Våre liv her på jordoverflaten er heldigvis svært beskyttet for rommet på utsiden. Jorden har blant annet en atmosfære og et magnetfelt som stopper stråling og ladede partikler fra å herje med våre sårbare kropper.

Relativt mye av visse typer stråling over tid kan blant annet føre til høyere risiko for kreft, problemer med indre organer og andre helseplager.

Såkalt ioniserende stråling kan slå i stykker DNA og ta livet av celler, men det meste av denne strålingen som finnes utenfor atmosfæren når altså ikke oss.

Men når vi beveger oss ut av vår beskyttende boble, må man håndtere denne strålingen som kroppen blir utsatt for. Astronautene som oppholder seg på den internasjonale romstasjonen er fortsatt delvis beskyttet fra den farlige strålingen, men de får langt høyere doser enn det vi gjør her nede på landjorda. Les mer om helseeffektene av dette på forskning.no, i denne saken om NASAs astronaut-tvillinger.

Månen er mye lengre unna jordens beskyttende kappe enn romstasjonen, og astronautene som reiser dit eller oppholder seg der er mer eksponert for farlig stråling fra for eksempel sola eller kosmisk stråling.

En ny kinesisk og tysk studie mener å gi det mest nøyaktige anslaget til nå på hvor mye stråling månefarere blir utsatt for. Og det er sannsynligvis langt mer enn astronautene på romstasjonen, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Science Advances.

Stråling i kroppen

Målingene som ligger under denne forskningen kommer fra den kinesiske sonden Chang'E 4, som landet på månen i 2019.

Den hadde med seg et instrument spesielt laget for å måle strålingsdose, som kan brukes til å anslå hvor mye en astronaut på månen vil ta opp.

Farlig stråling kan måles på flere forskjellige måter, og her bruker de enheten Sievert. Det handler om negative helseeffekter i kroppen på grunn av stråling over tid.

Alle blir utsatt for litt radioaktivitet hver dag, fra blant annet bakken og maten vi spiser. For eksempel utsettes en vanlig person på jorda for rundt 3,6 milliSievert (tusendel av en sievert) i året, ifølge PBS. Dette er helt trygt.

En akutt dødelig dose er svært mye høyere enn dette. Flere tusen milliSievert over svært kort tid må til for å forårsake uopprettelig skade, og personen vil sannsynligvis dø i løpet av relativt kort tid. Astronauter utsettes for ekstremt mye mindre enn dette, for eksempel over 80 milliSievert i løpet av seks måneder på den Internasjonale romstasjonen, ifølge NASA.

Men mer stråling fører med seg større risiko for forskjellige helseplager. Ifølge den kinesiske studien vil astronauter på månen bli utsatt for rundt 1,4 milliSievert om dagen.

Det vil si at tre dager på månens overflate tilsvarer mer enn en årsdose av stråling her på jorda.

Til sammenligning blir astronautene på ISS utsatt for rundt 0,5 millisievert hver dag.

Sola og stråling

Mens disse målingene ble tatt var sola inne i en svært rolig periode, kalt sol-minimumet. Sola går gjennom en elleve år lang syklus, hvor strålingsmengden varierer mye. Du kan lese mer om den nye solsyklusen, som begynte for ikke så lenge siden, på forskning.no.

Dermed mener forskerne at verdiene de har målt kan sees på som et slags minimum. Når solaktiviteten går opp, vil astronautene bli utsatt for mer stråling per dag.

Dette gjelder altså på overflaten. Astronauter som tilbringer lengre tid på månen, vil kanskje være bedre beskyttet i baser under bakken.

Det lengste oppholdet på månen ble gjort i 1972, da to av Apollo-astonautene tilbrakte nesten 75 timer på månens overflate, ifølge Space.com. Neil Armstrong og Buzz Aldrin tilbrakte litt over 21 og en halv time på overflaten etter den aller første månelandingen, ifølge NASA.

Selv om det har vært flere mennesker på månen, var tydeligvis ikke målemetodene NASA brukte gode nok til å få presise estimater på hvor mye stråling astronautene ble totalt utsatt for, ifølge denne studien fra 2012.

Referanse:

Zhang mfl: First measurements of the radiation dose on the lunar surface. Sci Adv 2020. DOI: 10.1126/sciadv.aaz1334 . Sammendrag

Les også

Russland og Kina vil bygge base på Månen