Bibelen er fremdeles rettesnor. Og det å være gift gir den beste rammen rundt seksualiteten.

Men kristne ledere som underviser ungdom, er mer opptatt av å komme med positive begrunnelser for hvorfor det kan være verdt å vente enn å advare om at sex utenfor ekteskapet er synd.

«Dette mener kirken. Eller det mener jeg. Men DU er fri til å velge».

Det sier Kari, en av lederne i Den norske kirke som er intervjuet i en studie om kristent ungdomsarbeid.

– Det er en dobbelthet der. De har ofte sine svar, men lederne vil at de unge skal komme fram til svaret selv, sier forsker Pål Ketil Botvar ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO).

Sammen med kollega Ann Kristin Gresaker har han undersøkt hva kristne ledere mener om sex og rus og hvordan de legger opp undervisningen for ungdom. Det har de gjort på oppdrag fra Blå Kors og Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.

Flere enn seks av ti snakker jevnlig om disse temaene med konfirmanter eller andre ungdomsgrupper.

Livsbejaende sex

I tillegg til intervjuer med åtte ledere har forskerne gjort en spørreundersøkelse blant 361 ansatte i Den norske kirke, tilknyttede organisasjoner og frikirker.

Halvparten mener at sex før ekteskapet er galt fordi dette står i Bibelen. Men det er lite snakk om synd i undervisningen. Bare fem prosent sier at de bruker slike ord der.

– De velger et mer livsbejaende perspektiv. I stedet for å fokusere på det negative snakker de om tillitsforhold, seksuell identitet og trygge relasjoner, sier Pål Ketil Botvar.

Ikke overraskende, mener religionssosiolog Irene Trysnes, som fant noe av det samme da hun observerte kristne ungdomsfestivaler for rundt ti år siden. Der var det nesten ingen som nevnte synden. De få predikantene som holdt tordentaler, ble lite populære.

– Da en eldre mann forkynte på denne måten, kom ingen av ungdommene frem til forbønn slik de ble oppfordret til. I stedet reiste halvparten i salen seg og gikk, sier Trysnes, som er leder for Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder.

«Onani er alltid synd»

Noen holder seg imidlertid fortsatt til strenge regler for seksualiteten. Det er delte meninger også blant lederne i spørreundersøkelsen til Botvar og Gresaker. Fire prosent svarer at onani alltid er synd.

Den norske kirke er ganske liberal, mens misjonsorganisasjonene står i en mellomposisjon. Mest konservative er de som jobber i frikirkene.

Joakim, ungdomsarbeider i Den evangelisk-lutherske frikirke, innleder undervisningen i en positiv tone med at «Gud ønsker gode ting for oss», men sier deretter at «det er noen retningslinjer for sex, og da at det er innenfor ekteskapet».

Åtte av ti ledere mener likevel ungdommene må tenke selv, og sier at de oppmuntrer dem til det.

«Gud vil også seksualitet»

Mens kristne organisasjoner tidligere hadde kampanjer som «Verdt å vente på» i 1996, vil en del ledere nå ikke engang si hva de mener med mindre de blir spurt direkte. De ønsker at ungdommene skal lære seg å kjenne på egne grenser.

«Gud vil også seksualitet… for å si det sånn. Og da få fram det flotte i det. Men med det ansvaret det også er å ha… både for seg selv og for andre. Ja. Det tror jeg er viktig», sier Knut, prest i Den norske kirke.

Han snakker ikke om ekteskapet, for det blir for fjernt fra 14-åringers virkelighet.

Mange kristne ledere har innsett at ungdommene uansett kommer til å ha sex før de eventuelt gifter seg, og de vil ikke at de skal forbinde sex med skam.

– Det at de fleste gifter seg mye seinere enn før, skaper nye forutsetninger for å snakke om sex. Noen mener det er urimelig å vente til man blir 30 år, sier Botvar.

De fleste legger opp til allmenne diskusjoner om etikk i stedet for å komme med forbud og formaninger. Slik sett er de kanskje i takt med resten av samfunnet.

Vil være en motkultur

Men bak lurer fortsatt pekefingeren.

Tilnærmingen er ikke så positiv som den kan virke ved første øyekast, mener forsker Irene Trysnes. Hun har ikke selv vært med på studien, men samarbeider med Botvar i andre prosjekter.

– Kanskje er det bare det samme i ny språkdrakt. Sex utenfor ekteskapet er ikke lenger synd, men tydeligvis fortsatt galt. Det skinner gjennom hva lederne mener uten at de sier det. Det blir en dobbeltkommunikasjon.

Tvetydigheten kommer fram hos Kari, som er diakon i Den norske kirke:

«Vi hjelper dem til å ta egne, gode valg. Det betyr ikke at de velger det samme som oss. Altså, jeg kan si at jeg tror det er best å vente. Men bare det at de får høre det, at det lærer en faktisk i kirken, så kan det være sånn at det åpner opp… – «da vil jeg kanskje vente litt».

– Er det så fritt dersom det finnes et riktig svar, Botvar?

– Det er et dilemma. Men ingen står jo helt fritt, ungdommene blir påvirket hele tida fra alle kanter.

– Kirken er opptatt av å være en motkultur og vil gjerne korrigere inntrykkene de unge får gjennom reklame og annet i et seksualisert samfunn. At ungdommen bør stoppe opp og tenke litt før de lar seg rive med.

• Les også: Kirken samler bygdebarn

Trysnes synes de kristne lederne i studien ser ut til å slite med å sette ord på seksualiteten når den ikke er syndig lenger.

