Tørken rammet et område som allerede var sårbart. Det ble umulig for bøndene å dyrke noe.

– Klimaendringer var med på å antenne krigen i Syria

Menneskeskapte klimaendringer sto sannsynligvis bak en langvarig tørke i Syria, noe som bidro til å antenne borgerkrigen våren 2011, mener forskere. 

11.12 2015 05:00

Krigen i Syria viser at menneskeskapte klimaendringer kan bidra til konflikter. Det mener forskere ved University of California og Columbia University.

Syria var i årene 2007–2010 utsatt for en tørke av historiske proporsjoner. Menneskeskapte klimaendringer var en del av årsaken, antyder forskningen deres.

Tørken ødela avlingene, noe som skapte en bølge av flyktninger – fra jordbruksområder mot byene. Det økte den politiske uroen opp til borgerkrigens utbrudd i mars 2011.

«Menneskelig innflytelse på klimasystemet er involvert i konflikten i Syria», skriver forskerne i tidsskriftet PNAS.

Fordoblet risiko for tørke

Den nye forskningen viser en årelang tendens til at klimaet i Syria ble varmere og tørrere, og denne tendensen stemmer bare med klimamodellene hvis menneskelige utslipp av drivhusgasser blir tatt med i regnestykket. Derfor mener forskerne at menneskeskapte klimaendringer mer enn fordoblet risikoen for den langvarige tørken.

Klimaforsker Martin Stendel fra Danmarks Meteorologiske Institut er enig i at klimaendringene økte faren for konflikt.

– Det er sannsynlig at menneskeskapte klimaendringer har hatt en effekt på konflikten, sier Stendel, som ikke har vært involvert i den amerikanske studien. Han har imidlertid selv forsket på klimaendringer i arabiske land.

– Klimaet i regionen endrer seg, og lavtrykkene om vinteren – da det kommer regn – har beveget seg lenger mot nordøst. Klimamodellene tyder på at denne tendensen vil fortsette. Dessuten blir nedbøren, når den først kommer, mye kraftigere. Når det kraftige regnet treffer den uttørkede jorda, kan den bli ødelagt, sier Stendel.

Forlot sine hjem

Han bekrefter at tørken i årene opp til borgerkrigen var spesielt ille.

– Det har blitt observert tørkeperioder i regionen tidligere, men Syria har i de siste årene blitt rammet av en usedvanlig tørke, sier Stendel.

Jordbrukerne i det nordøstlige Syria opplevde allerede vannmangel fordi grunnvannsspeilet var på et kritisk lavt nivå på grunn av mange år med overforbruk. Det forteller antropologen Josepha Ivanka Wessels. Hun bodde i disse områdene mellom 1997 og 2002, hvor hun forsøkte å gjenopprette tusen år gamle vannkanaler.

Da tørken kom, var det ikke noe reservoar av grunnvann å falle tilbake på – og det ble umulig å dyrke noe.

– Tørken var kanskje ikke en direkte årsak, men det forverret den politiske situasjonen, sier Wessels, som er postdoktor ved institutt for tverrkulturelle og regionale studier ved Københavns Universitet.

I 2010 var hun i Syria og så tomme landsbyer der mange tidligere hadde livnært seg ved å dyrke hvete.

– Tørken var så ille at folk forlot landsbyene, sier Wessels.

Det ble en strøm av mennesker mot de store byene, som allerede var hardt presset av flyktninger fra Irak.

Jordbrukere som måtte forlate levebrødet sitt, var svært frustrert. Det ga dem enda en grunn til å gjøre opprør mot Assad-regimet. Regimet hadde drevet en svært ineffektiv landbrukspolitikk, forteller Wessels.

– Hvis Assad-regimet hadde kommet med effektive tiltak da tørken rammet, ville situasjonen han vært annerledes. Men regjeringen svarte med vold og undertrykkelse, sier hun.

Presiserer at flyktingene ikke er klimaflyktninger

Da bølgen av protester i de arabiske landene – kjent som Den arabiske våren – våren 2011 skyllet inn over Syria, sluttet jordbrukerne seg til demonstrasjonene, som regimet slo hardt ned på.

Senere utviklet opprøret seg til en borgerkrig som i dag har sendt millioner på flukt. Det er derfor krigen – ikke klimaet – syrene nå flykter fra, understreker både Martin Stendel og Josepha Ivanka Wessels.

– De er ikke klimaflyktninger. De flykter fra bomber og vold, sier hun.


Den nåværende flyktningstrømmen et forvarsel om hva som vil skje hvis ikke politikerne ved klimatoppmøtet COP21 gjør noe for å redusere de menneskeskapte klimaendringene, mener forskere.

Likevel mener hun flyktningstrømmen kan vise oss hva som venter i fremtiden, hvis politikerne ikke gjør en virkelig innsats for å redusere de menneskeskapte klimaendringene.

