Asteroiden Bennu er egentlig ikke spesiell i den store sammenhengen. Den er en haug av grus og stein som holdes sammen mens den suser rundt i en bane rundt solen.

I vitenskapelige artikler kalles den for en rubble pile. Dette kan løst oversettes som grushaug.

Den er klassifisert som en asteroide i nærheten av jorda, og den er bare en av utallige små og store ting som surrer rundt i solsystemet. I skrivende stund vet forskerne om nesten en million forskjellige asteroider, men det er mange flere der ute.

Har blitt studert i flere år

Og Bennu er en av dem. Men Bennu har blitt grundig studert i flere år. Sonden Osiris-Rex har vært i nærheten av asteroiden siden desember 2018 og har som sitt viktigste mål å ta en prøve av overflaten som skal sendes tilbake til jorden.

Den skal ned til overflaten med en arm, plukke opp en liten prøve, og løfte opp fra overflaten igjen.

Sonden har også en lidar om bord. Dette er et instrument som kan skanne overflaten med laser, for så å bygge opp et svært detaljert høydekart over asteroiden. Instrumentet er sensitivt nok til å få med seg detaljer ned til rundt 20 centimeter, ifølge forskningsartikkelen, som er publisert i tidsskriftet Science Advances.

Grushaugen

Selve Bennu er haug som er over 500 meter bred og høy. Formen sammenlignes ofte med en snurrebass.

En såpass liten asteroide har en ekstremt svak tyngdekraft sammenlignet med hva vi kjenner her på jorden.

Ifølge NASA har Bennu en tyngdekraft på bare noen milliondeler av jorden, og du trenger ikke bevege deg raskere enn en halv kilometer i timen for å unnslippe overflaten. Da holder det med et lite hopp.

På jorden må du opp i over 40.000 kilometer i timen for å komme ut i rommet.

Den nye undersøkelsen viser en av Bennus særegne karakteristikker, nemlig at nord og sør-siden er ganske forskjellige. Den sørlige havkula er glattere og har færre store steiner enn den nordlige halvkulen.

Forskerne tror dette henger sammen med at Bennu ble revet løs fra en større asteroide for mange hundre millioner år siden. Da kunne denne asymmetrien oppstå, og lite har endret seg siden den gang.

Men selve asteroiden er mye mer ruglete og steinete enn forskerne trodde på forhånd. Sonden var i utgangspunktet laget for større, åpne områder, men det viste seg at disse ikke eksisterte.

Dette kan by på problemer når sonden skal dukke ned til overflaten. I 2019 skrev forskning.no at dette kunne sette hele oppdraget i fare.

Men nå skal altså NASA prøve å ta en prøve av denne asteroiden.

Dykke ned til overflaten

NASA mener at de har funnet et egnet sted, og manøveren skal skje 20. oktober.

Sonden er laget for å ta en prøve av finkornet støv, og NASA har funnet et litt mer åpent område på den nordlige halvkule. Dette området er bare 16 meter i diameter, og det er store kampesteiner på alle sider. Sonden er egentlig designet for å ta prøver fra områder som er rundt 50 meter i diameter.

Selve operasjonen er automatisert, og sonden skal selv avbryte hvis den merker at den er på vei til noe farlig. Osiris-Rex er såpass langt unna jorden at det tar over 18 minutter for radiosignaler å reise fram og tilbake, noe som gjør det umulig å fjernstyre en manøver som trenger raske reaksjoner, ifølge NASA.

Denne prøven skal tas med tilbake til jorden i 2023.

Dermed er det bare å vente spent på resultatet som kommer 20. oktober.

Referanse:

Daly mfl: Hemispherical differences in the shape and topography of asteroid (101955) Bennu. Sci Adv, 2020. DOI: 10.1126/sciadv.abd3649 . Sammendrag