Utviklerne i Trondheim forteller at de har hatt franske interessenter på besøk som ønsker seg en autonom ferje til frakt av folk i Paris, under OL i 2024.

Nylig kontaktet også en byutvikler i Ottawa NTNU om det som foreløpig er en prototype som har kostet 6 millioner kroner å utvikle.

– Planleggeren i Ottawa har 300 millioner kroner til å bruke på bruer hvert år, sier professor Morten Breivik.

– Vi jobber nå med blant annet anti-kollisjonstesting. Den første modellen vi bygget var Milliampere 1 med 5 meter lengde. Prototypen vi har nå er Milliampere 2. Den er en milepæl i arbeidet. Denne ferja er 8 meter lang og frakter folk over kanalen i Trondheim, forklarer Breivik.

Nærmere realistisk

Breivik forteller at erfaringen fra Milliampere 2 gjør at forskerne kommer nærmere en autonom ferje som kan brukes.

– Prototypen har ikke bare teknologien, men vi får også inn det menneskelige aspektet. Vi forsker på hvordan mennesker får tillit til teknologien på Milliampere 2, sier han.

– Heldigvis har NTNU gitt penger til kommersialisering. Prosjektet er fremtidsrettet og kan gi nye arbeidsplasser som ikke finnes ennå.

Dette er bærekraftig. Dette handler om teknologi og tverrfaglighet, sier Breivik.

– Bruer for dyre

FNs mål for bærekraft er lagt til grunn i utviklingen av båten Milliampere 2.

– 90 prosent av verdens urbane områder ligger ved vann og flere flytter til disse områdene. Det trengs mer mikro-mobilitet. Bruer koster mer og er dyre å vedlikeholde. De lager større fotavtrykk med tanke på CO₂ hvis brua er av betong, sier han.

– Men kapasiteten til en bru vil vel være større enn en sånn autonom ferje?

– Byplanleggere tenker vanligvis bru, men nå får planleggere et nytt verktøy. Kanskje det ikke trengs bruer overalt. Bruer kan være et hinder for båttrafikk, svarer Breivik.

Han forklarer at autonom persontransport med båt vil bli mer fleksibelt enn bruer.

Prototypen testes nå ut til kryssing av kanalen i Trondheim, til og fra Ravnkloa midt i sentrum.

Overvåkes fra sentral

Autonome ferjer trenger å overvåkes av personell med ansvar for sikkerheten. Ved NTNU har forskerne et kontrollrom der operatøren simulerer å kommunisere med ferja på alle vis. Det forklarer leder for kontrollrommet, Ole Andreas Alsos.

– I storbyer som Amsterdam kan sånn mikro-mobilitet skje i et nettverk som tilfredsstiller behov for flyt i fraktingen av folk. Vi forsker på hvordan operatøren kan ta over og styre en autonom ferje ved behov, sier han.

Alsos og gruppen hans forsker på hvordan operatøren i en sånn sikkerhetssentral utfører oppgavene. For personell i en sentral skal kunne ta over og håndtere alle slags uønskede situasjoner som oppstår ombord eller rundt en autonom ferje. Til nå har flere sjøkapteiner fått prøve seg på å ta kontroll.

En operatør kan gripe inn hvis en passasjerer sier fra, eller hvis sensorer på ferja varsler behov for manuell styring. Operatøren kan også selv oppdage noe for så å ta over styringen. For operatøren kan se hva som foregår på og rund ferja på skjermene i kontrollrommet.

Mellom kontrollrommet og ferja kan man også kommunisere med direkte tale som via telefon.

Tanken er å kunne overvåke og ta hånd om flere fartøy fra et kontrollrom. Ferjene kan kanskje være i flere byer. Sammenliknet med tradisjonelle ferjer, kan langt færre årsverk operere flere autonome ferjer.

Idè etter kabelbruer

Egil Eide er prosjektlederen for Milliampere 2, og han som fikk idèen om en autonom ferje.

– Ideen kom etter tanken på gamle kabelferger. De er upartiske. Jeg begynte å tenke på en enklere trådløs versjon. Jeg visste at det finnes teknologi for autonomi og tenkte NTNU kunne bruke Trondheim som et levende laboratorium sånn som vi gjør nå, sier han.

– Jeg har selv en gammel båt liggende i kanalen. Derfor hadde jeg mer lyst til at flere båter kommer der i stedet for en bru. Det kjennes bra og fantastisk å ha kommet så langt. Innsatsen fra alle de andre dyktige folkene har gjort at vi har kommet så langt, fastslår Eide.

– Man må forstå hele systemet og ikke bare lage en teknisk dings.

Milliampere 2 har vist at autonome ferjer kan bli en del av byutviklingen. Denne teknologien kan bidra til mobilitet og dermed påvirke hvordan man tenker byutvikling, forklarer Eide.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også fra Transportøkonomisk institutt

Plutselige stopp og andre trafikanter er de største farene for selvkjørende busser