– Hvis ikke det skjer noe på COP21, vil det bli mange flere flyktninger – også fra andre deler av verden. Flyktningstrømmen er et forvarsel om det som kommer. Det gjelder alle som flytter seg fordi de leter etter en bedre fremtid, mener Wessels.

Klimamøtet i Paris avsluttes fredag 11. desember.

Martin Stendel sier at flyktningstrømmen sender et kraftfullt signal til politikerne ved COP21.

– Mange setter seg i bevegelse fordi de vil ha et bedre liv. Klimaforhold i hjemlandet spiller en viktig rolle. Her i nord har ikke klimaendringene hatt noen stor effekt, men vi kan selvfølgelig ikke forvente at folk i andre områder bare blir sittende og venter til går galt.

– Dette er noe politikerne må ta i betraktning. Selv om det kanskje ikke først og fremst er klimaflyktninger vi ser nå, kan de se hva som kan vente oss noen tiår i fremtiden, sier Stendel.

Naturkatastrofer skaper flyktninger

I perioden 2008 til 2013 tvang ulike naturkatastrofer 140 millioner mennesker på flukt. Den nest viktigste årsaken var krig, viser tall fra The Internal Displacement Monitoring Centre, som er en del av Flyktninghjelpen.

Mange andre organisasjoner har utgitt rapporter hvor de advarer om opptil 200 millioner klimamigranter i år 2050, de fleste innen sitt eget hjemland. Spådommen stammer fra Norman Myers, som er professor i miljøvitenskap ved Duke University i USA, men andre forskere mener tallet er overdrevet.

Generelt er slike spådommer veldig usikre, mener antropologen Christian Vium, som har studert effektene av tørke som en del av forskningsprosjektet Waterworlds. Han forventer likevel at antallet klimamigranter vil stige, men ikke i samme eksplosive omfang.

– Det vil helt sikkert bli flere klimamigranter, også i Europa. Akkurat nå er det mange ting som faller sammen i tid. Jeg vet ikke om det er en god målestokk for fremtiden, sier Christian Vium, som er postdoktor ved institutt for kultur og samfunn ved Aarhus Universitet.

Han forteller at adgangen til vann gjennom historien har spilt en stor rolle i kriger, og at vannmangel kan antenne konflikter hvis folk allerede lever et vanskelig liv.

– I Midtøsten vet folk at grunnvannsressurser ikke varer evig. Det har alltid vært fundamentalt å sikre adgangen til vann. Mange har snakket om at forrige århundre tilhørte oljen, og at vi nå lever i vannets århundre. Det er vann det framover blir mest rift om, sier Vium.

Vannmangel i Egypt

I Midtøsten er det flere konflikter som kan bli forverret av vannmangel.

– Det er virkelig noe å være bekymret over. Se for eksempel på Egypt. Det er en helt uholdbar situasjon. Et nytt diktatur tar ikke hensyn til bruken av ressursene eller hvordan vi skal håndtere tørke. Det er nesten ikke noe brukbart grunnvann igjen. Hvis det ikke kommer store strukturelle endringer nå, vil Egypt kunne bli et nytt voldssentrum, advarer Josepha Ivanka Wessels.

Martin Stendel peker også på Irak. På grunn av klimaendringer vil det blir mindre nedbør der, ifølge klimamodellene. Dessuten har Tyrkia og Syria bygget store demninger som reduserer vannmengden i Irak.

Wessels har en konkret oppfordring til politikerne ved COP21.

– Energiforsyningen må endres til fornybar energi. Både vann og olje en kilde til konflikt. Vi ser at Den islamske stat har tatt de områdene hvor det er vann og olje, sier Wessels.

Referanse:

Collin P. Kelley m.fl: Climate change in the Fertile Crescent and implications of the recent Syrian drought. PNAS, 2014. doi: 10.1073/pnas.1421533112. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

NTNU

Barn kan ikke skjermes mot fryktelige nyheter i mediene. Men vi kan hjelpe dem å mestre brutale nyheter. Slik gjør du det.

Norges forskningsråd

Lønningene på en arbeidsplass øker med 14-15 prosent dersom halvparten av de ansatte er organiserte.

NIBIO

Årringer fra brannskadde furutrær forteller om hvordan både klimaet og menneskene har påvirket skogbranner helt fra Svartedauden og frem til i dag.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Et godt forhold mellom lærere og elever er viktig for å forhindre mobbing. Men gode venner er enda viktigere.

Høgskolen i Oslo og Akershus

Lærere og bibliotekarer må samarbeide om å skape leseglede, mener forskere.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Norsk forsker forklarer hvorfor Marine Le Pen har blitt så populær blant det franske folk.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

Norske forskere vil kartlegge hvor stort forurensningsproblem partikler fra bildekk utgjør i havet. 

Isbreene i den svenske fjellheimen smelter – i likhet med norske – i rask takt. En isbre som lå mellom landene har forsvunnet helt på den svenske siden.