Vi vil ha den musikken vi kjenner fra før

Vi liker å påstå at vi foretrekker ny musikk, i stedet for å høre de samme gamle slagerne. Men når vi faktisk skal velge, blir det annerledes.

Publisert
Hjernen ser gjerne at du setter på noen gamle slagere. Men den belønner deg også hvis du kan følge kompliserte rytmer. (Foto: Colourbox)
Hjernen ser gjerne at du setter på noen gamle slagere. Men den belønner deg også hvis du kan følge kompliserte rytmer. (Foto: Colourbox)

More-exposure-effekten:

Vi liker ting vi har blitt utsatt for flere ganger.

Effekten forklares ofte med såkalt perceptual fluency, altså at vi setter pris på ting vi forstår.

Dopamin:

Dopamin er et signalstoff som dannes i hjernen og fungerer som en lærings- og belønningsmekanisme.

Stoffet er forbundet med en rekke fysiologiske og psykologiske belønninger knyttet til alt fra sex, gambling, sjokolade og latter – og kan altså også vært forbundet med opplevelsen vår av musikk.

En ny studie, publisert i tidsskriftet Marketing Letters, viser at når det kommer til stykket, vil vi ha den musikken vi kjenner fra før.

– Folk sier de vil ha ny musikk, og at radiostasjonene spiller de samme sangene altfor ofte. Men når vi faktisk tester hvilke sanger folk velger, så foretrekker de sangene de kjenner best, sier professor Morgan Ward fra Cox School of Business i Texas, USA.

Forskerne ba forsøkspersoner vurdere 24 forskjellige sanger: hvor godt de likte dem, hvor godt de kjente dem, og om de var lei av dem. Deretter presenterte de forsøkspersonene for sangene i par og ba dem velge hvilken de helst ville høre på.

Kjennskap til sangene hadde minst like stor betydning som det at forsøkspersonene sa de likte dem.

Hjernen liker å spå

Mye tyder på at det er mekanismer i hjernen vår som favoriserer kjent musikk.

Ifølge Peter Vuust, som er professor ved Jyske Musikkonservatorium og leder av forskningsgruppen Music In the Brain ved Aarhus Universitet, er kjærligheten til den gjenkjennelige musikken påvirket av den såkalte more-exposure-effekten.

– Jo bedre vi kjenner noe, jo bedre liker vi det. Det gjelder ikke bare musikk, men vi har påvist det gjennom studier der folk skulle mene noen om helt nøytrale melodier. Forsøkspersonene likte de melodiene de hadde hørt flest ganger, sier Vuust.

Vuust og en rekke kolleger fikk i 2012 publisert en studie av hvordan hjernen reagerer når vi vurderer musikk.

– Vi skannet forsøkspersonenes hjerne mens de vurderte et musikkstykke, og det var mye aktivitet i de områdene som har med hukommelse å gjøre. Vi bruker hukommelsen mer enn følelsene, forteller Vuust. 

Vet ikke hva vi vil ha

Men hvorfor sier forsøkspersonene i Morgan Wards eksperimenter at de foretrekker den nye musikken?

Ifølge Ward kan det være fordi vi ikke er spesielt flinke til å forutsi hva vi vil like i fremtiden.

– Dette er en tendens i mange studier av forbrukeratferd. Vi tror vi vil velge mer variert enn vi faktisk gjør, sier Ward.

Hun nevner et eksperiment hvor de undersøkte valg av sjokolade.

– Folk forestilte seg at de raskt ville bli lei av å spise den samme sjokoladen. Men ofte valgte de det samme hver eneste gang.

Usynlige gjentakelser

De fleste kjenner følelsen av at man til slutt kan bli «mett» av de sangene som spilles på radio, men spørsmålet er om det har noe med hjernens umiddelbare reaksjon å gjøre.

– Når vi gjennomfører disse forsøkene med musikk, kan vi se at mettheten typisk først inntreffer når man blir bevisst på musikken, forklarer Vuust.

– Når vi er ubevisste, liker vi det vi kjenner. Men når vi blir bevisste på musikken, så er det mer kognitive mekanismer som trer i kraft. De fleste kan oppleve å nynne et stykke musikk og plutselig oppdage at man egentlig synes det er nokså tvilsomt.

Mer variert når vi er sammen med andre

Mye tyder altså på at hjernen vår velger det velkjente, men senere kan angre.

Ifølge Morgan Ward er det indikasjoner på at gjenkjenneligheten spiller en mindre rolle når man treffer valg i mer sosiale kontekster.

– Vi velger flere nye ting når vi er sammen med andre, fordi det generelt anses som positivt, forteller han. – I studien vår valgte folk musikken alene, i et laboratorium, og det kunne være interessant å se hvordan folk velger musikk når de er på fest eller sitter i en bil med en annen person. 

Velkjent musikk i bakgrunnen

– Vi undersøkte også hvordan musikkvalget ble påvirket hvis forsøkspersonene samtidig skulle løse en oppgave. Da var det også en tendens til å velge kjent musikk, sier Ward.

Ifølge Peter Vuust ser hjernen vår ut til å kunne klare mer kompleks musikk hvis vi ikke må gjøre noe annet.

– Man kan klare mer kompleksitet hvis man er oppmerksom på musikken fordi man enklere vil kunne høre de avvikene som gjør musikken interessant. Men det betyr også at musikk som på overflaten virker enkel, kan kreve mer oppmerksomhet av oss fordi vi må konsentrere oss for å høre de små avvikene.

Det skyldes ifølge Vuust at hjernen vår forsøker å avstemme den musikken vi hører med den modellen vi har av musikk fra før.

– Ofte lærer vi en sjanger å kjenne, og da blir vi med tiden i stand til å høre de små avvikene som gjør en sang interessant. Det er derfor man ofte kan synes at alt lyder likt i musikksjangre man ikke kjenner. Man må ha en modell av sjangeren før man kan høre hvordan den enkelte sangen skiller seg ut.

Belønning for å utfordre oss selv

Men selv om hjernen er spesielt glad i gjenkjennelig musikk, så betyr ikke det at vi ikke liker kompleksitet. Trangen til gjenkjennelighet kjemper hele tiden mot en motsattrettet tendens.

– Hjernen vår belønner oss med dopamin når vi kan forutsi noe korrekt, og derfor liker vi musikk vi kan forutsi. Men hjernen belønner oss også når vi løser en vanskelig oppgave, og derfor liker vi musikk med en viss kompleksitet.

Det fenomenet utforsker Peter Vuust i en rekke studier som blir publisert i den kommende tiden.

– Vi har akkurat fått antatt en artikkel hvor vi har utsatt folk for mer eller mindre komplekse rytmer. De likte verken de som er veldig enkle eller de som er veldig kompliserte.

Referanser:

Morgan K. Ward m.fl.:The Same Old Song: The Power of Familiarity in Music Choice, Marketing Letters, 2014, DOI:10.1007/s11002-013-9238-1.

Anders C. Green m. fl.:Listen, Learn, Like! Dorsolateral Prefrontal Cortex Involved in the Mere Exposure Effect in Music, Neurology Research International, 2012, doi.org/10.1155/2012/846270.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.