BLC1-signalet ble registret ved radioteleskopet Parkes Observatory i New South Wales, Australia.

Mystisk radiosignal som så ut til å være fra vår nærmeste stjerne, skyldtes menneskelig teknologi

Det var ikke romvesener som stod bak signalet. Men undersøkelsen viser vei videre, mener forskerne.

Nyheten om et spennende radiosignal nådde ut i mediene i desember i fjor. Signalet så ut til å komme fra vår nærmeste stjerne, Proxima Centauri.

Forskere tilknyttet Breakthrough Listen undersøkte signalet. Det er et prosjekt som går ut på å «lytte» etter utenomjordisk teknologi.

– Signalet har noen spesielle egenskaper som fikk det til å passere mange av våre sjekker, og vi kan ennå ikke forklare det, sa Andrew Siemion, som leder forskningsteamet i Breakthrough Listen til Scientific American i fjor.

Signalet ble kalt BLC1 som står for «Breakthrough Listen Candidate 1».

Nå er to vitenskapelige artikler om signalet publisert i tidsskriftet Nature Astronomy.

Vår nærmeste planet utenfor solsystemet

Proxima Centauri har minst to planeter. En av dem, Proxima b, er en steinplanet og ligger i den beboelige sonen.

En gruppe forskere brukte radioteleskopet Parkes Observatory i Australia for å studere romværet i stjernesystemet i april og mai 2019. Heftige utbrudd på stjernen og den korte avstanden mellom moderstjernen og Proxima b, kan bety dårlige forhold for liv.

Likevel er stjernesystemet interessant for forskere som leter etter utenomjordisk liv. Det er tross alt det nærmeste vi har.

En praktikant i Breakthrough listen-programmet ble satt til å gå igjennom dataene for å se om det dukket opp noe interessant.

Et signal stod igjen etter at radioforurensing fra jorden var silt bort. Det hadde en frekvens på 982 MHz og varte i fem timer.

En kunstners tolkning av Proxima Centauri.

Krysset av på flere punkter

Forskerne lister opp flere årsaker til at BLC1 var interessant. Dette forklares i en av studiene, og også i en artikkel i The Conversation, skrevet av Danny C. Price som deltok i forskningen.

  • Signalet hadde smal båndbredde og kunne ikke ha blitt produsert av en kjent prosess i universet, kun av teknologi.
  • Det endret seg langsomt i frekvens, noe som ifølge studien er forventet av en sender som ikke befinner seg på jordens overflate. Det lignet en dopplereffekt.
  • Signalet var kun tilstede når teleskopet var rettet mot Proxima Centauri, ikke andre plasser på himmelen.
  • Det varte i flere timer, noe som gjør at det ikke lignet forstyrrelser fra fly eller satellitter som drar forbi.

Signalet hadde altså egenskaper som man forventer fra en såkalt teknosignatur fra en utenomjordisk sivilisasjon. Men så klart var det likevel mye mer sannsynlig at det stammet fra teknologi på jorden.

Forskerne gjorde en rekke undersøkelser for å prøve å finne kilden til signalet.

BLC1 er den gule linjen som dukket opp i dataene. Signalet er ikke der når teleskopet var rettet mot andre plasser.

Dobbeltgjengere på andre frekvenser

Forskerne sjekket om det var noen registrerte instrumenter som sendte på frekvensen i Australia. Det var det ikke. Båndet nær 982 MHz er generelt holdt av for fly.

Forskerne fant ut at den svake endringen i frekvens ikke passet med at senderen var om bord på et fly, i en bil eller andre ting i fart lokalt. De kunne også utelukke satellitter og romsonder.

Forskerne observerte Proxima Centauri igjen i november 2020, men da ble ikke signalet funnet.

De dykket ned i observasjonsdataene. Det ble funnet signaler som lignet BLC1 på andre frekvenser. Disse hadde blitt silt bort fordi de ble fanget opp når teleskopet pekte i andre retninger enn mot Proxima Centauri.

Dermed stammer mest sannsynlig også BLC1 også fra en forstyrrelse på jorden.

Ingen radiosender ved Proxima Centauri

Forskerne er ikke sikre på akkurat hva som laget signalene. Men de tror det har å gjøre med intermodulasjon, hvor frekvenser blandes og det lages ny interferens. Det er for eksempel prinsippet som lager forvrengingseffekter i toner fra en el-gitar, ifølge Danny C. Price.

Forstyrrelsen kan ha kommet fra en krystalloscillator som er vanlig i telefoner og datamaskiner, ifølge Nature.

– Når det gjelder denne spesielle kandidaten, viser analysen vår at det er svært usannsynlig at det virkelig er fra en sender ute på Proxima Centauri, sier Andrew Siemion i en pressemelding fra Breakthrough Listen.

– Dette er imidlertid utvilsomt et av de mest spennende signalene vi har sett til dags dato.

– Blir ikke det siste

BLC1-signalet er det første signalet av interesse fra Breakthrough Listen-programmet som krevde omfattende verifisering, skriver forskerne i studien.

– BLC1 det første signalet noensinne som lurte søkealgoritmen vår og krevde en så grundig karakterisering og analyse. Men det blir ikke den siste, skriver Sofia Z. Sheikh, postdoktor ved University of California og leder av analysen, i spalten Behind the paper i Nature Astronomy.

– Vi ser frem til å gi dere «BLC2» en dag. Imens fortsetter vi det spennende søket etter utenomjordisk intelligens, skriver hun videre.

Basert på arbeidet med signalet, har forskerne utarbeidet ti steg for å sjekke om et signal virkelig kan være fra utenomjordisk teknologi.

- Det har vært mye diskusjon om hva vi skulle gjøre i teorien hvis et signal passerte våre innledende terskler, men vi har aldri trengt å sette det ut i praksis før, forteller Sheikh.

Forskerne anbefaler blant annet å sjekke arkivet fra det samme observatoriet, lete etter lignende signaler på andre frekvenser i samme observasjon og å observere kilden flere ganger med samme instrument og andre instrumenter.

– Vi trenger disse kandidat-signalene slik at vi kan lære hvordan vi skal håndtere dem og hvordan å bevise at de er utenomjordiske eller menneskeskapte, sier Jason Wright, astronom ved Pennsylvania State University til Nature. Han har ikke vært med på studiene.

Referanser:

Sofia Z. Sheikh, m. fl.: «Analysis of the Breakthrough Listen signal of interest blc1 with a technosignature verification framework», Nature Astronomy, 25. oktober 2021.

Shane Smith, m. fl.: «A radio technosignature search towards Proxima Centauri resulting in a signal of interest», Nature Astronomy, 25. oktober 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS