Døden kommer til Oslo

Nærmere bestemt kommer døden til de gamle universitetsbygningene i sentrum i helga. Et knippe på 16 forskjellige religionsvitere skal presentere sin kunnskap om temaet, mens mannen med ljåen lurer i kulissene. Det er åpent for alle - som tør.

Publisert

- Døden går liksom i kjernen på religionen. Det er et fenomen som er felles for alle mennesker, men som samtidig blir fullstendig forskjellig forstått, sier Dag Øistein Endsjø.

Han er doktorgradsstipendiat i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, og ansvarlig arrangør for dette symposiet. Han lover en spennende reise guidet av skandinaviske forskere, inn i de ulike forestillingene om døden. Selv skal han holde foredrag hvordan døden lukter vondt, mens de udødelige lukter godt.

Jesus lukter fantastisk

I tidlig kristendom refererte lukt direkte til hellighet. Lukten du utsondret kunne rett og slett fortelle hvor hellig du var.

- Lukt hadde sammenheng med død og dødelighet. Død og forråtnelse lukter vondt. Tidlige grekere konkluderte derfor med at det som varer evig lukter godt, forteller Endsjø. Mennesker som er udødelige lukter derfor supert.

- Som Kristus, han lukter fantastisk. Det samme gjelder de greske gudene, sier religionsviteren.

Å bruke parfyme var selvfølgelig forkastelig, fordi det var det samme som å skjule sin egentlige moralske status. Og demoner stinker, bare så det er sagt.

UFOer og avdøde mødre

Innleggsholderne ved symposiet kommer fra hele Skandinavia, og skal samles i et intimt, hyggelig og uformelt møte med døden. Auditoriet i Domus Biblioteca har plass til 100.

En av de mest kjente av innleggsholderne er dansken Mikael Rithstein, som skal snakke om UFO-religion. Andre bidrag handler om den meksikanske De Dødes Dag, hvor de døde feires med en festival.

Som tilhører kan du også få vite noe om hvorfor man drepte dyr på de romerske arenaene, eller om hvordan hinduister sikrer endelig frelse for sine avdøde mødre. Det skal også snakkes om hvor man kan finne de døde, om Olav Haraldssons død og om døden i India.

Talibanere og keltiske krigere

Svenske Gerd Petterson fra Göteborgs Universitet skal presentere en sammenligning av de antikke keltiske krigerne og talibanerne. Krig har blitt brukt ved flere anledninger for å oppnå politiske, økonomiske og religiøse mål, i tillegg til å opprettholde orden i samfunnet.

Petterson peker på at både de keltiske krigerne og talibanerne har eksklusive mannssamfunn, med en spesiell krigsopplæring hvor krig er en religiøs handling, nesten en plikt. De er ikke redde for døden. Å dø i strid er en heltedåd, og gir bedre kontakt med det guddommelige.

Spørsmålet om hvor de døde blir av skal også behandles. Pluss egyptiske faraoer, druider og gudinnen Inannas død for å oppnå kunnskap.

Hengt på en krok - klok?

Det siste skal Ulla Heli snakke om. Hun er Cand.philol i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, og medarrangør på symposiet.

- Dette handler om Mesopotamiske myter - om gudinnen i Inanna som reiser til dødsriket for å bli klok - jeg vil undersøke om det er en sammenheng mellom det å utfordre døden, og det å oppnå kunnskap om livets hemmelighet, sier Heli. Men hun er egentlig litt usikker på hvor klok Inanna virkelig blir.

- Hun blir jo drept og hengt på en krok, så det spørs, sier hun.

Heli håper tilhørerne lar seg forføre av de ulike vinklingene på døden, og mener det er viktig å få formidlet faget på en god måte. Men hun poengterer at symposiet slettes ikke har noen terapeutisk hensikt.

Kaos

Derimot er det hensikten at skandinaviske religionsforskere skal få en anledning til å møte hverandre - i tillegg til å vise utad hva som skjer i miljøet. Kaos er navnet på et norsk-dansk tidsskrift om religionsstudier, som hvert år arrangerer et slikt seminar. Hvert fjerde år er det Oslos tur.