Religion i hjernen din

Forskere mener de har funnet stedene i hjernen hvor religiøs tro sitter. - Et nytt bevis for at tro kan være en egenskap utviklet for menneskelig overlevelse, sier de. 

Publisert
""
""

Forskerne har lenge lett etter “The God Spot” i den menneskelige hjerne. Hvor sitter religionen?

I følge den nye studien, som er publisert i tidsskriftet PNAS, består religiøs tro av tre komponenter, og oppstår ikke bare ett, men opptil flere steder i den menneskelige hjerne.

- Analysen vår viser tre psykologiske hoveddimensjoner for religiøs tro: Oppfattelsen av guds inngripen og tilstedeværelse, oppfattelsen av guds følelser, og erfaringer og lære som mennesket har fra kirken.

Det sier Jordan Grafman, professor ved US National Institute of Neurological Disorders and Stroke. Han mener de nye funnene viser det biologiske grunnlaget for at mennesker tror på høyere makter.

Opplyste hjernedeler

- Religiøs tro og oppførsel er et kjennetegn på det menneskelige liv. Den har ikke noen akseptert parallell hos dyr, og vi finner tro i alle kulturer, sier Grafman til den britiske avisa The Independent.

For å knytte religiøs tro til områder i hjernen, tok forskeren bilder av hjernene til en gruppe forsøkspersoner med en såkalt fMRI-scanner.

Samtidig skulle forsøkspersonene tenke så det knakte på religiøse og moralske spørsmål, og vurdere uttalelser om religiøs tro.

Dermed kunne forskerne bivåne hvilke deler av hjernen som lyste opp i aktivitet, og knytte dette til den typen aktivitet som man fra før vet pleier å foregå i nettopp disse områdene.

""
""

- Det virker som religiøs tro ikke har noen særstilling i hjernestrukturen.

Istedet ser det ut som troen på en høyere makt ligger innarbeidet i et vidt spekter av tankesystemer som vi allerede bruker hver dag, sier han.

- Ingen “God spot”

Forskerne mente å finne en likhet mellom hvordan menneskehjernen vurderer andre menneskers oppførsel, og hvordan den oppfatter Guds interaksjon med menneskene.

De mente også å kunne se at områder i tinninglappen hadde høy aktivitet da når forsøkspersonene brukte kunnskap om kirkens lære. Denne delen av hjernen er fra før knyttet til lagring av minne og språk.

Tinninglappen er også tidligere foreslått som åsted for religiøsitet i hjernen.

Forskeren Vilayanur Ramachandran ved University of California hevder han kan gi mennesker en følelse av religiøsitet ved å sette på dem en hjelm som stimulerer nettopp dette området med magnetfelt. Se video fra BBC-dokumentar her.

Men Grafmans studie antyder altså at religiøsitet ikke bare sitter ett sted. Religiøsitet har ingen unik posisjon i hjernen – med andre ord ingen ”God spot”, mener han.

Studien antydet imidlertid at mens to av hjernedelene knyttet til religiøs tro var særegne for mennesket, kunne man også finne koblinger til en eldgammel, dypereliggende del av hjernen. En del vi har felles med apene og andre primater.

Det er kanskje noe å tenke litt på det neste gang du ser en ape som klør seg i hodet?

Religion ved naturlig seleksjon?

Ved å spore religiøs tro til hverdagslige hjernefunksjoner som utvikles og forandres ved evolusjon, viser funnene at religiøs tro også kan være en slik tilpasningsdyktig egenskap, mener Jordan Grafman.

Forskere er svært uenige om religiøs tro er nedskrevet i vår biologi, eller om den er et mer mystisk og særstilt fenomen.

Flere biologer med en evolusjonistisk tilnærming til religiøsitet, mener religiøse mennesker kanskje fra tidlig av kan ha fått en fordel fra naturen, fordi religionen kanskje motiverte dem til å overleve harde tider.

"Teolog Halvard Johannessen"
"Teolog Halvard Johannessen"

Andre tror religiøs tro er en bivirkning av menneskets tilbøyelighet til å lete etter logiske svar på spørsmål om utenomverdenen.

Ingen teologimotsetning 

Halvard Johannessen er høgskolelektor i teologi og doktorand ved praktisk-teologisk seminar ved Universitetet i Oslo.

Han er ikke overrasket over studien som antyder at det ikke finnes et “God spot” i hjernen, og synes det er logisk at man bruker hverdagslige tankesystemer også til religiøs tro.

- Levd religion handler primært om helt vanlige livserfaringer og hvordan vi forstår dem. Noen har en religiøs livstolkning og andre ikke, men det religiøse utgjør ikke noe ”ekstra” i tillegg til det vanlige, sier han til forskning.no.

- Men hvordan forholde seg til forskning som sier at religionen sitter i kjøtt og blod, på denne måten?

- Hvor skulle religionen ellers sitte? Moderniteten er dessverre fanget i en dualistisk virkelighetsoppfatning. Gud og alt som har med åndelighet å gjøre er adskilt fra det kroppslige ”nede på jorda”, som om verden var delt inn i to etasjer.

- Det virker som forstillingen om at det finnes en ”God-spot” i hjernen gjenspeiler dette synet - som om Gud har evakuert og etterlot seg kun en nervebane.

- Mange teologer utvikler nå holistiske modeller - de tenker på Gud som nærværende i hele den biofysiske verden. Jeg er mer besnæret av tanken om kosmos som ”the God-spot”, sier Johannessen.

"Muslimske pilegrimer ved den hellige steinen Kabai Mekka"
"Muslimske pilegrimer ved den hellige steinen Kabai Mekka"

En overlevelsesteknikk?

- Forskerne sier også at denne studien antyder at religiøsitet er en egenskap
ervervet gjennom evolusjon, fordi den ga en inspirasjon til å overleve. Tror du det?

- Det får du nesten spørre en evolusjonsbiolog om. Som teolog vil jeg si at menneskets religiøsitet henger sammen med dets evne til å overskride sitt eget her og nå, sier Johannessen.

- Religiøsitet henger sammen med grunnleggende menneskelige egenskaper som språk, forståelse, hukommelse, forestillingsevne, kreativitet og vilje. Med andre ord tror jeg religiøsiteten er like gammel som mennesket selv.

- Når det gjelder spørsmålet om religion er en kilde til livsmot og livsmestring, så er jeg overbevist om at mange opplever troen som en hjelp i møte med livets store spørsmål og brutale realiteter, sier Halvard Johannesen til forskning.no.

Kilder:

D.Kapogiannis m.fl. Cognitive and neural foundations of religious belief. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 9.mars 2009

S.Connor. Belief and the brain’s ‘God spot’. The Independent, 10.mars 2009