Saken er produsert og finansiert av NOVA - Les mer

Tiggerne har bakgrunn som arbeidsinnvandrere

Overraskende mange av de utenlandske tiggerne har forsøkt seg som arbeidsinnvandrere før de kom til Norge.

10.5 2014 05:00


- De aller fleste tiggerne jeg har intervjuet forteller at de ønsker seg en jobb, men at det er vanskelig når de verken kan språket eller har de nødvendige kvalifikasjonene, sier forsker Ada I. Engebrigtsen.

- Den hjelpen frivillige organisasjoner og enkeltpersoner gir til utenlandske personer som tigger på norske gater, er imponerende, forteller NOVA-forsker Ada I. Engebrigtsen.

Hun har i samarbeid med Kirkens Bymisjon og et ressurssenter i Romania kartlagt situasjonen for utenlandske personer som tigger i Norge. 

Kartleggingen har også tatt for seg i hvilken grad denne gruppen er i kontakt med offentlige og private organisasjoner, og i hvilken grad de benytter seg av tjenestene deres. Forskerne har også sett nærmere på tiggernes situasjon i Romania.

Mangler lovlige steder å sove

Kartleggingen viser at det er innsatsen fra frivillige organisasjoner, kirken, initiativ fra privatpersoner og grupper rundt om i landet som sørger for et minimum av velferd til gruppen av tilreisende tiggere.

De private tjenestene omfatter en hel rekke tilbud, som dusj, matservering, overnatting og rådgivning, og de blir flittig benyttet.

Ifølge forskerne er mangelen på steder å overnatte den største utfordringen. Når akuttovernattingsplassene er fylt opp, er det ingen lovlige steder å sove eller å slå leir.

Mellom 700 og 1500 tiggere

Utvidelsen av EU i 2007 åpnet for at statsborgere fra de nye EU-landene har fått adgang til å reise til Norge som en del av EØS-avtalen. Siden den gang har Norge opplevd en økning i antallet utenlandske tiggere.

Basert på egne vurderinger og opplysninger fra offentlige og private aktører i feltet, anslår forskerne at det befinner seg mellom 500–1000 utenlandske personer som tigger i Oslo. I Norge som helhet er anslaget at det til enhver tid befinner seg mellom 700–1500 tiggere avhengig av sesong – i gjennomsnitt rundt 1000 personer.

Stort sprik i folks holdninger

Det er ifølge forskerne særlig to sider som er framtredende ved situasjonen til utenlandske tiggere.

For det første den materielle nøden de lever under – også i Norge. For det andre de motstridende holdningene som majoritetsbefolkningen har til dem.

– Jeg opplever at det er et stort sprik i folks holdninger til denne gruppen. På den ene siden finnes svært negative oppfatninger – både i det offentlige og blant privatpersoner. På den andre siden finner vi mange positive mennesker som engasjerer seg for å bedre situasjonen deres, forteller Engebrigtsen.


- Jeg opplever at det er et stort sprik i folks holdninger til denne gruppen, sier Ada Engebrigtsen, forsker NOVA/HiOA

Historie som arbeidsinnvandrere

Noe overraskende finner Engebrigtsen at de fleste, både kvinner og menn, har en historie som arbeidsinnvandrere.

Det dreide seg om ulike typer ufaglært lønnsarbeid i hovedsak i Sør-Europa, og som oftest svart arbeid.

– De aller fleste vi har intervjuet, forteller at deres høyeste ønske er å få seg en jobb, men at det er vanskelig når de verken kan språket eller har de nødvendige kvalifikasjonene, forklarer hun.

Slik forskerne ser det, er ønskene om arbeid reelle, og tigging er en nødstrategi for de fleste.

Kampen om hjelpetilbud er hard

I tillegg til de fattige tilreisende som tigger, kommer det også flere andre fattige fra EØS-land til Norge.

De tigger ikke, men de har samme behov og benytter seg at de samme hjelpetilbudene.

– Når vi da samtidig ser at det skjæres ned på de statlig finansiert hjelpetilbudene, ligger det i kortene at kampen om hjelp er i ferd med å tilspisse seg, fastslår Engebrigtsen.

Mor, barn og bestemor

De aller fleste utenlandske personene som tigger i Norge, og i de fleste europeiske land, er fra Romania. De har sitt utspring fra den delen av befolkningen som omtales som, eller kaller seg, țigani.

En stor andel av disse tilhører rombefolkningen, mens andre stammer fra andre liknende minoriteter, og noen er etniske rumenere. De utgjør mellom tre og ti prosent av befolkningen i Romania.

Det dreier seg om fattige som ikke får seg jobb og inntekt i eget land, og som tvinges til å søke lykken langt hjemmefra.

– Disse gruppene er blant de mest sårbare befolkningene i Europa, og blir utestengt og stigmatisert i sitt hjemland, forteller Engebrigtsen

Forskerne finner at det i hovedsak er kvinner og mødre og oftest bestemødre som tigger på norske gater.

Lite kontakt med det offentlige

Kartleggingen viser videre at utenlandske personer som tigger i Norge, i liten grad er i kontakt med offentlige instanser.

Unntaket er politiet og i noen få tilfeller barnevernet.

Oslopolitiet rapporterer at en del av dem som kommer for å tigge, eller under påskudd av å skulle tigge, begår vinningskriminalitet i Norge. Omfanget her er imidlertid noe uklart. Det er også uklart hvem som står bak denne kriminaliteten: Om det er de som tigger, om det er folk i deres krets, eller om det er rumenere fra andre grupper.

– Vår kartlegging viser at det først og fremst er i Oslo, der det er mange i gruppen utenlandske personer som tigger, hvor politiet opplever at kriminalitet er et stort problem, påpeker Engebrigtsen.

- Menneskehandel et økende problem

Når det gjelder menneskehandel, har det både i Norge og Romania blitt dømt personer og grupper i forbindelse med tigging. Forskerne peker imidlertid på at omfanget er usikkert, og at det er gråsoner mellom frivillighet og tvang og mellom utnyttelse og samarbeid. Dette gjør mistanker vanskelige å etterforske og å prøve ut juridisk.

– Rapporter fra Romania kan imidlertid tyde på at menneskehandel for tigging er et økende problem, og noe vi må ha et sterkere forskningsfokus på i tiden som kommer, understreker Engebrigtsen.

Referanse

Engebrigtsen, Ada I., m.fl.: Kartlegging av situasjonen til utenlandske personer som tigger, NOVA: Rapport 7/2014. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet & dataene

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Kartleggingen er basert på nesten 80 intervjuer og noe feltbesøk med observasjon på gata og i frivillige tiltak.

Forskerne har intervjuet offentlig ansatte i barnevern, NAV, helseinstitusjoner og i politiet om deres erfaring med utenlandske personer som tigger i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Videre har de intervjuet ansatte i de frivillige organisasjonene og privatpersoner som har engasjert seg for denne gruppen.

Kartleggingen ble gjennomført mellom oktober 2013 og april 2014.

Emneord