– De mangler et språk for det. Kanskje hadde det vært bedre om lederne var tydelige på hva de selv mente, og presenterte det som én av mange meninger som finnes. Hvis de vil ha ærlige svar fra ungdommene, bør de også være ærlige selv.

Spør ikke ungdommene

Forskerne har ikke spurt ungdommene selv om hva de synes om undervisningen, og det er en svakhet ved studien, mener både Botvar og Trysnes.

Trysnes savner også at forskerne følger undervisningen for å se hvordan den foregår framfor å spørre lederne om hvordan de selv opplever den.

De kan heller ikke sammenligne med undervisning før i tida fordi det ikke er gjort lignende studier før. Men andre typer prosjekter tyder på at det skjer en viss liberalisering i synet på samliv.

I 1988 mente bare to av ti kirkelig aktive, det vil si de som deltar på gudstjenester eller religiøse møter minst én gang i måneden, at det var greit å ha sex før ekteskapet. I 1998 var det tre av ti, og andelen økte svakt de neste ti årene til 34 prosent i 2008. Det viser spørreundersøkelsene om religion fra Norsk senter for forskningsdata.

For 18 år siden var kristne ledere ganske bastante i sine oppfordringer om å vente, skal vi tro intervjuer i VG.

– Urealistiske forventninger til ekteskapet

En liten undersøkelse der 22 voksne kvinner har blitt intervjuet på 1990-tallet om hvordan de husker tilbake på undervisningen noen år tidligere, tilsier at det kan ha vært et mer negativt fokus før. Det er fra forsker Åse Røthings bok «Sex, kjønn og kristentro».

Irene Trysnes har sammen med en kollega studert kristent undervisningsmateriale gjennom 100 år under tittelen «Hot sex - verdt å vente på?» De to peker på at pedagogikken var mer formanende i tidligere tider.

Nå velger forfatterne å løfte fram det positive, framfor å fordømme det de ikke liker. Sex innenfor ekteskapet blir framstilt som udelt positivt. Trysnes mener lederne i studien til Botvar og Gresaker formidler noe av det samme synet.

– Det er et problem fordi et fokus på flott og fantastisk kan skape urealistiske forventninger. Også sex i ekteskapet kan være problematisk, sier hun.

Lederne snakker om grensesetting, kristne verdier, selvbilde, kropp og forelskelse. Men mindre om vold og overgrep, lovverk og psykisk helse, til tross for at myndighetene har ønsket fokus på forebyggende tiltak mot seksuelle overgrep blant norske ungdommer.

Presset av samfunnet

Botvar tror det kan være flere grunner til at kristne miljøer ser ut til å ha myket opp tilnærmingen til seksualundervisningen. Kanskje den teologiske kursen er endret, med større rom for nyanser. Trosopplæringsreformen, som fra 2003 ga nye retningslinjer for dåpsopplæringen, understreker at barn og unge skal få hjelp til å forme sin identitet og mestre eget liv.

Ikke minst tilpasser kirken seg samfunnet for øvrig.

– Kirken er under press, og det blir vanskelig å snakke om sex utelukkende innenfor ekteskapet når det er så lite vanlig ellers, sier Botvar.

• Les også: Misforstår konfirmasjonen

Men han tror ikke dette er noen bevisst strategi fra kirkens side.

– Det handler nok mer om at de tar hensyn til at sånn er verden.

Irene Trysnes tror heller ikke endringen er særlig bevisst.

– Kristne miljøer ser selvsagt at det fungerer dårlig med en streng forkynnelse om synd og dom. Men den viktigste endringen er kanskje at det kommer en ny generasjon med andre verdier, sier hun.

Kvinner og yngre mer liberale

Og studien til Botvar og Gresaker viser ganske riktig at yngre ledere er mer opptatt av at ungdommene skal komme fram til svaret selv.

Det samme er kvinner og ansatte i Den norske kirke og KFUK-KFUM. Menn, eldre ledere og ansatte i frikirkene og misjonsorganisasjonene bruker i større grad fortsatt Bibelen som rettesnor.

Noe av forandringen kan også skyldes at kvinnene inntar undervisningen i kirkene.

Mennene advarer nemlig i større grad om sex utenfor ekteskapet. Kanskje fordi de oftere er prester og har en lang tradisjon som belærende predikanter i ryggen, tror Botvar. Eller fordi kvinnene rett og slett er mer i kontakt med barn i arbeidet sitt, spekulerer Irene Trysnes. Kvinnene jobber oftere i trosopplæringsstillinger, som det har blitt flere av det siste tiåret etter at trosopplæringsreformen ble innført. De er for eksempel kateketer eller menighetspedagoger.

Lederne i studien skulle gjerne sett at ungdom fikk mer undervisning om sex og rus av kristne. De synes ikke selv det er vanskelig å undervise om disse temaene, men over halvparten tror at andre ledere kvier seg for å sette i gang fordi de kan være ubehagelige å snakke om. Nærmere halvparten tror ansatte er teologisk usikre på hva Bibelen, egen kirke eller overordnede mener om temaene.

Referanser:

Pål Ketil Botvar og Ann Kristin Gresaker: Forandre for å bevare? Nye tilnærmingsmåter til temaene rusmidler og seksualitet. Tidsskrift for Sjelesorg, nr.1 2016.

Pål Ketil Botvar og Ann Kristin Gresaker: «Vi hjelper dem til å ta egne, gode valg». Kristent ungdomsarbeid på rus- og seksualitetsfeltet. KIFO Rapport 2015: 4.