på skrått i forhold til ekliptikken, og de to planene skjærer hverandre to steder. Det markerer de to tidspunktene hvor solen står rett over ekvator, slik at dag og natt er like lange – altså ved jevndøgn (se bildet øverst i saken).

Det ene skjæringspunktet kalles vårjevndøgn, og det var utgangspunktet da antikkens astrologer delte opp dyrekretsen i de tolv like store feltene.

– Man tar vårjevndøgn og starter der. Væren begynner ved 0 grader, og så legger vi til 30 grader for hvert stjernetegn, sier Per Kjærgaard Rasmussen som er førsteamanuensis emeritus ved Niels Bohr Institutet på Københavns Universitet. Sammen med to astrologer har han skrevet boken Astrologiens idé.

Den første perioden mellom 21. mars til 20. april tilhører derfor stjernetegnet Væren. Deretter tar Tyren over frem til 21. mai. Så er det Tvillingenes tur frem til 21. juni og så videre. Datoene varierer fra år til år, alt etter om vårjevndøgn faller 20. eller 21. mars (se alle datoene i tabellen).

Passer ikke med stjernebilder

Datoene for stjernetegnene passer ikke med tidspunktene for når solen ser ut til å stå i de offisielle stjernebildene, som den Internasjonale astronomiske union definerte det i 1922.

I den moderne astronomien har stjernebildene nemlig forskjellig bredde, slik at solen står i stjernebildet Skorpionen i åtte dager og stjernebildet Jomfruen i 45 dager.

Dessuten ligger ikke vårjevndøgn lenger i stjernebildet Væren. Det har gått noen tusen år siden astronomene først definerte dette systemet, og siden den gang har vårjevndøgnet flyttet seg inn i stjernebildet Fiskene. Om 600 år vil det ligge i stjernebildet Vannmannen. Derfor er stjernetegnene forskjøvet i forhold til stjernebildene.

Det at vårjevndøgnet forskyves i forhold til stjernebildene, skyldes noe som kalles jordens presesjon. Det vil si at helningen på aksen jorden roterer rundt, ikke er konstant. Aksen beveger seg langsomt rundt, omtrent som en snurrebass.

Derfor flytter himmelens ekvator seg rundt på himmelhvelvingen, og skjæringspunktet med ekliptikken flytter seg også. Det tar i alt 25 800 år før aksen heller i samme retning igjen, og dermed er vårjevndøgn tilbake der den startet.

Hva med det 13. stjernetegnet?

Uoverensstemmelsen mellom stjernetegn og stjernebilder bringer oss tilbake til Nicolais andre spørsmål, om stjernebildet Slangebæreren, og som noen mener skal innlemmes i astrologien som det 13. stjernetegnet.

Det at jordens akse endrer seg, gjør at ekliptikken har flyttet seg. Det innebærer at solens bane, sett fra jorden, nå også passerer gjennom stjernebildet Slangebæreren.

– Slik helningen er nå, passerer ekliptikken det trettende stjernebildet. Det har den ikke alltid gjort, og det vil den heller ikke alltid gjøre. Det er litt klarere med de andre, sier Anja C. Andersen.

Men som nevnt følger ikke stjernetegnene i den vestlige astrologien de faktiske stjernebildene bak solen. Astrologene holder fast i den opprinnelige definisjonen av dyrekretsens tolv stjernetegn, selv om artikler om det «nye stjernetegnet» dukker opp i media med jevne mellomrom.

– Det er bare tull. Stjernetegnene er per definisjon 12 stykker med 30 grader hver. Det er ikke noe å diskutere, sier Per Kjærgaard Rasmussen.

Det finnes imidlertid mange astrologiske tradisjoner og retninger som bruker forskjellige systemer. Noen er mer opptatt av hvordan himmellegemene i praksis står i forhold til stjernebildene.

– Noen astrologer er veldig oppmerksomme på det. Andre bruker tabeller som kanskje virker litt foreldet, sier Anja C. Andersen.

Dype røtter i historien

Mange leser likevel horoskopet sitt og tror at himmellegemene på en eller andre måte kan påvirke livet, selv om mange astrologiske systemer ikke stemmer med stjernehimmelen.

Tolkning av stjernenes betydning har dype historiske røtter.

– Vi vet at astrologien har eksistert like lenge som vi har hatt skriftlige kilder. Jeg tror astrologien er like gammel som mennesket selv, sier Andersen.

– Når folk sitter rundt leirbålet og ser opp på nattehimmelen kveld etter kveld, legger de merke til at noen av stjernene oppfører seg annerledes. Det er noen stjerner som vandrer rundt på himmelen, og de kalles planeter. Det betyr vandrende stjerner. Solen og månen har naturligvis en helt spesiell betydning i alle kulturer. Selv i dag blir man fascinert av måneformørkelse, solformørkelse og fullmåne. 

