I hjerneforskningen har man tradisjonelt tenkt at bestemte mentale funksjoner er tilknyttet bestemte hjerneområder.

Men en ny studie viser at et område i hjernen som normalt har vært knyttet til behandling av synsinntrykk, reagerer når vi ser på mat vi tidligere har smakt.

– Synshjernen har ikke umiddelbart med lyst å gjøre, så det er underlig at det er økt aktivitet der bare fordi folk ser på en matvare de kjenner og liker. Aktiviteten er samtidig så raskt at den skjer før folk er bevisste på hva de ser, sier Per Møller, som er førsteamanuensis ved Institut for Fødevarevidenskab ved Københavns Universitet. 

Dette kan påvirke matvalgene våre på en ubevisst måte, mener Møller.

Yoghurtbilder tenner synshjernen

Forskere fra Københavns Universitet, Hvidovre Hospital og University of Missouri målte hjerneaktiviteten til 19 forsøksdeltakere med EEG, mens deltakerne så på bilder av yoghurt de ikke hadde smakt.

Deretter ga forskerne deltakerne tre skjeer av yoghurten. Forsøkspersonene ble samtidig bedt om å vurdere hvor godt de likte den. Alle deltakerne var svært positive til smaken.

Neste dag målte forskerne igjen deltakernes hjerneaktivitet når de så på bilder av yoghurten, og sammenlignet deretter de to målingene. Sammenligningen viste at den visuelle corteksen, eller synshjernen, nå reagerte mye kraftigere.

Samtidig var reaksjonen så rask at den skjedde før deltakerne var bevisste på det de så på, forteller forskerne bak undersøkelsen.

Lynrask reaksjon på velkjent mat

Målingene viste at reaksjonen i hjernen skjedde 2–300 millisekunder etter at bildet ble vist. Det er så raskt at det skjer før deltakerne kan ha vært bevisste på det de så, mener førsteamanuensis Per Møller.

– Det er overraskende at det allerede så tidlig er en evaluering av synsinntrykkene våre. Hjernen vet at den ser på mat som vi har spist før, sier Møller.

– Det kan være med på å påvirke valget vårt av matvarer ved å skape forventninger til mat omkring oss.

Hjernen sorterer maten for oss

Når du beveger deg rundt i verden, blir du hele tiden stimulert med informasjon, og det kan være vanskelig å være bevisst på alle. Derfor er det smart at hjernen reagerer på ting den kjenner, mener Møller.

– Hjernen vår er designet til raskt og ukomplisert kjenne igjen de tingene den vet vi kan spise, sier Møller.

Hjernen vår har ikke endret seg siden steinalderen. Den er formet til å være i naturen, hvor matvarer ikke ble valgt ut, pakket og satt på hyllen i et supermarked for oss, og hvor noen ting kunne være giftige.

– Vi har en hjerne som har utviklet seg til å navigere i den ville naturens tilbud av mer eller mindre spiselige ting. Det har gjort at vi lynraskt kan identifisere mat ut fra det vi tidligere har spist, sier Møller.

Aktivitet er forbundet med økt oppmerksomhet

Hjernen er innstilt på å finne mat. Det påvirker også hvordan vi retter oppmerksomheten vår mot verden omkring oss.

– Økningen av aktivitet i deltakernes synshjerne når de så på bilder av yoghurten de hadde smakt før, kan føre til en økt visuell oppmerksomhet på denne yoghurten framfor andre matvarer, sier Møller.

– Så mat vi har spist og likt, har lettere for å fange oppmerksomheten vår. Men det krever ytterligere undersøkelser før vi med sikkerhet kan si noe om det.

Langvarig reaksjon

Selv om deltakerne bare fikk noen få skjeer av yoghurten, så endret det altså hjernens aktivitetsnivå. Det er en endring som, ifølge forskerne, kan forventes å vare i lang tid.

– Det er slående hvor lite som skal til før et bilde assosieres med en matvare, og hvor lang tid assosiasjonen varer, sier Møller.

Selv om forskerne målte deltakernes hjerneaktivitet dagen etter at de hadde smakt yoghurten, så er det faktisk nok til at man kan snakke om en langvarig effekt.

– Slik innlæring forsvinner ikke så lett hvis den kan spores en dag etter. Så det ville overraske med hvis ikke effekten også kunne spores etter 14 dager, sier Møller.

Referanse:

Appetitive long-term taste conditioning enhances human visually evoked EEG responses, Science Direct (2013), DOI: 10.1016/j.bbr.2013.06.033

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.