Det var ved radioteleskopet Parkes Observatory i New South Wales, Australia, at den uvanlige strålingen ble registrert.
Det var ved radioteleskopet Parkes Observatory i New South Wales, Australia, at den uvanlige strålingen ble registrert.

Forskere har oppdaget et radiosignal som ser ut til å komme fra vårt nærmeste stjernesystem

De har ikke funnet en forklaring ennå, men sannsynligvis har det å gjøre med forstyrrelser fra jorden, sier forskere.

Nylig meldte den britiske avisa The Guardian om at forskere som leter etter utenomjordisk liv, undersøker radiostråling de ikke har en forklaring på ennå.

«Signalet» ser ut til å ha kommet i retning fra Proxima Centauri, vår nærmeste stjerne. Stjernen ligger 4,2 lysår fra jorden og har to kjente planeter i bane rundt seg.

Avviket ble denne høsten funnet i arkivdata fra observasjoner gjort i fjor.

Det er forskere tilknyttet Breakthrough Listen, et prosjekt som går ut på å lete etter utenomjordisk kommunikasjon i verdensrommet, som studerer signalet.

På twitter skriver daglig leder av Breakthrough Initative, Pete Worden at teamet «har oppdaget flere uvanlige signaler og undersøker nøye». Han skriver videre at det trolig er snakk om forstyrrelser.

Bekrefter

Den amerikanske nettavisa Scientific American har blant annet snakket med astrofysiker Andrew Siemion, leder av Breakthrough Listen.

Han bekrefter funnet.

- Signalet har noen spesielle egenskaper som fikk det til å passere mange av våre sjekker, og vi kan ennå ikke forklare det, sier Siemion.

Radiostrålingen er på 982 megahertz. Det er ikke vanlig at satellitter og romfartøy sender ut radiobølger i denne frekvensen, ifølge Scientific American.

Andrew Siemion sier de heller ikke kjenner til noen naturlig prosess som lager et signal likt det de har sett. Han nevner at kanskje en eksotisk særegenhet i plasmafysikk kan være en naturlig forklaring på de konsentrerte radiobølgene.

Men foreløpig er «den eneste kilden vi kjenner til teknologisk», sier han.

I vårt nærmeste stjernesystem ligger planeten Proxima b. Her illustrert av en kunstner.
I vårt nærmeste stjernesystem ligger planeten Proxima b. Her illustrert av en kunstner.

Lytter etter kommunikasjon i verdensrommet

Det startet 29. april i 2019. Et forskerteam som er med i Breakthrough Listen brukte radioteleskopet Parkes Observatory i Australia for å studere stjernen Proxima Centauri. De var interessert i utbrudd fra den røde dvergen, blant annet for å finne ut hvordan det påvirker stjernens planeter.

Dataene ble som rutine ettergått for å se etter SETI-signaler (SETI står for search for extra-terrestrial intelligence).

Breakthrough Listen ble startet opp i 2015. Forskerne som er involvert ser på radio-observasjoner fra Green Bank Observatory i USA og Parkes Observatory i Australia.

Prosjektet er det hittil mest omfattende forsøket på å oppdage utenomjordisk kommunikasjon. Det har hovedsete ved Berkeley SETI Research Center ved University of California, Berkeley.

Det var der Shane Smith, en ung praktikant, fikk i oppgave å gå igjennom dataene, skriver Scientific American.

Han begynte i juni i år, men det var i oktober han kom over den uvanlige radiostrålingen.

- På nivå med Wow!-signalet

Breakthrough Listen har undersøkt flere potensielt interessante signaler, men så langt har alle kunnet tilskrives menneskeskapt teknologi, feil eller andre årsaker.

Det nye signalet derimot, sliter forskerne med å forklare - enn så lenge.

- Det er det mest spennende signalet vi har funnet i Breakthrough Listen-prosjektet, fordi vi ikke har hatt et som hopper gjennom så mange av filtrene våre før, sier Sofia Sheikh ved Penn State University til Scientific American.

