Annonse
null (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Juggel eller kvalitet i forskningsjournalistikken?

Redaktøren har ordet: Leserne liker og deler de grundige sakene. Forskningsjournalistikken kan og bør være en motvekt til den fnugglette underholdningen som serveres i mediene.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Vi faller for dem, men er lei. Vi klikker oss inn, selv om vi vet at vi blir skuffet: ”Det denne mannen kan gjøre med navlen er helt sinnssykt!” Og: ”Hun holder om sin døende valp. Det hun gjør etterpå, vil få deg til å gråte.” Helst med store bokstaver.

Dette er medieinnholdet som går best for tida. Det er knapt nok journalistikk, men oppsummeringer av småfilmer på Youtube. 

I forskningsjournalistikken har vi vår egen versjon av det fnugglette stoffet. Men de sakene som virkelig går godt hos oss, er de grundige sakene som gir ny innsikt fra flere kilder og perspektiver. 

Uviten-spalten

Nina Kristiansen skriver i spalten Uviten i Aftenposten hver fjerde uke om dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk. Øvrige uker skriver Simen Gaure, Kristian Gundersen og Øyvind Østerud.

Forskningsjournalister har et valg. Vi kan bli med på ”Dette dør du av” og ”Se på denne rare greia her”. Eller vi kan satse på kvalitet, kritikk og grundighet. Forskningsjournalistikken kan og bør være en solid motvekt i denne letthetens tid.  

Les hele kommentaren hos Aftenposten Uviten

Powered by Labrador CMS