Folk har svært lenge kjent til at himmellegemene beveget seg i et spesielt mønster. Siden Solsystemet er formet som en skive, er det ikke bare solen som følger ekliptikken. Også månen og alle planetene vandrer rundt i dyrekretsens tolv stjernebilder, sett fra jorden.

– Derfor er det ikke så rart at de 12 stjernebildene i dyrekretsen var mer interessante enn de 76 andre. Folk brukte dem som en kalender, for eksempel for å holde orden på når man skulle høste og når man skulle så. Folk mente himmelen var guddommelig, og den troen har vart lenge, sier Andersen.

Astrologiske systemer stammer fra Babylon

De første astrologiske systemene oppsto for mer enn 1000 år før vår tidsregning, i Babylonia, som var en supermakt i det som i dag er Irak.

– Man har noen tidlige horoskop som er veldig fragmentariske. De sier bare noe om at Venus eller Jupiter står et bestemt sted, og det er dårlige nyheter for en eller annen. Det er ikke de avanserte systemene vi kjenner i dag, forteller Per Kjærgaard Rasmussen.

Senere ble astrologien videreutviklet i det gamle Hellas, og den fant sin form i den nordegyptiske byen Alexandria.

Horoskopet ble skapt som et bilde på den orden og det kaoset som hersket på fødselstidspunktet. Tolkningen tok utgangspunkt i Pythagoras’ tallære: Oddetall var maskuline og sterke, mens partallene var feminine og svake. Så når to planeter sto 180 grader fra hverandre og altså delte sirkelen i to deler, var det problematisk. En avstand mellom planeter på 120 grader – altså en sirkel delt i tre – ble tolket positivt.

– Dette har blitt videreutviklet gjennom arabisk innflytelse og senere utvikling i Vesten, hvor den psykologiske dimensjonen kom til 1970-tallet og 1980-tallet. Tidligere ble astrologien brukt til å gi mer håndfaste, skjebneaktige varsler – altså at noe vil skje på et bestemt tidspunkt, eller at det nå er et godt tidspunkt å søke jobb. I dag er det mer psykologiske begreper som blir brukt. Et eksempel er at noen på et bestemt tidspunkt er mer åpne for endringer i yrkeslivet eller kjærlighetslivet, sier Per Kjærgaard Rasmussen.

Kongens horoskop

Hvis Per Kjærgaard Rasmussen og Anja C. Andersen hadde levd for 400 år tidligere, ville de nok vært astrologer snarere enn astronomer. På slutten av 1500-tallet var den kjente danske astronomen Tycho Brahe ansatt som hoffastrolog og sørget blant annet for horoskopet til Christian IV.

– På Tycho Brahes tid var det helt legitimt å være astrolog. Brahe mente det var åpenbart at vi har en kosmisk tilknytning, fordi vi er laget av de samme elementene som himmelen. Det var først med rasjonalismen og lovene til Kepler og Newton at forskerne begynte å se verden som noe helt mekanisk, sier Rasmussen.

I takt med at vitenskapsfolk gjorde nye oppdagelser innen fysikk, biologi og astronomi, forsvant troen på astrologi som en virkelig vitenskap.

– Med den naturvitenskapen vi har i dag, kan det ikke stemme at planetene har en innflytelse. Da må vi begynne å snakke om andre dimensjoner eller kvantefelt og jeg vet ikke hva, sier Rasmussen.

Ingen beviser for at astrologi virker

Siden astrologer har forskjellige tolkninger av samme horoskop, og forutsigelsene ofte er flertydige, er det vanskelig å påvise at de tar feil.

Falsifiserbarhet er i filosofen Karl Poppers vitenskapsteori et kriterium for vitenskapelighet, og det er en av årsakene til at astrologi betraktes som pseudovitenskap. Det finnes heller ingenting som tyder på at himmellegemenes posisjon i forhold til stjernebildene kan påvirke folk her på jorden.

Den franske astrologen Michel Gauquelin fant i 1955 en statistisk signifikant sammenheng mellom posisjonen til Mars og fødselsdatoen til toppidrettsfolk. Men andre forskere har ikke klart å finne den såkalte Mars-effekten, og mange mener Michel Gauquelin jukset med dataene sine.

Den amerikanske fysikeren Shawn Carlson utga i 1985 en artikkel i tidsskriftet Nature om en kontrollert studie av horoskoper for karaktertrekk. Konklusjonen var at det fungerte like godt å kaste terning.

Likevel har ikke Per Kjærgaard Rasmussen det travelt med å bekjempe astrologien.

– Hvis folk mener det er nyttig å ta en prat med en astrolog – så er det greit for meg. Folk må ha lov til å tro på hva de vil. Ingen skal brennes på bålet fordi de tror på astrologi, sier astronomen.

Referanser:

Philippe Zarka: Astronomy and astrology. Proceedings of the International Astronomical Union, 2011. DOI: http://dx.doi.org/10.1017/S1743921311002602.

Shawn Carlson: A double-blind test of astrology. Nature, 1985. doi:10.1038/318419a0. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.