Mange må ha en god kopp kaffe innabords før de gyver løs på
jobb eller studier om morgenen. Et lite duftlys kan også øke trivselen i vintermørket.
Noen mener også at litt musikk på øret hjelper mens de løser dagens oppgaver.
Er du blant dem som har kjeftet på tenåringen for å spille musikk mens de gjør lekser? Da bør du tenke deg om en gang til.
Studien tyder på at musikk ikke svekker konsentrasjonen, snarere tvert om.
Amerikanske forskere ville teste om slike hverdagsgleder faktisk
kan skjerpe konsentrasjonen og hukommelsen vår.
Pannebånd og armbånd
Forskerne utstyrte forsøkspersonene med bærbare sensorer
rundt armen og pannen.
De skulle utføre kognitive tester mens de lyttet til
musikk eller drakk kaffe. Eller snuste på parfymer som de i utgangspunktet likte
lukten av.
Ville kaffe, musikk eller en sky av godlukt over skrivebordet skjerpe prestasjonen?
Testene skulle måle deltakernes konsentrasjon og hukommelse.
Deltakerne gjorde også de samme testene uten noen av stimulerende
stoffene.
Samtidig ble signaler registrert av armbånd som overvåker
huden og pannebånd som overvåker hjerneaktiviteten.
Arbeidsminnet ble skjerpet
Forskerne sjekket deltakernes arbeidsminne. Det vil si den
kortvarige hukommelsen du må ha for å fungere i en vanlig jobb.
Det gjorde de ved å presentere deltakerne for bilder og så lyd,
som de skulle si om stemte overens. Som for eksempel bilde av en sau og rett
etterpå et lydklipp med «bæ». De skulle også huske oppgaver som de ble gitt litt tidligere.
Deltakerne ble merkbart skjerpet av musikk og kaffe, ifølge
algoritmen.
Særlig ble hjerneaktiviteten som er typisk for maksimalt
skjerpet kognitiv prestasjon, økt.
Parfyme hadde også en moderat positiv effekt, men mindre enn musikk og kaffe.
Studien er publisert i tidsskriftet Nature Scientific Reports.
Musikk best ved mest krevende tester
Musikk ga størst forbedring i deltakernes prestasjoner,
fulgt av kaffe. Parfyme hadde også en viss effekt, men den var svakere.
Deltakerne presterte bedre særlig på den delen av testen hvor de skulle huske tidligere oppgaver.
Det tyder på at slike stimuli virker særlig når deltakerne må huske mye på en gang.
At musikk gjør oss mer effektive på jobb, er også vist i tidligere studier. Det fastslo en stor kunnskapsoppsummering fra 2019.
Forskerne har en teori om at musikk kanskje senker stresset som naturlig er knyttet til det å løse oppgaver på jobb eller i studier.
Slik virker båndene rent teknisk
Oppfinnelsen registrerer endringer i elektronisk aktivitet i huden, ved å måle hvor lett strøm ledes gjennom ledere.
Dette er det motsatte av resistans, og måles i Siemens eller Mno.
Denne elektroniske aktiviteten påvirkes av følelsesmessig stress, som ifølge forskerne er koblet til svetting.
Så ble hjerneaktiviteten fra data som samles inn fra sensorene analysert ved hjelp av en algoritme.
Sensorene er spesialutviklet av biomedisinsk ingeniør Rose Faghih, som er førsteamanuensis ved Tandoon School of Engineering, New York University. Teknologien kalles Mindwatch.
(Kilde: pressemelding fra NYU, Tandoon School of Engineering)
Musikk gjør hjernen påskrudd
Professor Geir Olve Skeive ved Griegakademiet har svaret.
– Musikk aktiviserer hjernen og gjør den «påskrudd», uttalte han til forskning.no i en artikkel om temaet i 2020.
Han jobber også ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Skeive har gitt ut boken Musikk og Hjernen, om hvordan musikk stimulerer og endrer hjernen.
– Musikk stimulerer belønningssystemet i hjernen, noe som gir oss en velværefølelse, sier Skeie.
– Den aktiviserer de hjerneområdene som også gir oss energi.
Hjelper på trening og på jobb
Dette gjelder på trening like mye som på hjemmekontoret. Mer energi gjør oss bedre rustet til å jobbe effektivt, ifølge Skeie.
Men det spiller en rolle hvilken musikk du velger.
– Det bør være musikk du liker, som ikke tar for mye oppmerksomhet og som kan ligge i bakgrunnen, uttalte musikkprofessoren til forskning.no.
Om du bør sette på klassisk musikk, tungmetall eller Bruce Springsteen, kommer både an på hvilken musikksmak du har, og hva du skal gjøre.
Om du vil være mer effektiv, eller mer kreativ.
Ulike musikktyper virket forskjellig
Forskerne testet tre former for musikk. Energisk og avslappende musikk, som var velkjent for deltakerne, samt nylaget KI-generert musikk.
KI står for kunstig intelligens.
Velkjent, energisk musikk førte til bedre prestasjoner, målt i reaksjonstid og antall riktige svar. Heftig musikk fungerte bedre enn rolig musikk. Dette er i tråd med tidligere studier med den samme teknologien.
Den KI-genererte musikken ga faktisk enda bedre prestasjoner.
Men forskerne understreker at det må mer forskning til for å bekrefte dette funnet.
KI-musikk basert på deltakernes smak
Forskerne understreker at musikksmak er veldig subjektiv.
Tidligere forskning har vist at musikk kan virke dempende på depressive symptomer og redusere stressnivåer. Det er også vist at musikk kan bedre utføringen av enkle kognitive oppgaver, og øke prestasjonene under eksamen.
I denne studien brukte forskerne nye KI-genererte låter basert på deltakernes subjektive smak.
Forskerne synes særlig kunstig fremstilt musikk er et interessant tema å forske videre på.
Den har potensial til å skreddersy låter for å oppnå ønskede mål, som avslapping, skjerpethet og konsentrasjon, mener de.
Unge deltakere
Studien er riktignok liten målt i antall deltakere. I det første forsøket deltok 17 deltakere og i det andre deltok 13 deltakere.
De ble rekruttert blant studenter ved universitetet.
Selv om stimuli hadde en skjerpende effekt på gruppenivå,
betyr ikke det at musikk fungerer som stimuli for alle, understreker forskerne.
Studien er
gjort av forskere ved Tandon School of Engineering, New York University.
Referanser:
H. F. Azgomi mf: Regulation of brain cognitive states through auditory, gustatory, and olfactory stimulation with wearable monitoring. Scientific Reports, 8. august 2023.
K. Landay mf: Whistle while you work? A review of the effects of music in the workplace. Human Resource Management Review, september, 2019.
