Tankene bak tvangshandlinger

En ny behandling for tvangslidelse fokuserer på tankene bak handlingene i stedet for selve oppførselen.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Danger Ideation ReductionTherapy (DIRT)

Den nye behandlingsformen fokuserer på de vanligste formene for tvangshandlinger – det å vaske seg og det å måtte sjekke ting mange ganger.

DIRT-behandlingen består av seks komponenter:

Oppmerksomhetsfokus:
Pasientene læres en fokuserende oppgave som er designet for å redusere tvangstankenes grad av forstyrrelse ved å øke evnen til å konsentrere seg om konkurrerende stimuli.

Kognitiv restrukturering:
Pasientene læres opp til å identifisere og restrukturere irrasjonelle eller gagnløse tanker om smitte og sykdom.

Korrigerende informasjon:
Pasienten får informasjon om smitte, sykdommer og immunforsvaret.

Mikrobiologiske eksperiment:
Pasientene får se på resultatene til en rekke mikrobiologiske eksperimenter som involverer kontakt med overflater og ting som tvangslidelsespasienter tradisjonelt har problemer med som f.eks. innsiden av søppelbøtter og kattepels.

Filmede intervjuer:
Pasienter ser på videoopptak av intervjuer med folk som jobber med skitt og smitte som er relevante for de som har tvangslidelser.

Katastrofesannsynlighet:
Pasientene blir bedt om å sammenlikne deres sannsynlighetsvurdering for ulykker og katastrofer med faktiske sannsynlighetsdata.

 

Behandlingen er utviklet av professorene Mairwen Jones og Ross Menzies ved University of Sydney.

De har forsket på denne type behandling i over 10 år, og de nye forsøkene er svært effektive.

- All forskningen vi har gjort viser at vi, gjennom behandling og informasjon, kan forandre pasientenes tankemønster. Når pasientens tanker forandres, mister også tvangshandlingene sin betyding, sier Jones til forskning.no.  

Resultatene fra forskningen er nå samlet i behandlingsmmanualen Danger Ideation Reduction (DIRT) For Obsessive-Compulsive Washers – A Comprehensive Guide to Treatment, som gis ut av Australian Academic Press. 

Den skjulte lidelse

Tvangslidelser er en svært vanlig psykisk lidelse. Rundt 15 prosent av befolkningen i Norge har problemer med tvang og 2-3 prosent får diagnosen tvangslidelse.

Denne type lidelser kalles også ”den skjulte lidelse” og det er mange som sliter med tvangstanker og handlinger uten å få en diagnose.

- Det er mye skam forbundet med lidelsen, og mange forsøker derfor å skjule den for omgivelsene. Lidelsen tar ofte svært mye tid og energi, sier Patrick Anthony Vogel.

Han er førsteamanuensis ved NTNU, og jobber med kognitiv atferdsterapi i behandling av tvangslidelser.

Sjekking, ritualer og tanker

Årsakene til tvangslidelser er ikke kjent, men forskere tror det kan være arvelig, og at nevrobiologiske forhold spiller en rolle.

De vanligste plagene forbudet med tvangslidelser er hyppig og langvarig håndvasking og dusjing eller bading, som skyldes frykt for skitt og bakterier.

Mange sliter også med frykt for å ta på dørhåndtak eller andre ”skitne” ting.

Andre sjekker at dører er låst og brytere er slått av, og noen har bestemte ritualer de føler de må gjøre som for eksempel å gå på bestemte måter eller passere steder flere ganger.

Noen tvangslidende har også hyppige tanker om at noen som står dem nær skal dø eller bli syk, mens andre har gjentatt frykt for at de skal gjøre noe som kan skade andre. 

- De fleste av oss har noen av disse tankene innimellom, men en tommelfingerregel er at hvis man bruker mer enn én time om dagen på tvangshandlinger eller ritualer – da har man en tvangslidelse, sier Vogel. 

Behandling uten eksponering

Frem til nå har behandlingen for tvangslidelser betydd at pasientene blitt eksponert for det de er redd for. Har man for eksempel tvangslidelser knyttet til det å ta i søppel, så har behandlingen krevd at pasienten faktisk tar i søppel.

Professor Jones sier at eksponeringen er en av grunnene til at så få tvangslidende søker hjelp.

- Vi fokuserer på tankene bak handlingene og ikke handlingene i seg selv. Det er klart at for mange tvangslidende, kan eksponeringen være svært traumatisk, og dette er også grunnen til at mange unngår å søke hjelp i det hele tatt, sier Jones til forskning.no.

- I følge våre studier vil rundt 40 prosent av alle pasienter enten nekte behandling eller slutte under selve behandlingen, fordi de tror de ikke kan takle eksponeringen, fortsetter hun.  

Informasjon og sannsynlighet

En av hovedkomponentene i DIRT-behandlingen er å se på sannsynligheten for at en ulykke virkelig skal skje.

Pasienten blir systematisk tatt med gjennom hver tilfeldighet som må skje for at det de frykter faktisk skal inntreffe. Som for eksempel at huset skal brenne ned ved at strykejernet blir glemt.

Forsøk av denne typen behandling har vist seg å være svært lovende. I mange tilfeller har behandlingsmåten vist seg å være mer effektiv enn tradisjonelle metoder.

Dette gjelder spesielt for pasienter med tvangslidelser som er vanskelige å behandle, og som ikke har fått sine symptomer minsket med andre metoder.

- Vi hadde pasienter inne som tidligere hadde prøvd alle tilgjengelige former for behandling. Ingenting hjalp. Hos noen av disse pasientene forsvant tvangslidelsene helt ved hjelp av DIRT-behandlingen, sier Jones.

Referanser:

Jones, M.K, & Krochmalik, A. (2003). Obsessive-Compulsive Washing. In Ross G. Menzies and Padmal de Silva (Eds). Obsessive-Compulsive Disorder; Theory, Research and Treatment, 121-137. John Wiley & Sons, Ltd: Sussex,  England

St. Clare, T., Menzies, R.G. & Jones, M.K., (2008), Danger Ideation Reduction (DIRT) for obsessive-compulsive washers: A comprehensive guide to treatment, Bowen Hills QLD, Australian Academic Press

Lenke:

Pressemelding fra University of Sydney: DIRT provides hope for OCD hand-washers