Her skytes Falcon 9-raketten opp den 18.august. Det første stadiet i denne raketten ble gjenbrukt for sjette gang i dette oppdraget.
Her skytes Falcon 9-raketten opp den 18.august. Det første stadiet i denne raketten ble gjenbrukt for sjette gang i dette oppdraget.

SpaceX bruker resirkulert rakett til å sende opp satellitter til sitt globale internett-prosjekt

Den siste oppskytningen leverte over 50 små satellitter som skal bidra til det verdensomspennende internett-nettverket.

Publisert

Det er lenge siden SpaceX viste at det gikk an å gjenbruke raketter. Dette har lenge vært målet for Elon Musks romfartsselskap - av den enkle grunnen at det reduserer kostnader og gjør tilgangen til rommet enklere.

Men ingeniøroppgaven er alt annet enn enkel. Selskapet landet sin første rakett i desember 2015, og siden den gang har selskapet gjennomført 51 landinger med Falcon 9-raketter, ifølge SpaceX selv.

Det er ikke snakk om hele raketten, men det nederste stadiet. Denne delen av raketten fører lasten og resten av raketten opp til en høyde på rundt 80 kilometer, kobles fra, og kan dermed lande selv.

Selv om dette er mer kostnadseffektivt, har det noen ulemper. Raketten må bære med seg nok brensel til å kunne lande, noe som blant annet gir en høyere oppskytningsvekt. Opprinnelig var planen at også det andre stadiet til Falcon 9-raketten også skulle være gjenbrukbart, men dette ble skrinlagt i 2018, ifølge Engadget.

Men i august 2020 gjenbrukte altså SpaceX et Falcon 9-førstestadie for sjette gang. Raketten landet på et av selskapets skip i Atlanterhavet den 18. august.

For de mest interesserte, er det snakk om raketten med serienummer B1049 som gjennomførte ferden, ifølge denne oversikten på Wikipedia.

Den ble skutt opp for første gang i september 2018, og de fire siste oppskytningene har gått med til å levere satellitter til et av Elon Musks virkelig store prosjekter: Starlink.

Internett overalt?

Prosjektet ble først kunngjort i 2015, ifølge Space.com. Siden den gang har det fått navnet Starlink, og selskapet har fått godkjenning til å sette over 12 000 satellitter i bane rundt jorden. SpaceX har til og med søkt om å kunne sende opp 30 000 satellitter til på et senere tidspunkt, ifølge bransjenettstedet Spacenews.

Det er så mange satellitter fordi de skal kunne gi høyhastighets-internett til nesten hele landjorda, via verdensrommet. Satellittene danner et eget nettverk mellom seg, og skal sammen kunne dekke hele jorden.

Brukerne kobler seg på med en egen antenne, som ligner på en «UFO på pinne», som Elon Musk skal ha kalt det, ifølge teknologinettstedet The Verge.

Antennen skal ha egne motorer som automatisk finner de best egnede satellittene til enhver tid.

Det gjenstår å se hvordan systemet kommer til å fungere i daglig drift, men det har altså potensialet til å levere internett til milliarder av mennesker uten bruk av kabler.

Bildet viser mange Starlink-satellitter i en stabel, slik de blir levert opp i bane.
Bildet viser mange Starlink-satellitter i en stabel, slik de blir levert opp i bane.

Og testingen er allerede i gang. En åpen beta-test av systemet skal begynne senere i 2020 i Nord-USA og Canada, ifølge nettstedet Techcruch.

Til nå har SpaceX allerede satt over 600 starlink-satellitter i bane rundt jorden, men siden de har fått godkjent 12 000 satellitter i systemet, er dette bare starten.

Og hvis du synes 12 000 høres mye ut, er det helt riktig. Ifølge organisajonen Union of Concerned Scientists er det rundt 2600 aktive satellitter i bane rundt jorden akkurat nå. Det er mye mer hvis du legger til utdaterte satellitter eller annet romsøppel.

Dermed vil antallet øke dramatisk etterhvert som SpaceX forsyner Starlink med nye satellitter.

Dette kan potensielt skape problemer med både romsøppel og astronomi.

Mørk farge

Satellittene veier rundt 260 kg hver, og de skytes opp i samlinger på rundt 60 av gangen, ifølge Space.com. De går i bane rundt 550 kilometer over bakken.

Flere astronomer er bekymret over hva så mange satellitter vil bety for nattehimmelen her på jorden. Satellittene kan reflektere lys tilbake mot jorden, og dermed forstyrre optiske teleskoper her på jorda.

SpaceX jobber med flere mulige alternativer som skal redusere dette problemet. Dette inkluderer blant annet å male spesielt reflekterende paneler med mørk farge, eller skyggelapper som skal hindre refleksjoner, ifølge Space.com.

Samtidig vil alle disse satellittene potensielt føre til massevis av romsøppel. SpaceX har en egen plan for hva som skal skje med disse satellittene når de har nådd enden av sitt liv.

Satellittene har et eget framdriftssystem, en såkalt ionemotor. Dette kan brukes til manøvrering, men også til å gi satellitten en dytt ned mot jorden når det er på tide å skrote satellitten. Etterhvert vil mesteparten av satellitten brenne opp i atmosfæren.

I 2019 rapporterte Forbes at rundt 5 prosent av de daværende Starlink-satellittene i bane hadde sluttet å fungere. Da hadde de 60 satellitter i bane, og selskapet fikk ikke kontakt med tre av dem.

Disse satellittene ble dermed overlatt til seg selv, og vil brenne opp i jordens atmosfære i løpet av ett til fem år, ifølge magasinet. Dette vil skje med alle satellittene som av en eller annen grunn slutter å fungere, ifølge Starlink selv.

Dermed er det bare å vente på hvor dette Starlink-prosjektet er på vei. Selskapet skal ha over 1500 satellitter i bane fram mot 2022, ifølge Wikipedia.