Mange steder i verden foregår det nettopp nå borgerkriger. Men borgerkriger handler ikke om religion i seg selv, men om manglende politisk innflytelse, mener forsker. Bildet er hentet fra en video gitt ut av Den islamske staten Irak og Levanten. (Foto: Zuma Press/NTB Scanpix)
Religion alene skaper ikke borgerkrig
Mange konflikter handler om religion, men det er ikke årsaken til borgerkrig. Konflikten oppstår i stedet når folkegrupper står uten politisk innflytelse. Det er konklusjonen i en ny studie.
Definisjon av en borgerkrig
Krig mellom to eller flere grupper, i samme land, som forsøker å oppnå regjeringsmakten eller å lage en selvstendig stat.
(Kilde: Den Store Danske)
I de siste fem årene har Syria blitt delt i ulike opprørsgrupper som er støttet av stormakter som USA og Russland. Den islamske stat (IS) vil etablere et nytt kalifat, mens moderate muslimer kjemper for mer demokrati og en ny regjering.
Mange tenker seg at konfliktene oppstår på grunn av religiøse stridigheter, men det er ikke en viktigere årsak enn språk, rase eller kultur. Det er konklusjonen i den nye studien.
– Borgerkriger oppstår ikke på grunn av religiøse skiller i seg selv. Opprørsgrupper kjemper typisk for politisk makt og kontroll, og følger ofte etniske grupper. De kan like godt organisere seg etter språk eller hudfarge i stedet for religion, forklarer Lasse Lykke Rørbæk, som er adjunkt ved institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet i Danmark.
Han har nettopp fullført en doktoravhandling om etniske grupper og borgerkriger.
Politisk utestengelse skaper borgerkrig
Borgerkriger oppstår når noen grupper blir utelukket fra fellesskapet, mener Rørbæk.
– Sannsynligheten for at borgerkriger bryter ut, er mye større hvis gruppene holdes utenfor den politiske innflytelsen. Det gir dem en grunn til å utfordre makthaverne, sier han.
Rørbæks avhandling bygger videre på en studie av 790 etniske grupper i 137 land, ut fra politisk innflytelse og eventuelle deltakelse i borgerkriger.
Han har studert en rekke spesifikke konflikter, blant annet i Bosnia, Rwanda og Syria.
– Borgerkriger oppstår også steder hvor religion spiller en underordnet rolle. Her kan det for eksempel være språklige skiller som er avgjørende, og hvis makthaverne undertrykker på den bakgrunnen, stiger risikoen for opprør, sier han.
Det blir altså skapt et «oss mot dem», hvor noen har færre muligheter til å skaffe seg innflytelse, eller bare en jobb og tak over hodet, mener Rørbæk.
Religion blir et politisk våpen
Selv om religion ikke i seg selv fører til borgerkrig, kan den brukes som våpen av makthaverne.
Det mener en annen forsker, som har lest Rørbæks avhandling.
– Alt handler om politisk utelukking. Hvis religion brukes som et våpen til å skille folk fra hverandre, kan det skape opprørsgrupper. De blir møtt av politisk motstand fordi regjeringen føler seg truet. Til syvende og sist kan det føre til borgerkrig, sier Nikolas G. Emmanuel, som er professor ved institutt for statsvitenskap ved Københavns Universitet.
Han er imidlertid enig i at religion ikke starter borgerkriger.
Fem trinn til borgerkrig
Lasse Lykke Rørbæk nevner fem trinn i prosessen fra frustrasjoner til krig.
- Det starter når noen grupper stenges ute.
- Det fører til demonstrasjoner eller protester.
- Regjeringen svarer med vold.
- Opprørerne tyr selv til våpen for å forsvare seg, eller fordi de ser det som den eneste muligheten for å endre det politiske systemet.
- Borgerkrigen bryter ut.
Alt sammen begynner altså med politisk utestengelse som eskalerer.
Fattigdom kan bidra til at ledere ekskluderer noen grupper.
– Borgerkrig oppstår ofte i land med stor fattigdom. De politiske lederne deler ut innflytelse og knappe ressurser til sin egen maktbase, forklarer Rørbæk.
Bør kreve like rettigheter
Det kan i prinsippet bryte ut borgerkriger alle steder, mener Nikolas G. Emmanuel. Noen steder er likevel mer utsatt:
– Det gjelder å ha en stat som er åpen for å inkludere alle grupper i samfunnet, på tvers av religion, språk og etnisitet. Det har vi i Skandinavia, men i andre EU-land er det store problemer, forklarer Emmanuel.
Spørsmålet blir da: Er det noe vi kan gjøre for å hindre borgerkriger?
– Vi bør presse på for at etniske grupper ikke nektes innflytelse. Det kan vi blant annet gjøre ved å sanksjonere politisk og økonomisk overfor statsledere som baserer makten sin på en mindre del av befolkningen, sier Lasse Lykke Rørbæk.
Referanse:
Rørbæk, L.L. Escalating Ethnic Conflict: From Political Exclusion to Civil War. (2016) Disputas [pdf]
Cederman, L. (m.fl) Why Do Ethnic Groups Rebel? New Data and Analysis. World Politics (2010), DOI: http://dx.doi.org/10.1017/S0043887109990219 Escalating Ethnic Conflict
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
