Ved en atomulykke havner mange forskjellige radioaktive stoffer i lufta.

Ett av disse stoffene kan vi beskytte oss mot ved å ta jodtabletter. Radioaktivt jod eller nærmere bestemt isotopen jod-131.

Hvis vi puster inn radioaktivt jod eller får i oss drikke eller mat som har blitt forurenset med stoffet, kan det nemlig tas opp av skjoldbruskkjertelen vår.

Det gjelder spesielt barn, ammende og gravide.

− Barn har mer aktiv skjoldbruskkjertel. Derfor er det viktigst å ta jodtabletter for de aller yngste, og så avtar det med stigende alder, sier seniorrådgiver Ingrid Dypvik Landmark ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til forskning.no.

Jod er viktig for stoffskiftet

Men hvorfor havner det radioaktive stoffet akkurat i denne kjertelen?

For å forklare det må vi først forstå rollen til naturlig jod i kroppen. Mennesker trenger nemlig dette mineralet for at stoffskiftet skal fungere.

Den stabile versjonen, Jod-127, får vi i oss fra matvarer som melk, hvit fisk og salt.

Skjoldbruskkjertelen ligger foran på halsen, nedenfor strupehodet. Det er spesielt dette organet som trenger jod. Kjertelen lager nemlig to hormoner som får fart på stoffskiftet. Og jod er en av byggesteinene i disse hormonene.

At barn og unge er spesielt utsatt, har også en naturlig forklaring. De har nemlig stoffskifte på høygir, siden de vokser og utvikler seg.

Med andre ord suger kjertelen til seg jod for å lage nok stoffskiftehormoner.

Kjertelen mettes med stabilt jod

Ved en atomulykke eller et atomangrep kan dette by på problemer.

Les også: Eksperter: Ikke grunn til å frykte atomvåpen i Ukraina tross mer brutale angrep

Hvis det er mye radioaktivt jod i lufta eller i mat, vil denne ustabile varianten bli sugd opp av skjoldbruskkjertelen.

− Radioaktivt jod vil ligge der og stråle og kan føre til kreft hos dem under 40. Særlig hos barn, sier Landmark.

Etter det ustabile jodet har havnet i kjertelen nederst på halsen, sender det ut radioaktiv stråling som skader vevet i nærheten.

Men jodtabletter mot atomulykker kan beskytte. De inneholder så store doser av stabilt jod at kjertelen mettes helt.

De neste 24 timene vil den da ikke ta opp noe mer jod.

Trenger trolig ikke ta jod om det skulle bli et utslipp i Ukraina

Det er egentlig ikke noe spesielt med joden i disse tablettene, som raskt ble utsolgt på norske apoteker etter krigen i Ukraina startet.

Selve mineralet er akkurat den samme som i kosttilskudd med jod.

Men dosen er mer enn 600 ganger høyere, påpeker Landmark. Derfor er det liten vits i å ta kosttilskudd for å beskytte mot radioaktivitet.

Hvis det skulle skje en atomulykke i Ukraina, kan vi uansett trolig la pillene ligge i medisinskapet.

− Det vil mest sannsynlig ikke være nødvendig å ta jodtabletter. Selv med et stort utslipp og vind i vår retning vil det gå 48 timer før det kommer hit. Da vil det være så uttynnet og det vil være mindre radioaktivitet igjen, sier Landmark.

Sjeldne bivirkninger av tablettene

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet vil likevel at vi skal ha tablettene i hjemmet vårt.

Det finnes kjernekraftverk som er mye nærmere oss, som i Sverige. Og atomubåter langs kysten kan også være en fare.

Samtidig gjelder anbefalingen bare for folk under 40 år. Men kan ikke like godt de som er eldre ta en tablett for sikkerhets skyld?

− Det har ingen hensikt. Spesielt for de som er over 60, vil faren for bivirkninger være større enn nytten, sier Landmark.

Jodtablettene har generelt lite bivirkninger, men i sjeldne tilfeller har folk fått forstyrrelser i stoffskiftet.

Derfor er det også viktig å vente med å ta tablettene til myndighetene har anbefalt det.

Usikkert om voksne kan få kreft av radioaktivt jod

Etter Tsjernobyl-ulykken klarte ikke forskere å finne tydelige svar på om voksne i nærområdene fikk skjoldbruskkjertelkreft på grunn av radioaktivt jod.

Noen studier har antydet at de kan ha hatt en dobling av risiko for å få denne krefttypen, ifølge en forskningsoppsummering fra 2006 i tidsskriftet Endocrine Pathology.

Men siden sykdommen er så sjelden, er det vanskelig å vite sikkert.

Det finnes ikke en pille mot de andre radioaktive stoffene

Så hva med alle de andre radioaktive stoffene som havner i lufta etter en atomulykke?

Da en av reaktorene ved kjernekraftverket i Tsjernobyl i Ukraina eksploderte i 1986, ble mer hundre forskjellige radioaktive stoffer fylte lufta.

Så hvorfor har vi ikke piller som beskytter oss mot alle disse andre stoffene?

− Det finnes ikke rett og slett, sier Landmark. Derfor er også den viktigste anbefalingen å holde seg innendørs etter en atomulykke eller et atomangrep.

I tillegg har mange av de radioaktive stoffene så kort halveringstid at de ble ufarlige etter et døgn. Disse vil bare være farlige for de som er tettest på ulykken.

4.000 barn fikk kreft i nærområdene

Noen av redningsarbeiderne som var til stede etter Tsjernobyl-ulykken, døde av store strålingsdoser.

Men på lengre sikt, ser det faktisk ut til at jod-131 har skapt flest helseproblemer.

Forskere anslår at 4.000 barn i Ukraina, Hviterussland og Russland fikk kreft i skjoldbruskkjertelen på grunn av denne strålingen.

De fleste overlevde, men mange sliter med bivirkninger og må ta stoffskiftehormonet tyroksin i tablettform resten av livet, ifølge en artikkel i Tidsskriftet for den norske legeforening fra 2007.

Radioaktivt Cesium førte til nedslakting

I Norge registrerte derimot ikke myndigheter eller forskere noen økning i denne krefttypen etter Tsjernobyl-ulykken.

Her i landet har radioaktivt Cesium skapt mer trøbbel.

Isotopen falt ned på bakken i Norge og havnet i jordsmonnet. Siden den har en halveringstid på 30 år, tar det lang tid å bli kvitt.

Rett etter atomulykken i 1986 måtte mange tusen beitedyr slaktes uten at det kunne spises, fordi de hadde fått i seg for store mengder radioaktivt materiale.

Bruker fortsatt spesialfôr for å fjerne radioaktivitet

Nå er nivåene betraktelig mindre i norsk jordsmonn. Men noen steder i landet, som i Valdres og Trøndelag, kan det fortsatt være ganske mye radioaktivitet i planter og dyr. Spesielt i sopp.

Det har ikke blitt påvist mer kreft på grunn av Cesium i Norge. Og mennesker spiser såpass lite sopp at det ikke er noe å bekymre seg for.

Les også: Sopp i Tsjernobyl «elsker» radioaktivitet

For sau og rein som spiser store mengder sopp og andre viltvoksende planter, kan radioaktivt Cesium derimot hope seg opp i kroppene deres.

Derfor anbefaler Mattilsynet med jevne mellomrom at dyrene skal fôres med et spesialfôr i en periode før slakting. Spesielt i soppår.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Nå har forskere kartlagt genene til folk som ble utsatt for stråling under Tsjernobyl-ulykken