Å hjelpe jødene med å flykte under andre verdenskrig var farlig. Derfor måtte hjelperne være anonyme, og å samarbeide anonymt krever tillit, forklarer professor Christian Bjørnskov.  (Foto: Mogens Margolinsky, Nationalmuseet Danmark)
Å hjelpe jødene med å flykte under andre verdenskrig var farlig. Derfor måtte hjelperne være anonyme, og å samarbeide anonymt krever tillit, forklarer professor Christian Bjørnskov. (Foto: Mogens Margolinsky, Nationalmuseet Danmark)

Derfor overlevde så mange danske jøder nazismen

Under okkupasjonen mistet under én prosent av den jødiske befolkningen i Danmark livet. I Polen ble ni av ti jøder drept, og dødstallene var høye også i Norge. En ny studie foreslår en forklaring på forskjellene.

Publisert

Så mange jøder mistet livet:

Bosnia: 71,4 prosent

Bulgaria: 0,0 prosent

Danmark: 0,8 prosent

Finland: 0,4 prosent

Frankrike: 22,1 prosent

Italia: 17,3 prosent

Latvia: 97,1 prosent

Norge: 44,8 prosent

Polen: 90 prosent

Tyskland: 24,4 prosent

Ukraina: 60 prosent

Østerrike: 35,2 prosent

Fakta

Sosial tillit er den tilliten vi har til andre mennesker selv om vi ikke kjenner dem.

De tallene på sosial tillit som er brukt i studien, er fra en studie hvor folk er spurt om de generelt stoler på andre mennesker. Tillitsgraden i hvert land er gjort om til prosent.

Tallene er fra 2011. Ifølge Christian Bjørnskov vet man at tillitsnivået er nokså stabilt over mange år, og derfor kan tallene gi et bilde av situasjonen under andre verdenskrig.

De tre nordiske landene har høyere nivåer av tillit enn noe annet sted i verden.

Kilde: Christian Bjørnskov

Under okkupasjonen mistet Danmark 0,8 prosent av den jødiske befolkningen. I Polen derimot mistet hele 90 prosent av jødene livet.

De enorme forskjellene blir belyst i en ny studie, som konkluderer med at land med høy tillit var de som hjalp jødene mest.

Blant de landene som særlig skiller seg positivt ut, er Danmark.

– Det er lettere å være et godt menneske i land med høy tillit. I prinsippet er vi ikke bedre mennesker i Danmark, men det er lettere å arbeide sammen om å hjelpe andre hvis man har tillit til hverandre, sier Christian Bjørnskov, som er professor i økonomi ved Aarhus Universitet.

I Norge ble imidlertid nærmere 45 prosent av jødene drept, men dette kan ha en annen forklaring.

Lettere å være anonym

I den nye studien har Christian Bjørnskov fokusert på 30 land som var okkupert under andre verdenskrig. Samlet sett overlevde bare 46 prosent av jødene i disse landene. Det er store forskjeller mellom de enkelte landene.

Bjørnskov mener den klart mest tungtveiende forklaringen er hvor stor tillit personer i de ulike landene har til hverandre. Tillit gjør det nemlig lettere å arbeide sammen, selv når det kan være farlig.

– Problemet med å hjelpe jødene skulle helst løses anonymt. Det var nødvendig å arbeide sammen med andre fremmede, og det krever tillit, sier Bjørnskov.

Hadde høy tillit

Sosial tillit er den tilliten vi har til andre mennesker selv om vi ikke kjenner dem.

De tallene på sosial tillit som er brukt i studien, er fra en studie hvor folk er spurt om de generelt stoler på andre mennesker. Tillitsgraden i hvert land er gjort om til prosent.

Tallene er fra 2011. Ifølge Christian Bjørnskov vet man at tillitsnivået er nokså stabilt over mange år, og derfor kan tallene gi et bilde av situasjonen under andre verdenskrig. De tre nordiske landene har høyere nivåer av tillit enn noe annet sted i verden.

Den sosiale tilliten i de 30 okkuperte landene varierer fra 11 prosent i Makedonia til hele 68 prosent i Danmark. 

