Mange har en formening om hvordan folk opptrer når de lyver, men signalene er ikke nødvendigvis til å stole på. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Mange har en formening om hvordan folk opptrer når de lyver, men signalene er ikke nødvendigvis til å stole på. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Tror du at du vet når noen lyver? Det bør du slutte med.

Folk bruker de samme tegnene når de lyver og forteller sannheten.

Published

En ny studie viser at folk kommuniserer med de samme tegnene uavhengig av om de lyver eller ei. Likevel har vi en bestemt formening om hvilken atferd som knyttes til løgn.

– Denne oppfatningen bruker vi nærmest instinktivt når vi lytter til andre, sier Martin Corley, forsker og leder for den nye undersøkelsen ved universitetet i Edinburgh.

Oppfatter signaler som indikasjoner på løgn

Forskerne laget et spill der deltakerne kunne lyve fritt til hverandre. De ønsket å undersøke hva vi gjør når vi lyver eller snakker sant, og hvilke signaler som oppfattes som indikasjoner på løgn.

Forskerne så 19 ulike uttrykk som kom til syne da personene løy. De tok blant annet pauser i samtalen, flakket med blikket og endret taletempo og øyenbrynsbevegelser.

Disse tegnene ble også oppfattet som indikasjoner på løgn av testpersonene, og det på bare noen millisekunders tenketid. Undersøkelsen viste imidlertid at signalene som ble knyttet til løgn forekom enda oftere da personene fortalte sannheten.

Jo mer selvsikre, jo dårligere

– Våre forventninger til hva løgnere gjør når de lyver er ikke i overensstemmelse med virkeligheten, sier psykolog Ellen Wessel til forskning.no.

Hun viser til en tidligere undersøkelse, og forteller at jo mer selvsikker en er på at en skjønner når noen lyver, desto dårligere står det til med løgndetektoren.

– Garrido fant at de mest selvsikre politifolka var dårligst. Årsaken var at de nettopp lette etter tegn på at noen løy, men tegnene de viste til hadde ingenting med løgn å gjøre.

Studien til Garrido og Masip finner du her i tidsskriftet International Journal of Psychology.

– Det er mulig at noen flakker med blikket, fikler med fingre og sitter urolig i stolen når de lyver, men det gjelder ikke alle, sier Wessel.

For vi er i utgangspunktet gode på å lyve.

– Løgnere konsentrerer seg såpass mye at de blir roligere i kroppen og har færre bevegelser, men vi tror jo at det er motsatt. Desto oftere vi lyver, desto flinkere blir vi, og vi lærer jo ganske tidlig at det lønner seg å lyve. Helt fra vi er små er det best å si at en ikke gjorde det, ellers får en kjeft.

En defekt løgndetektor

Wessel synes det er rart at vi stoler på vår innebygde løgndetektor som tilsynelatende ikke fungerer, og stiller spørsmål ved hvorfor vi gjør det.

– Det viser seg vel enkelte ganger at vi faktisk har rett. Det skal jo også sies at enkelte uttrykker de typiske signalene på løgn. Det gjelder spesielt barn inntil de blir flinkere, avslutter Wessel.

Referanse:

Loy, J. E., Rohde, H., & Corley, M. (2018). Cues to Lying May be Deceptive: Speaker and Listener Behaviour in an Interactive Game of Deception.Journal of Cognition, 1(1), 42. DOI: http://doi.org/10.5334/joc.46.