Arkeologer har funnet tusenvis av mynter, perler og nåler under gulvet i de hundre gamle norske kirkene som er undersøkt. Blant annet flere enn 20 000 mynter. Aller mest er funnet under gulvet i noen av stavkirkene våre. Bildet viser en modell av Borgund stavkirke. (Foto: Bård Amundsen / forskning.no)
Arkeologer har funnet tusenvis av mynter, perler og nåler under gulvet i de hundre gamle norske kirkene som er undersøkt. Blant annet flere enn 20 000 mynter. Aller mest er funnet under gulvet i noen av stavkirkene våre. Bildet viser en modell av Borgund stavkirke. (Foto: Bård Amundsen / forskning.no)

Forskere har funnet store mengder mynter, nåler og perler under gulvet i gamle kirker

De små skattene forteller en mørk historie om middelalder-kulturen vår.

Published

Arkeologer har funnet store mengder med mynter, perler og nåler under gulvet i de gamle norske stavkirkene og i andre nordiske kirker fra middelalderen.

Flere enn 20 000 myntfunn er gjort under gulvet i norske kirker. Hele 10 286 av myntene er fra årene 1180 til 1320.

I middelalderen fantes det antakelig over tusen stavkirker i Norge.

I dag er 28 stavkirker bevart. I tillegg har vi antakelig et par hundre andre kirker med røtter i middelalderen.

100 000 mynter

Både i Norge, Sverige og Danmark har arkeologer oppdaget det samme: Enorme mengder med mynter og andre gjenstander under tregulvet i kirker.

Til sammen handler det om over 100 000 myntfunn i de tre skandinaviske landene.

Aller mest mynter finner arkeologene under kirkegulv i Norge og på øya Gotland i Sverige.

– Hver eneste av disse myntene kan fortelle oss om en religiøs handling, mener Svein Harald Gullbekk, forsker i arkeologi ved Universitet i Oslo.

Disse myntene ble funnet i Stange kirke i Hedmark. De ble laget for kong Eirik Magnusson mellom årene 1285 og 1290. Innpå 80 prosent av alle myntfunn norske arkeologer gjør under kirkegulv, er fra middelalderen. (Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty / Kulturhistorisk museum / UiO)
Disse myntene ble funnet i Stange kirke i Hedmark. De ble laget for kong Eirik Magnusson mellom årene 1285 og 1290. Innpå 80 prosent av alle myntfunn norske arkeologer gjør under kirkegulv, er fra middelalderen. (Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty / Kulturhistorisk museum / UiO)

Kjønnene på hver sin side

Da Gullbekk forsto at ingen forskere tidligere har forsøkt å se om det finnes et mønster i hvor i kirkerommet alle disse funnene er blitt gjort, så bestemte han seg for å se om han kunne finne noe slikt.

I middelalderen sto folk oppreist i kirken. Bare gamle og syke fikk plass på benker langs sidene.

Antakelig var det også en klar en inndeling mellom kjønnene. Kvinner på nordsiden av kirkerommet og menn på sørsiden.

– Da vi undersøkte hvor i kirkerommene det var funnet nåler, perler og andre kvinnerelaterte gjenstander under gulvet i Bunge kirke på Gotland, så fant vi at mer enn 95 prosent lå under nordsiden av kirkeskipet, sier Gullbekk til forskning.no.

Slik fikk forskeren ved Universitetet i Oslo (UiO) til fulle bekreftet den strenge inndelingen i middelalderkirkene, der kvinnene måtte stå på den siden folk forbandt med de mørke og kalde kreftene i naturen.

Mennene hadde plass på sørsiden.

Slik fordelte funn av nåler seg under kirkegulvet i den nå svært godt undersøkte Bunge kirke på Gotland. Det var kvinner som brukte slike nåler. (Kart: Steinar Kristensen og Christoph Kilger / UiO og Uppsala Universitet)
Slik fordelte funn av nåler seg under kirkegulvet i den nå svært godt undersøkte Bunge kirke på Gotland. Det var kvinner som brukte slike nåler. (Kart: Steinar Kristensen og Christoph Kilger / UiO og Uppsala Universitet)

Mye penger i kirken

– De omfattende funnene under kirkegulvene gir oss også et fantastisk innblikk i fromhetskulturen i Norge og Skandinavia i middelalderen, mener Gullbekk.

– De forteller oss også mye om bruken av penger i kirkelige sammenhenger.

Dette kan du lese mer om i en annen artikkel forskning.no brakte for noen dager siden. Den her hentet fra et nytt temanummer av tidsskriftet Apollon ved UiO som handler om penger.

I artikkelen kan du lese at folk hadde med seg mye mynter i kirken, for å kjøpe seg frelse og forkorte opphold i Skjærsilden eller slippe unna helvete. Men Gullbekk tror ikke at folk bevisst stakk mynter de hadde med seg ned mellom plankene i gulvet.

Han tror at folk rett og slett mistet mynt på gulvet. Og han tror at det skjedde under ofring i kirken.

Myntfunnene i kirkene avslører hvor utbredt mynter var på bygda i Norge allerede 800 år tilbake.

Denne omfattende myntbruken i kirkene kan dokumenteres tidligere i Norge, enn i våre naboland Sverige og Danmark.

Perler og nåler funnet under gulvet i Bunge kirke. (Foto: Christoph Kilger / Visby campus / Uppsala Universitet)
Perler og nåler funnet under gulvet i Bunge kirke. (Foto: Christoph Kilger / Visby campus / Uppsala Universitet)

Bare i Norden og i Sveits

I Europa har de aller fleste gamle kirker steingulv.

Foruten i Norden er det bare i Sveits og noen få andre steder at det er tregulv i kirkene. Derfor er det mest her hos oss i Norden at forskere nå gjør funn som dette.

Funn som gir oss et nytt innblikk i menneskenes liv og tro i middelalderen 700-800 år tilbake i tid.

– Bevaringsforholdene under gulvene i de gamle trekirkene våre er eksepsjonelt gode. Her har ting ligget tørt og godt i hundrevis av år. Og de har stort sett fått ligge i fred.

Fra Hvaler i sør til Harstad i nord

Forskere har nå gjort funn som dette under gulvet fra Hvaler kirke i sør til Trondenes kirke rett utenfor Harstad i nord.

Aller flest gjenstander finner forskerne under gamle kirkegulv i Indre Sogn, Gudbrandsdalen, Ottadalen, Valdres, Hallingdal og Numedal.

– Går du inn i en norsk trekirke som ikke er undersøkt av arkeologer ennå, kan jeg garantere deg at det ligger en masse mynter under gulvet, sier Svein H. Gullbekk til forskning.no.

Referanse:

Svein Harald Gullbekk: «Medieval Scandinavian women in search of Salvation». Artikkel i boka «Divina Moneta: coin finds in religious contexts», N. Myrberg Burström og G.T.Ingvardsson (red.), New York – Oxford; Routledge 2017