Tsjernobyl-ulykken i 1986 er kjent som den verste atomulykken i verdenshistorien. En av reaktorene ved atomkraftverket i Tsjernobyl i Ukraina, den gangen del av Sovjetunionen, eksploderte, åpnet seg, og spredte store mengder radioaktivt avfall.

Innsatsfolk som ble kalt inn i timene, dagene og ukene etter ulykken var brannfolk, opprydningsarbeidere og andre som trengtes for å få en slags kontroll på situasjonen.

Mange av disse fikk svært store doser med radioaktiv stråling. Mange havnet på sykehus med akutt strålesyke, og flere døde.

Men mange klarte seg også, og fikk senere familier og barn. Nå har en stor forskergruppe fra blant annet USA og Russland sett på genene til både innsatspersonellet og deres barn - fedre, mødre og barn som ble født i årene etter Tsjernobyl-ulykken.

Dette inkluderer også folk som levde i byen Pripyat, noen få kilometer unna. Disse ble evakuert hele 36 timer etter at reaktor-ulykken skjedde, ifølge The Guardian.

Radioaktiv stråling består av partikler som sendes ut med høy energi. Disse partiklene fungerer nesten som små kuler, og kan ødelegge DNA - menneskelig arvemateriale. Dette kan igjen gi opphav til nye mutasjoner og andre typer celleskader, som kan utvikle seg til kreft.

Hvis du vil vite mer om hva fysikere egentlig mener med partikler, kan du lese mer om dette på forskning.no

Forskerne har undersøkt om barn av de strålingsutsatte har arvet nye mutasjoner av sine foreldre - unormale genfeil som kanskje kan spores tilbake til foreldrenes eksponering for store doser med stråling.

Men forskerne finner ikke noe tegn på dette, ifølge forskningsartikkelen, som er publisert i Science.

– Dette er viktige resultater, sier Lavrans Skuterud til forskning.no. Han er seniorforsker ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Han har ikke deltatt i forskningen, men Skuterud har lest gjennom artikkelen. Skuterud har selv jobbet med forskning på Tsjernobyl-nedfall i Norge.

Men hva er det forskerne har lett etter?

Arvelige genfeil?

Forskerne har kartlagt genene til 105 par med foreldre. Genene til 130 barn av disse parene har blitt kartlagt. Barna ble født mellom 1987 og 2002.

I noen foreldrepar hadde begge blitt eksponert for store doser med radioaktiv stråling, mens andre hadde kun en forelder fått det. Forskerne har sett etter skader og nye mutasjoner i kjønnscellene, som overfører gener videre til barna. Forskerne har altså sett om disse barna har flere, nye mutasjoner enn det som er normalt.

Og noen av disse menneskene fikk svært store doser - helt opp mot fire gray. Dette kan være dødelig dose, forklarer Skuterud.

Til sammenligning blir vi alle utsatt for litt radioaktiv stråling fra for eksempel bakken og verdensrommet, og forskere regner med at dette utgjør omtrent 1 milligray i løpet av et år. Altså en firetusenedel av de høyeste dosene som Tsjernobyl-arbeiderne ble utsatt for.

Generelt sett hadde mennene fått høyere stråledoser enn kvinnene som var med i utvalget. For menn nådde toppen rundt fire gray, mens for kvinner var det to.

– Kvinnene ble ikke brukt som innsatspersonell, så de har fått lavere doser, sier Skuterud.

Han mener at studien hadde vært enda mer overbevisende om både menn og kvinner i utvalget hadde vært utsatt for like mye stråling, så forskerne kunne fått et mer komplett bilde.

Skuterud understreker at han er imponert over det forskerne har undersøkt, og at funnene er solide. Spesielt at genene er kartlagt hos såpass mange mennesker.

– Det er vanvittig jobb som er gjort her, sier Skuterud.

– Dette er veldig ressurskrevende, men de har endelig fått gjort det på en relativt stor gruppe.

– Gode nyheter

Skuterud forteller at denne studien føyer seg inn i en rekke av forskning hvor man har fått bedre kunnskap om effektene av doser med radioaktiv stråling.

– Estimatene for arvelige effekter har blitt nedjustert.

Tidligere har forsøk med bananfluer og mus antydet at større arvelige effekter var mer sannsynlig enn det som kommer fram i studier av mennesker, ifølge Skuterud.

Forskerne bak den nye studien i tidsskriftet Science sier det fortsatt er flere uklarheter. I dyreforsøk har dyrene eller insektene blitt utsatt for en stor stråledose over kort tid, men disse Tsjernobyl-arbeiderne ble for det meste utsatt for moderate doser over lengre tid.

Forskerne mener dette kan bety at kroppens egen reparasjon av DNA kanskje fungerer bedre når det er snakk om denne type stråledoser.

Lavrans Skuterud mener dette er gode nyheter for folk som kan ha båret på bekymringer etter Tsjernobyl-ulykken, også i Norge.

Det er gjort flere studier av hva slags andre langtids-helseeffekter Tsjernobyl har ført til. Noe av det best dokumenterte er økning av skjoldbruskkjertel-kreft hos barn som drakk melk med radioaktivt jod i området, forteller Skuterud.

– Langtidseffekten er hovedsakelig også økt risiko for kreft, men tilleggsrisikoen fra stråling blir ganske liten ved de stråledosene som befolkningen har fått. For folk som har fått bestrålt hele kroppen, vil vi kunne forvente en liten økt risiko av alle typer kreft.

Men dette er en effekt som er vanskelig å måle og isolere som spesielt på grunn av stråling, i motsetning til bare tilfeldigheter, eller at kreften kommer av andre årsaker.

Forskerne mener flere slike forskningsprosjekter på tvers av generasjoner kan bidra til mer kunnskap, men at deres studie ikke finner noe støtte for hypotesen om at radioaktiv stråling kan føre til arvelige genfeil hos mennesker.

Referanse:

Yeager mfl: Lack of transgenerational effects of ionizing radiation exposure from the Chernobyl accident. Science, 2021. DOI: 10.1126/science.abg2365. Sammendrag