Pinsevenner ber om mirakler i Uganda. Protestantismen vokser nå en rekke steder i verden, akkurat som islam. Men det er ikke den moderne og liberale protestantismen vi kjenner fra Norge som vokser.

Protestantismen vokser sterkt 500 år etter Luther

Europa er ikke lenger protestantismen sitt hovedområde. Bare 13 prosent av verdens protestanter bor i dag i Europa.

14.11 2017 05:00

Det er i Latin-Amerika, Afrika og Asia at ulike protestantiske kirker nå vinner mange tilhengere, ofte på bekostning av den katolske kirken.

Mens islam de siste årene har vokst mye fordi befolkningen vokser i muslimske land, så har protestantismen vokst mye på grunn av at folk omvendes til å bli protestanter.

Halvparten av de stadig flere protestantene i Latin-Amerika var katolikker som barn.

Det finnes nå antakelig 559 millioner protestanter i verden. I år 2015 kan dette ha økt til 626 millioner og i år 2050 til 870 millioner.

Men fortsetter økningen slik, vil det først og fremst skyldes at det blir stadig flere mennesker i Afrika sør for Sahara. Altså vil protestantismen, akkurat som islam, kunne vokse på grunn av befolkningsøkning. Kilde for disse tallene er det amerikanske instituttet Gordon-Conwell.

Fortsatt flest katolikker

Det er fortsatt flere katolikker enn protestanter i verden, henholdsvis 50 prosent og 37 prosent av alle kristne tilhører et av disse to kirkesamfunnene. Ortodokse kristne (Russland, Serbia, Hellas og Midtøsten) utgjør til sammen 12 prosent av kristenheten.

Selv om protestantismen har sitt utspring i Tyskland, lever altså nå hele 87 prosent av alle protestanter utenfor Europa (tall fra 2010).

Bare i Nigeria i Afrika er det i dag dobbelt så mange protestanter som det er i Tyskland.

I USA er halvparten protestanter

USA er fortsatt landet i verden med flest protestanter. Den historiske årsaken til det er at mange medlemmer av ulike mindre trossamfunn dro over Atlanterhavet på 1700- og 1800-tallet.

Fram til for ti år siden (2007) var så vidt over 50 prosent av alle voksne i USA protestanter. Men her som flere andre steder i den rike delen av verden, peker pilene sakte nedover. De siste tallene fra forskningsinstituttet Pew Research er fra 2014 og viste da at andelen var redusert til 47 prosent.

En økende andel mennesker i USA har ikke lenger tilknytning til noe kirkesamfunn.

Sterk økning i Latin-Amerika

Protestantismen har de siste årene i stedet vokst sterkt i Latin-Amerika.

I undersøkelsen gjort i 2014 svarte 9 prosent av de spurte i 19 latinamerikanske land at de var blitt oppdratt som protestanter.

Men så mange som 19 prosent svarte at de heller så på protestantismen som sin religion.

Dette gjenspeiles i en tilsvarende tilbakegang for den katolske kirken i Latin-Amerika. Mens 84 prosent er blitt oppdratt som katolikker, ser bare 69 prosent nå på katolisismen som sin religion.

Noe dramatisk må altså ha hendt.

Til dette overraskende bildet hører også at latinamerikanske protestanter ser på seg selv som langt mer religiøse enn hva latinamerikanske katolikker gjør.

Protestantene i Latin-Amerika er ifølge Pew Research sine studier også klart mer konservative enn katolikkene. Det er de i synet på spørsmål som abort, skilsmisse, kjønnsroller og homofile ekteskap.

Kanskje ikke helt det du har trodd om protestanter og katolikker?

Her er mer om hvorfor det er blitt slik.

Pinsevenner på frammarsj

Et protestantisk trossamfunn som har opplevd stor framgang i Latin-Amerika og andre deler av den tredje verden, er Pinsebevegelsen.


Å fordele dagens protestanter i verden på ulike kirkesamfunn er ikke enkelt, ofte er tilhørigheten overlappende. Forholdet mellom de protestantiske trossamfunnene framgår av denne figuren laget av det amerikanske forskningsinstituttet Gordon-Conwell. Den viser at flertallet av alle protestanter i dag antakelig kan plasseres i gruppen pinsevenner/karismatisk kristne (669 millioner mennesker). Gruppen tradisjonelle protestanter/anglikanere har til sammenligning 559 millioner medlemmer. Evangelisk kristendom er minst av de tre og omfatter en rekke kristne grupper, mange i USA, som kan knyttes til konservativ teologi.

Både i Sør-Amerika, Afrika sør for Sahara og delvis i Asia har Pinsebevegelsen vokst kraftig de siste årene. I undersøkelsen fra 2014 bekreftet et flertall av alle som kaller seg protestanter i Latin-Amerika, at de har vært vitne til tungetale og bønn om helbredelse gjennom mirakler.

Det sier noe om hvor mange av protestantene i Sør-Amerika som er pinsevenner.

Pinsebevegelsen er på tross av navnet ikke en samlet bevegelse. Den består av mange selvstendige kristne samfunn og menigheter. Til felles er at de tolker Bibelens ord svært bokstavelig.

Selv om praksisen blant pinsevenner varierer, så spiller også Den Hellige Ånd, tungetale og åpenbaringer direkte fra Gud ofte en viktig rolle for dem.

Fellesskap mellom protestanter og katolikker i Europa

I Europa – verdensdelen hvor både katolisismen og protestantismen har sitt opphav – svarer nå et flertall både blant protestanter og katolikker at det er mer som forener dem, enn det er som skiller dem.

Selv om tilnærmingen mellom lederne på topplanet i de to trossamfunnene har stoppet opp de siste tiårene, så har antakelig folk flest i de to trosgruppene kommet stadig nærmere på hverandre.

Bare i ett eneste land i Europa – Norge – svarer fortsatt et flertall av protestantene at frelse kun kan nås gjennom troen på Gud.

I hele resten av Europa slutter et flertall både blant katolikker og protestanter seg til det tradisjonelle katolske synspunktet om at både tro og gode gjerninger er nødvendig for å oppnå frelse.

Les mer i denne artikkelen hos forskning.no: Bare nordmenn er enige med Martin Luther

 

Kilder:

Pew Research: «500 years after the Reformation, 5 facts about Protestants around the world». 27. oktober 2017. Nettartikkelen

Todd m. Johnson m.fl: «Christianity 2017: Five Hundred Years of Protestant Christianity», International Bulletin of Mission Research. Artikkelen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse