Det er kanskje hjelp på vei til alle de som lider av høydeskrekk. Forskere har oppnådd positive resultater ved behandling med stresshormoner.
LisbethSvalgaardjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fjellklatrere lider neppe av høydeskrekk. Men ny forskning fra Sveits kan vise veien til en behandling for pasienter som er redde for høyder. Løsningen er kortisol i kombinasjon med terapi. (Tegning: Edward Theodore Compton)
Topp 10 fobier
Tannlegeskrekk – odontofobi
Hundeskrekk – cynofobi
Flyskrekk – aerofobi
Redsel for lyn og torden – brontofobi
Redsel for mørke – nyktofobi
Høydeskrekk – akrofobi
Angst for fremmede – xenofobi
Angst for små rom og/eller åpne plasser – klaustrofobi/agorafobi
Angst for edderkopper – araknofobi
Angst for slanger – ophidiofobi
(Kilde: LiveScience)
Helt ute på kanten av en klippe, mens vinden rusker i en slik at man merker suget i magen, kuldegysningen i kroppen og et kort øyeblikk tror man faller.
Da er det mange som blir redde.
De blir svimle, får varme kinn, hjertebank og svette håndflater. De lider av høydeskrekk, også kalt akrofobi.
Piller mot fobi
Det finnes to teorier om høydeskrekk.
Den ene bygger på at hvis man lider av det, skyldes det en traumatisk opplevelse.
Den andre teorien hevder at det ligger instinktivt i oss at høyder er farlige, siden både mennesker og andre seende dyr er mer forsiktige i forbindelse med høyder.
Nå har sveitsiske forskere fra Institutt for psykologi ved Universitetet i Basel i Sveits kanskje funnet en løsning – instinkt eller ikke-instinkt.
De har hatt suksess med å behandle høydeskrekk med stresshormoner i pilleform.
Vidundermiddel
Hormonet kalles kortisol, og skilles ut naturlig i binyrebarken. Hvis det produseres for mye kortisol, får man stress, men i de riktige dosene har det en annen virkning:
Effekten av fobien dempes.
– Kortisol er et vidundermiddel som påvirker mange forskjellige områder i hjernen, hvor det både kan fremme noen prosesser og hemme andre, sier Troels Kjær, som er overlege på Klinisk Neurofysiologisk Klinik på Rigshospitalet.
Høyt oppe uten risiko
Forskerne delte inn 40 mennesker med diagnosen høydeskrekk i to forsøksgrupper. Den ene fikk kortisol, den andre placebo.
Deretter ble de utsatt for det man kaller eksponeringsbehandling. Altså å se frykten sin i øynene.
– Fobier hører til i det man kaller det autonome hjernesystemet. Når man konfronteres med fobien sin og blir redd, pumper adrenalinet. Men kortisol bremser virkningen av adrenalinet, selv om det kanskje frigis i samme mengde, sier Kjær.
I dette tilfellet var det ikke nødvendig å bevege seg ut på kanten av høye bygninger eller klipper. De måtte i stedet ta på seg et par virtual reality-briller som simulerer høyder i 3D.
Annonse
Nye behandlingsmetoder
Forsøket ble gjentatt fire dager senere, og igjen en måned senere. Her kunne forskerne se at deltakerne som hadde tatt kortisol, opplevde mindre angst enn de andre.
Forskningsleder Dominique de Quervain er begeistret for resultatet:
– Jeg er veldig fornøyd med at dette hormonet, som vi vet påvirker hukommelsen hos gnagere, også påvirker de lærings- og hukommelsesprosesser som oppstår under psykoterapi hos mennesker med fobier.
– Det kan bety at psykoterapi kan forbedres med farmakoterapi, sier han.
Virtual reality vs. virkelighet
Det er vanskelig å si om forsøket hadde vært like effektivt hvis deltakerne hadde vært på et nytt sted hver gang, og hvis de hadde vært høyt oppe i virkeligheten i stedet for i virtual reality, mener Troels Kjær.
– Når man utsettes for det samme, er man kanskje ikke så redd den andre gangen. Hjernen merker forskjell på virkelighet og simulering, selv om virtual reality kan gjøres svært naturtro, sier Kjær.
Forskerne bak forsøket understreker at kortisolbehandlingen i seg selv ikke kan kurere høydeskrekk; det må brukes i sammenheng med terapi.
