Tyngde får deg til å tenke

Noe tungt å holde i kan få deg til å ta ting mer på alvor. Teorien er at vi blir mer innstilt på å fundere og planlegge i møte med objekter som veier litt.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Veier det mye, må vi nemlig anstrenge oss mer for å håndtere det.

Av samme årsak kan vekt få mennesker til å investere mer tankekraft i behandlingen av abstrakte tema, viser en undersøkelse gjort av nederlandske og spanske forskere.

Forsøkene gikk ut på å undersøke forskjeller mellom forsøkspersoner som holdt skrivebrett med ulik vekt mens de vurderte ulike politiske og økonomiske spørsmål.

- Mer grunnleggende

Resultatene tyder på at den kroppslige opplevelsen av tyngde rett og slett påvirket bedømmelsen av hvor viktig temaene var, og hvor mye tankekrefter forsøkspersonene bruke på dem.

- Våre resultater indikerer at virkningen av fundamentale, kroppslige opplevelser - som vekt - er mer grunnleggende enn tidligere antydet, skriver forskerne i en artikkel i tidsskriftet Psychological Science.

- Gravitasjonskraften former ikke bare menneskers kropper og oppførsel, den påvirker også selve tankene deres, konkluderer de.

Vekt og viktighet

Vekt har fått spalteplass i årets norske valgkamp, men stort sett bare knyttet til Høyre-lederens magemål, som ikke må forveksles med politisk tyngde.

På den andre siden er det forhåpentligvis enhver politikers ønske å få velgerne til å tenke grundig gjennom de politiske sakene. Kanskje vekting bør få en ny betydning i valgsammenheng – i form av stemmesedler med skikkelig fysisk tyngde?

(Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)
(Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)

Forskerne bak den nye studien mener nemlig at arbeidet de har gjort påviser en forbindelse mellom vekt og viktighet som går ut over de språklige bildene.

Faktisk mener de at det abstrakte konseptet viktighet er direkte knyttet til den kroppslige opplevelsen av vekt.

Gravitasjon

Gravitasjon er en kraft vi forholder oss til kontinuerlig. Den former kroppene våre, og oppførselen vår, på mange måter. Da du var liten, brukte du for eksempel en god del tid på å lære å bevege kroppen din uten å falle.

Gravitasjonen spilte også en avgjørende rolle for hvordan du lærte å forholde deg til ting i omgivelsene.

Noen ting er tyngre enn andre, og du skjønte tidlig at det å håndtere et tungt objekt krever mer anstrengelse - både fysisk og mentalt -  enn å løfte på lette ting.

Tunge ting skader oss for eksempel mer om vi slipper dem på tærne, og da blir det viktigere å tenke og planlegge litt.

Kan det hende at de mange språklige bildene som involverer vekt, faktisk stammer fra en svært reell opplevelse av tyngde?

Metaforer

Vekt er en metafor for viktighet i mange språk. Her hjemme veier vi alternativene, overveier vektige argumenter, styrer unna lettvektere – og tar det både tungt og lett.

Lignende metaforer finnes blant annet i engelsk, nederlandsk, spansk og kinesisk, rapporterer forskerne bak den nye studien.

Kan de ulike metaforene som involverer vekt stamme fra vår kroppslige kamp med gravitasjonskreftene?

Forskerne satte seg fore å undersøke om det å bære noe tyngre heller enn noe lett, ville få mennesker til å bedømme temaer som viktigere.

I en serie på fire eksperimenter ble forsøkspersoner bedt om å utføre ulike oppgaver mens de enten holdt et skrivebrett som veide 1 kilo, eller et som veide 0,7 kilo.

Den tunge skriveplata var ikke tung nok til å være ubehagelig eller endre forsøkspersonenes humør eller lynne, ifølge forskerne.

Valuta og bevilgning

I det første eksperimentet ble 40 frivillige bedt om å vurdere verdien på flere valutaer i forhold til euroen. Resultatene viser at de som holdt tunge skrivebrett satte verdien høyere enn forsøkspersonene som holdt de lette.

I neste eksperiment ble 50 frivillige studenter bedt om å si hva de mente om en situasjon hvor universitetet hindret studenter i å si sin mening om en bevilgning.

Studentene med den tunge skriveplata syns temaet var viktigere enn de andre.

Amsterdam og borgermesteren

Det tredje eksperimentet gikk ut på å spørre 49 frivillige hva de mente om Amsterdam og borgermesteren der.

Resultatene viser at tilleggsvekta på skrivebrettet ikke påvirket meningene, men at forsøkspersonene med den tunge skriveplata hadde en større tendens til å sette en forbindelse mellom byen og borgermensteren.

Forskerne mener dette viser at de hadde tenkt grundigere gjennom saken.

Undergrunn

I det fjerde eksperimentet ble 40 tilfeldige fotgjengere spurt om en undergrunnsbane som var under bygging. De ble presentert for tre argumenter som var laget for å være svake, og tre sterke argumenter. Forskerne ba dem om å velge ut de beste argumentene.

Forsøkspersonene som holdt den tunge skriveplata valgte oftere de sterke argumentene, mens de med den lette plata var mer ubesluttsomme og mindre sikre i sin sak.

Ifølge forskerne viste alle fire eksperimentene en tydelig forbindelse mellom vekt og viktighet.

Kroppsliggjøring

De mener arbeidet føyer seg inn i en rekke av nye studier som er gjort på temaet kroppsliggjøring, eller såkalt embodied cognition, den siste tiden.

Dette er et forskningsfelt som fokuserer på hvordan våre opplevelser har sine røtter i kroppens samhandling med miljøet. Å endre fysiske aspekter ved kroppen, som for eksempel å bære noe tungt, kan også påvirke tanker, ideer og abstrakte konsepter.

I tråd med dette perspektivet har andre nylige undersøkelser for eksempel vist at abstrakte konsepter som mellommenneskelig varme og moralsk renhet henger sammen med de fysiske opplevelsene av temperatur og renhet.

Sammenhengen mellom renhet og moral kan du lese mer om her og her.

Forbindelsen mellom temperatur og mellommenneskelig varme kan du lese mer om her.

Tenkning eller magefølelse

Forskerne bak vektstudien sier ikke mye om hvordan vi kan ha praktisk nytte av disse funne, men mulighetene er mange:

Holde noe tungt mens du leser til eksamen? Bære noe tyngende på vei til valglokalet? Gi kjæresten en sekk ved før du foreslår julefeiring med svigers? Bytte ut den nye, lille laptopen med en gammel tungvekter?

Førsteforfatter Jostmann sier til The Washington Post at han ikke tror vi vil føle at jobbene våre er viktigere dersom vi skaffer oss tyngre laptoper.

Han er heller ikke sikker på om intervjuere som går fra dør til dør bør skaffe seg tyngre skrivebrett.

- Er du interessert i holdninger som bygger på mer utbrodert tenking, bruk et tungt skrivebrett. Vil du ha magefølelsen, bruk et lett et, sier Jostmann.

Referanse:

Nils B. Jostmann, Daniël Lakens og Thomas W. Schubert: Weight as an Embodiment of Importance; Psychological Science; bind 20, utgave 9, ss. 1169 – 1174; 14. august 2009; doi: 10.1111/j.1467-9280.2009.02426.x.

Lenker:

Association for psychological science: The Link Between Weight and Importance

The Washington Post: Want Serious Answers? Weigh Someone Down

University of Amsterdam: dr. N.B. (NILS) Jostmann