Annonse
I Stockholm blir rom og rumenere som lever på gata generelt bedre behandlet enn de blir i Oslo, i følge en ny undersøkelse. Likevel er det flere som sier at de ønsker å komme tilbake til Oslo enn til Stockholm. (Foto: Stein J Bjørge, scanpix)

Romfolk vil tilbake til Oslo tross slag og spark

Mange hjemløse rom og rumenere som bor på gata i Oslo opplever å bli spyttet på, slått og sparket. Likevel er det mange som trives her og vil tilbake hit.

Publisert

Etter at Fafo la fram sin rapport om hjemløse rumenere og rom i de tre skandinaviske hovedstedene, har det vært flere medieoppslag om at folk i Oslo behandler denne gruppen dårlig.

Over halvparten av de hjemløse hevder at de har blitt trakassert på gata, ifølge undersøkelsen.

Men dette er bare en del av bildet, mener Guri Tyldum. Hun en av forfatterne av rapporten ”Når fattigdom møter overflod”. Dette er stor undersøkelse av rumenske immigranter som lever på gata i Skandinavia.

– Mange legger også stor vekt på at de blir behandlet så vennlig her i Norge. De trives her fordi de opplever at mange behandler dem med respekt, sammenliknet med der de kommer fra.

Rusmisbrukerne trakasserer mest

Rusmisbrukerne er de som i størst grad trakasserer romfolkene i Oslo, viser undersøkelsen.

Konkurranse om tiggerplasser og om magasinsalg på gata kan være noe av årsaken til at konfliktnivået er så høyt i Oslo, tror forskerne.

Også norske vektere plager immigrantene mye, ifølge intervjuer.

Færre vil tilbake til Stockholm

En betydelig andel av de 1269 personer som er intervjuet sier at de vil komme tilbake til Oslo igjen, til tross for at mange har opplevd ubehageligheter.

Fafo-forskerne Guri Tyldum (t.v), Anne Britt Juve og Jon Horgen Friberg har funnet store forskjeller på hvilke grupper av rom og rumenere som kommer og lever på gata i Oslo, Stockholm og København. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

De som har hatt gode opplevelser med skandinaver, er generelt mer tilbøyelig til å vende tilbake igjen. Men det å ha opplevd å bli dårlig behandlet betyr ingenting for om folk kommer tilbake eller ikke, forteller forskerne.

I Stockholm sier et mindretall at de vil tilbake til Sverige.

Dette kan virke som et paradoks. Her oppgir de hjemløse at de stort sett får være i fred for politiet og andre. Stockholm har ikke tiggerforbud som i København og byen har ikke soveforbud på gata som både Oslo og København har.

Tjener minst i Sverige

Forskerne synes det er vanskelig å si hvorfor flere vil tilbake til Norge enn Sverige.

Hvor mye penger de tjener mens de er her, har nok mye å si, mener Jon Horgen Friberg, en av forfatterne av rapporten.

Det er de som tjener mest som i størst grad ønsker å komme tilbake etter et opphold i Romania.

Det er betydelige forskjeller på inntjeningen i de tre byene. Mens gatearbeiderne kan tjene opp under 200 kroner i Oslo i løpet av dagen, er inntjeningsmuligheten mye mindre i Stockholm. Mest penger klarer de å skaffe i København.

– I tillegg er denne type migrasjon er et nyere fenomen i Stockholm. Når det etableres en ny migrasjonskanal, er det mange som klarer seg og noen som gir opp. Dette har ikke satt seg helt i Stockholm ennå, tror Friberg.

Svært forskjellige grupper

De skandinaviske hovedstedene er ganske like. Likevel er det stor forskjell på hvilke grupper som kommer fra Romania til Oslo, Stockholm og København.

Stockholm og København ligger på hver sin ende av skalaen med helt forskjellige grupper. Oslo har elementer fra begge gruppene.

Til Stockholm kommer det hovedsakelig romfolk, og mange av dem er ekstremt ressurssvake. Ni av ti har aldri gått på skole eller har formell jobberfaring. Mange er analfabeter. De kommer ofte som par eller i tette familiegrupper fra landsbygda i Romania.

Mer gatesmarte i København

I København er den en mye mer etnisk blandet befolkning av etniske rumenere eller romfolk. De reiser i små grupper og er fortrinnsvis unge menn. De har gjennomgående mer skole og kan lese og skrive. Mange har noe jobberfaring fra Romania eller Sør-Europa. Flere har vært tomatslaver i Italia fram til de afrikanske båtflyktningene kom og de ble skviset ut av dette markedet.

De framstår som mer gatesmarte og tøffe, sier Friberg.

– En ung mann fortalte meg at du kan tjene gode penger i København om du kan løpe fort, fordi politiet ofte er ute etter deg. Det er derfor ikke noe sted for gamle damer, mente han.

København har både et soveforbud på gata og et tiggeforbud. I tillegg er politimetoden her mer hardhendte enn i de andre hovedstedene,  ifølge de hjemløse.

Mer kriminalitet i Danmark

Rumenere og rom i København har en mye større kobling til det københavnske rusmiljøet enn de har i de to andre byene. De lever også i større grad av kriminalitet. Og de lever mindre synlig i gatebildet enn i Oslo og Stockholm.

I Stockholm bor og sover de på gata og oppgir at de lever utelukkende av tigging og flaskeinnsamling. I fjor sommer snublet nærmest stockholmere i hjemløse.

I Oslo har vi en mer sammensatt gruppe.

Bakgrunnen til mange av de vi ser på gata i Oslo likner mye på de som kommer til Stockholm. De er svært ressurssvake. Bare tre av ti romkvinner i Oslo kan lese og skrive.

Vi har også hatt en del kriminelle grupper fra Romania. En av dem har holdt til i Vaterlandsparken i Oslo under forskernes feltarbeid. De spesialiserte seg på å smugle piller fra Romania som de solgte til norske narkomane.

– Mye tyder på at de forsvant etter en aksjon mot gatesalg av narkotika, mener Anne Britt Juve, den tredje forfatteren av rapporten.

En dag i Marias liv

I Oslo er det tillatt å tigge, men ikke å sove på gata. Det gjør at mange bruker mye tid på å gjemme seg for politiet om natta.

Maria er en romkvinne i 40-årene. Hun kom til Norge sammen med mannen sin i 2006. Siden den gang har hun stort sett bodd i skogen et sted utenfor Oslo. Her har de bygd seg et ”slott”, forteller hun til Guri Tyldum. Hun beskriver en strabasiøs hverdag.

Maria bruker én time for å gå til t-banen og én time for å komme hjem igjen på kvelden fordi det er soveforbud i Oslo.

Klokken 08.15 møter hun vennene sine på Jernbanetorget. Der møtes de for å ta en kopp kaffe sammen før de begynner å tigge.

Varm mat og mattilbereding er noe de sjelden tar sjansen på i skogen. Hvis de bruker primus eller bål, kan soveplassen deres bli avslørt.

Stadig oftere mener Maria at hun og de andre romkvinnene, som skiller seg spesielt ut med sine store skjørt, blir nektet å komme inn i kiosker. Da får hun ikke kjøpt seg denne ene kaffekoppen, som oftest det eneste varme hun får i kroppen i løpet av dagen.

Referanse: 

Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg, Guri Tyldum and Huafeng Zhang: When poverty meets affluence, Fafo-rapport 2015

Powered by Labrador CMS