Hun leder arbeidet med en vitenskapelig artikkel om funnet, som skal publiseres i starten av 2021, ifølge Scientific American.

Signalet har fått navnet BLC1 for Breakthrough Listen Candidate 1.

Sheikh sammenligner BLC1 med det som kalles Wow!-signalet fra 1977. Dette varte i 72 sekunder, og har aldri blitt observert igjen.

- Jeg tror det er på nivå med Wow!-signalet, sier Sheikh.

Astronom Jerry R. Ehman oppdaget avvik i data fra Big Ear radio teleskopet i 1977. Inskripsjonen hans på en utskrift har gitt navn til signalet.
Astronom Jerry R. Ehman oppdaget avvik i data fra Big Ear radio teleskopet i 1977. Inskripsjonen hans på en utskrift har gitt navn til signalet.

Trolig menneskelig årsak

Forskerne er likevel klare på at det er svært liten sjanse for at radiobølgene faktisk kommer fra utenomjordisk teknologi.

- Det er mest sannsynlig en eller annen menneskelig årsak, sier Pete Worden, daglig leder av Breakthrough Initiatives.

- Og når jeg sier mest sannsynlig, så er det 99,9 prosent, sier han til Scientific American.

Også Lewis Dartnell, som The Guardian har snakket med, påpeker at det er svært liten sjanse for romvesener. Han er astrobiolog og professor i forskningskommunikasjon ved University of Westminster.

- Sjansene imot at dette er et kunstig signal fra Proxima Centauri virker svimlende, sier Dartnell til The Guardian.

- Vi har lett etter fremmed liv så lenge nå, og tanken på at det skulle vise seg å dukke opp på dørkarmen vår, i det nærmeste stjernesystemet, er usannsynligheter oppå usannsynligheter, sier han.

30 minutter om gangen

Radioutstrålingen dukket opp da teleskopet ved Parkes Observatory var rettet mot stjernen Proxima Centauri.

Forskerne i Breakthrough Listen-prosjektet har som vane å rette teleskopet mot det de vil undersøke, for så å rette det et annet sted på himmelen i like lang tid. Det er for å sjekke at det ikke er forstyrrelser nede på jorda som spiller inn.

Forskerne observerte Proxima Centauri i 30 miutter om gangen.

- I fem av 30-minutters observasjonene over omtrent tre timer, så vi denne tingen komme tilbake, sier Sheikh til Scientific American.

Derfor ser det ut til at radiostrålingen kom fra Proxima Centauri eller fra en plass bak stjernen. Likevel er det mer sannsynlig at det stammer fra teknologi fra jorden.

Proxima B

I stjernesystemet Proxima Centauri, finner vi planeten Proxima b, vår nærmeste jordlignende planet. Det er trolig en steinete planet som 17 prosent mer massiv en jorden.

Proxima b ligger i den beboelige sonen, som betyr at det kan være flytende vann der.

Men moderstjernen er en rød dverg som er mindre og svakere enn sola vår. Den beboelige sonen er derfor nokså nærme stjernen. Proxima b tar en runde rundt stjernen sin i løpet av elleve dager.

Selv om den ligger i «riktig» sone, er det langt fra sikkert at planten er egnet for liv. Den kan ha bundet rotasjon, slik som månen, der en side av planeten bestandig er i mørket.

Mange røde dverger har kraftige utbrudd, såkalte flares. Det kan ha strippet planeten for en jordlignende atmosfære for lenge siden.

Det er også en annen planet rundt stjernen, Proxima c, en gassplanet som ligger i en kjølig bane lenger unna.

Slik ser en kunstner for seg overflaten på Proxima b.
Slik ser en kunstner for seg overflaten på Proxima b.

Har vært stille siden

Forskere har ikke sett signalet siden.

De fortsetter å undersøke fenomenet. Når den vitenskapelige artikkelen publiseres, vil også andre forskere få sjansen til å se på innholdet.

Vi følger med.

Powered by Labrador CMS