Den katolske kirken ble utfordret av Luthers teser, ikke bare teologisk, men også økonomisk, for avlatshandelen falt etter hvert drastisk. Kirken innledet derfor en kjettersak mot Luther, og det endte med at han i 1521 ble bannlyst av kirken.
Den katolske kirken ble utfordret av Luthers teser, ikke bare teologisk, men også økonomisk, for avlatshandelen falt etter hvert drastisk. Kirken innledet derfor en kjettersak mot Luther, og det endte med at han i 1521 ble bannlyst av kirken.

En myte at Luther spikret tesene sine på kirkedøren

Bildet på starten av reformasjonen er sannsynligvis en overdramatisering, mener forskere.

Publisert

Reformasjonen

Reformasjonen er den historiske perioden der den kristne kirken i Europa ble splittet i en romersk-katolsk kirke og flere protestantiske kirkesamfunn.

Startskuddet til reformasjonen var Luthers 95 teser om avlatshandel. På grunn av den nye boktrykkerkunsten spredte tesene seg raskt over hele Europa, og de ble flittig diskutert.

Reformasjonen strakte seg over flere år og var en prosess der tolkninger av kristendommens teologi, tradisjoner og institusjoner gradvis ble endret.

Kilde: Luther2017.dk

Luther og hammeren

I Aalborg har man funnet et bilde av Luther fra 1600-tallet, der han står med hammeren i hånda og slår opp tesene sine på kirkedøra. Allerede den gang hadde man altså et bilde av Luther som personen som spikret opp tesene sine på kirkedøra.

Kilde: Bo Kristian Holm, førsteamanuensis og senterleder ved Institut for Kultur og Samfund ved Aarhus Universitet.

Avlatspraksis og Luthers teser

Ifølge Luthers 95 teser var det ikke hjemmel i Bibelen til at Paven og prestene kunne frita en person fra tid i skjærsilden (en type helvete der sjelen befinner seg før den farer til himmels).

Tesene var et oppgjør med den katolske kirkens praksis, der mennesker ved hjelp av pengegaver og gode gjerninger kunne sikre seg et bedre liv etter døden.

Det var ifølge Luther bare Gud som kunne tilgi, og derfor var avlatspraksisen en vederstyggelighet.

Luthers teser skapte dermed grobunn for en ny retning innen kristendommen, nemlig protestantismen.

Les de 95 tesene på danmarkshistorien.dk

Bildet av Martin Luther som spikrer sine skjellsettende 95 påstander, også kalt teser, på kirkedøren har blitt symbolet på starten av reformasjonen i Europa.

Det er trolig en overdramatisering, mener flere forskere.

– Det er jo et sterkt bilde at Luther selv står og svinger hammeren, og han var faktisk en slagkraftig person. Men det er nok en dramatisering, sier Bo Kristian Holm, førsteamanuensis i systematisk teologi og senterleder ved Aarhus Universitet.

Han får støtte fra professor Steffen Kjeldgaard-Pedersen.

– Sannsynligheten for at han selv holdt hammeren, er ikke stor. Han har etter alt å dømme hatt en annen til å gjøre det for seg, sier Kjeldgaard-Pedersen, som er professor ved avdeling for kirkehistorie ved Københavns Universitet.

Brukte kirkedøren som oppslagstavle

For 500 år siden var Luther en anerkjent professor i teologi i Wittenberg. Når en ansatt eller en student skulle oppnå en grad, ble tesene spikret opp på døra av slottskirken som en invitasjon til å overvære disputasjonen.

Det var likevel ikke professorene selv som sørget for å gjøre dette.

– De hadde nok en person, en slags vaktmester, til å gjøre det. Luther var på vei til å bli en stjerne i det intellektuelle Europa, så jeg tror ikke han har svingt hammeren selv, forklarer Bo Kristian Holm.

Ble kanskje ikke hengt opp

Her ser vi døra til Allehelgenskirken i Wittenberg, der de 95 tesene er inngravert. (Foto: kelifamily / Shutterstock / NTB scanpix)
Her ser vi døra til Allehelgenskirken i Wittenberg, der de 95 tesene er inngravert. (Foto: kelifamily / Shutterstock / NTB scanpix)

Det er faktisk tvil om tesene i det hele tatt ble spikret opp. Det er ikke bekreftet i skriftlige kilder, forteller Holm.

  • Det er verken tidspunkt eller navn på tesene, og det var normalt for de som ble hengt på dørene.
  • Samtidig følger utformingen en retorisk stram form som kan tyde på at de ikke bare er til disputering, men også til lesning.
  • Tesene har sannsynligvis foreligget i en eller annen trykt form 1. november. Det opprinnelige eksemplaret er gått tapt.

Tesene var altså ikke bare rettet mot kirkedøren, men mot andre universiteter.

– Vi er ganske sikre på at Luther har hatt til hensikt å spre tesene. Spørsmålet er om de også har hengt på kirkedøren, sier Holm.

Flere kilder beskriver hendelsen 

Det er likevel mye som tyder på at tesene virkelig har hengt på døren til slottskirken, i tillegg til å ha blitt sendt ut.

Luthers venn og kollega, professor Philip Melanchthon, har notert at Luthers teser hang på slottskirkens dør i 1517. Men han var ikke til stede i Wittenberg i 1517 – han ankom først i 1518. Melanchthon er imidlertid kjent for å være veldig nøktern og korrekt i sine beskrivelser.

Melanchthon får samtidig støtte av en innskrift i en bibel fra 1540.

Innskriften er ført i pennen av Luthers personlige sekretær, Georg Rörer, som samlet mange av Luthers manuskripter og betraktes som en troverdig kilde.

Utdrag av den tyske utgaven av tesene. (Foto: folkekirken.dk)
Utdrag av den tyske utgaven av tesene. (Foto: folkekirken.dk)

Dessuten var tesene en slags kritikk av kirkens avlatspraksis (se faktaboks). Det at de ble offentliggjort like før Allehelgensaften, da det ble holdt en stor messe, kunne det tyde på at Luther har hatt et ønske om å dele tesene med befolkningen.

– Jeg tror tesene har hengt på døra til slottskirken, men vi kan ikke bevise det. Luther nevner ikke noe om det selv i de kildene som er bevart, sier Holm.

Reformasjonen starter

Den nøyaktige datoen for når tesene ble hengt opp, kjenner vi ikke med sikkerhet.

Luther sender dem imidlertid til erkebiskopen Albrecht av Mainz 31. oktober.

Derfor er det en rimelig årsdag for reformasjonens begynnelse, sier Steffen Kjeldgaard-Pedersen.

– Uansett om tesene har blitt slått opp eller ikke, så har vi konkret bevis for at tesene sendes ut 31. oktober, og derfor kan det fortsatt betraktes som årsdagen for reformasjonens begynnelse, sier Kjeldgaard-Pedersen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.