Professor og tillitsforsker Gert Tinggaard Svendsen er enig:

– Mye tyder på at den danske tilliten har dype historiske røtter. Nivået i dag er nok ikke så ulikt fra tidligere. Vi kan imidlertid ikke bevise det, siden det ikke finnes tillitsmålinger fra andre verdenskrig, sier Svendsen. Han er professor ved institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet. Svendsen har ikke deltatt i den nye forskningen.

Christian Bjørnskov forklarer at også andre faktorer har spilt inn.

– Nazistenes raseoppfatning har også påvirket dette. Danmark var rasen beskrevet som arisk. Det bidro til at så mange jøder overlevde, forklarer Bjørnskov.

Sofie Lene Bak, som er forsker i moderne historie ved Københavns Universitet, mener sammenhengen mellom tillit og medmenneskelighet er interessant. Det kommer ikke som en overraskelse på henne:

– Tillit er viktig i redningssituasjoner. Det er allerede skrevet bøker hvor viktig nettverk er da jødene skulle reddes, sier Bak.

Mye høyere dødstall i Norge

Sofie Lene Bak er likevel skeptisk til å generalisere, siden landene er veldig forskjellige.

– Vi historikere er skeptiske til at slike ting fremstår som enkelt. Vi vekter mange faktorer opp mot hverandre, og i forskjellige land kan den enkelte faktoren være mer eller mindre viktig. Når man generaliserer og fokuserer mye på én faktor, kan vi få forklaringsproblemer, sier Bak.

For eksempel mistet Norge 44,8 prosent av sin jødiske befolkning. Bak forklarer det med Norge hadde et kollaborasjonsregime, slik at det lokale politiet fanget jødene.

Jødeforfølgelsen i Norge begynte også et år tidligere enn i Danmark, og da tok Sverige fortsatt ikke imot jødiske flyktninger.

– De tradisjonelle historiske forklaringene er at det politiske regimet og timingen er avgjørende, sier Bak.

Farlig for jødene å bo i gettoer

Christian Bjørnskov har også undersøkt en rekke andre faktorer.

– Det viser seg at det ikke betyr særlig mye hvor lenge landet var okkupert, hvor rikt folket var eller hvor mange som stemte på nazister eller fascister, forteller Bjørnskov.

Derimot hadde det en betydning hvor stor den jødiske befolkningen var og om de levde i gettoer. Når jødene levde tett sammen, var det lettere å finne dem.

Men beregningene viser at den sosiale tilliten fortsatt er den absolutt viktigste forklaringen.

Menn Sofie Lene Bak peker en andre faktor hun mener mangler:

– Det er litt synd at studien overser jødenes egen innsats. Det jødene selv kunne gjøre, er relevant. Handlingsrommet var i noen situasjoner enormt lite, mens mange danske jøder var ressurssterke, forklarer Bak. Hun legger til at moderne holocaustforskning nå handler mer om jødenes egen innsats og mindre om redningsmennene, slik det var før i tiden.

Christian Bjørnskov innrømmer at dette ikke er med i beregningene. Rett og slett fordi det ikke finnes tall på hvor ressurssterke jødene var i forskjellige land.

Statistikk i historien

Sofie Lene Bak synes likevel at studien er interessant, og at statistikk er verdifullt når man studerer holocaust.

– Det er forfriskende. Historikere har jo ikke patent på holocaust. Det har alltid vært et tverrfaglig emne, sier Bak.

Christian Bjørnskov mener statistikk er et viktig verktøy fordi det ikke finnes historiske kilder mange av de anonyme hjelperne. Utregninger kan gi det overblikket som ikke er mulig i skriftlige kilder.

Et ekstremt eksempel

Jødeforfølgelsen er ikke den eneste situasjonen hvor mennesker i nød er avhengige av andres hjelp.

Begge forskere bekrefter at tillit også kan ha betydning for flyktningsituasjonen og mange andre humanitære kriser.

– Vi vet at tillit påvirker folk. I land med høy tillit kan folk arbeide sammen ved tvers. De oppfører seg bedre mot minoriteter, som for eksempel homoseksuelle. Jødene som ble reddet viser hvor viktig sosial tillit er, sier Christian Bjørnskov.

Referanse:

Christian Bjørnskov: Social Trust Fosters an Ability to Help Those in Need: Jewish Refugees in the Nazi Era. Political Studies, 2015. DOI: 10.1111/1467-9248.12120. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.