Rødt lys, gult lys, grønt lys. Stopp, vent, gå. Denne enkle visdommen blir innkodet i hodet på de fleste av oss fra barnsben.

På samme måte får visse sosiale situasjoner, for eksempel opptakt til en slåsskamp, de fleste av oss til å trekke seg unna. Men for barn med ADHD er det ikke så enkelt.

Mangel på sosiale ferdigheter – som å forstå sosiale normer og å håndtere egne følelser – er nemlig en del av de symptomene som kan tilskrives ADHD. Og det skaper problemer, både for barna og omgivelsene.

Ingen dokumentert effekt

Derfor er såkalt sosial ferdighetstrening et utbredt supplement til den medisinske behandlingen av ADHD-barn.

Det er et forsøk på å lære barna de ferdighetene de mangler fra naturens hånd. I blant annet England, Nederland og USA er det en del av den anbefalte ADHD-behandlingen.

Nå viser det seg, ifølge en dansk doktoravhandling utarbeidet av psykolog Ole Jakob Storebø i barnepsykiatrien i Region Sjælland, at man ikke kan dokumentere noen effekt av behandlingen.

Kan verken påvise eller avvise effekt

Storebø har studert 56 barn som ble delt i to grupper; den ene fikk sosial ferdighetstrening. Dessuten har forskeren utført en såkalt metaanalyse av elleve andre studier.

Ferdighetstrening skal lære å tenke seg om og styre impulsene sine. En av metodene er å bruke symboler på impulskontroll, for eksempel et stopplys. Rødt betyr «ikke gå», gult betyr «vente», og grønt betyr «handle». Meningen er at barna skal lære å gjenkjenne situasjoner som er enten grønne, gule eller røde.

– Både foreldrene og barna var fornøyd behandlingen, men det ble ikke dokumentert at sosial ferdighetstrening har noen effekt, forteller Storebø.

Målte primært på ADHD-symptomer

De 56 barna som deltok i Storebøs egen studie, var diagnostisert med forskjellig grad av ADHD, og 43 prosent hadde andre psykiske lidelser.

De to gruppene ble laget slik at de ble så like som mulig – både når det gjelder alder, kjønn og forekomsten av andre psykiske lidelser.

Forskerne målte ADHD-symptomer, aggressiv atferd, sosiale ferdigheter og akademiske ferdigheter.

Barna ble undersøkt ved behandlingsstart og etter tre og seks måneder.

Kan ikke avvise senere effekt

Ole Jakob Storebø understreker at det ikke er mulig å avvise at behandlingen har en effekt.

– Det er en kjedelig, men vanlig konklusjon. Mangel på evidens er ikke evidens for manglende effekt. Akkurat nå kan vi ikke påvise noen effekt, men det kan endre seg, forteller forskeren.

Han mener vi mangler studier av god kvalitet og med et tilstrekkelig antall pasienter.

Dessuten mener han ferdighetstreningen bør videreutvikles.

– Alle barna fikk undersøkt evnen til å knytte seg til andre, og hele 97 prosent hadde en usikker tilknytning. Det indikerer at treningen også bør rettes mot de mer fundamentale nivåene i personligheten, sier forskeren.

Danske retningslinjer tar forbehold

Sosial ferdighetstrening er anbefalt i en rekke land, og i de europeiske retningslinjene for ADHD.

I Danmark er det delvis anbefalt av Selskabet for børne- og ungdomspsykiatri (BUP). Det er imidlertid visse forbehold. Ifølge organisasjonens referanseprogram er det «en viss evidens for at sosial ferdighetstrening kan bedre barnets sosiale ferdigheter og bedre atferden i hjemmet, ifølge barnets og foreldrenes egen bedømmelse.»

De landsomfattende kliniske retningslinjene for ADHD hos barn og unge er for øyeblikket ute til høring. I høringsdokumentene heter det at «evidensen av sosial ferdighetstrening av barn fortsatt er begrenset».

«Behavioral treatment» har heller ingen effekt

Ole Jakob Storebø er nettopp vendt hjem fra konferansen Eunethydis International i Barcelona.

Han forteller at det ble lagt fram data fra en ny metaanalyse av alle ikke-medisinske behandlinger for barn med ADHD. Resultatene viste at såkalt «behavioral treatment» heller ikke har noen effekt.

Etterlater bare medisinsk behandling

Dermed er det bare medikamenter som har dokumentert effekt, noe som ikke er uproblematisk, ifølge Ole Jakob Storebø.

Langtidseffektene av det mest utbredde medikamentet, methylphenidate, kjent under navnet Ritalin, er fortsatt ikke avklart.

Storebø forbereder nå enda en Cochrane-review, som skal undersøke effekten av Ritalin.

Størst problemer med sosiale ferdigheter

– Kjernesymptomene for ADHD-syntromet er blant annet konsentrasjonsproblemer og hyperaktivitet. Men det er problemene med sosiale ferdigheter som skaper mest problemer, fordi barna kan havne utenfor i de sosiale fellesskapene, forteller Ole Jakob Storebø. 

Man prøver å hjelpe barna gjennom forskjellige kognitive behandlingsformer, blant annet sosial ferdighetstrening.

Det innebærer for eksempel et rollespill der barna skal forsøke å leve seg inn i en bestemt følelse, eller å identifisere følelser på bilder av ansikter.

Foreldrene spiller viktig rolle

– Det er et eksempel på et vanskelig område, for de skal lære å tenke seg om og forstå følelser, både egne og andres. Det vanskelige er å huske at man skal de nye ferdighetene i virkeligheten, forteller Storebø.

Foreldrene spiller også en viktig rolle i behandlingen. De skal hjelpe barna med å ta det de har lært fra en kontrollert situasjon til virkeligheten. Foreldrene skal også hjelpe barna med å øve på de sosiale ferdighetene utenfor sesjonene.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.