Sportsresultater påvirker valg

Lokale collegefotball i USA er med på å bestemme hvordan velgerne stemmer ved presidentvalget. Velgere er styrt av helt irrelevante følelser, viser en ny studie. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Når politikere skal stå til regnskap for velgerne, er resultatet avhengig av flere ting.

Blant annet hvordan ulike sportslag klarer seg i dagene opp til valget.

Slik ser det i hvert fall ut på den andre siden av Atlanterhavet.

En omfattende amerikansk studie viser at når det lokale fotballaget har klart seg godt opp til valget, er velgerne vesentlig mer tilbøyelige til å stemme på den sittende senatoren, guvernøren eller presidenten.

Irrasjonalitet i stemmelokalet

At vi mennesker er irrasjonelle, er ikke noen overraskelse i psykologiens verden. Psykologiske forsøk har for eksempel vist at hvis man gir en person en gave, så vil han deretter vurdere bilen sin og tv-apparatet sitt mer positivt.

(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Studien, som er offentliggjort i tidsskriftet PNAS, viser for første gang at det ikke bare er i hypotetiske laboratorieforsøk at mennesker lar følelsene fra én sammenheng sive over i noe helt annet. Det skjer også i virkelighetens demokratiske valg.

– Det er interessant at det også gjelder i en situasjon som et valg, hvor det er så mye fokus på substans. Man har generelt trodd at slik en beslutning var mer rasjonell, sier Michael Bang Petersen fra Aarhus universitet, som forsker i politisk psykologi.

44 års stemmeopptelling

Den amerikanske studien er resultatet av en omfattende innsamling og analyse av data. Forskerne gjennomgikk blant annet valgresultatene for alle guvernør-, senat- og presidentvalg mellom 1964 og 2008.

De kartla de geografiske stemmeforskjellene og sammenlignet dem med hvordan fotballaget fra det nærmeste universitetet greide seg før valget.

Resultatene viste at hvis det lokale laget hadde vunnet en kamp i løpet av de siste ti dagene før valget, så fikk den sittende mann på posten eller en fra partiet hans i gjennomsnitt 1,61 prosentpoeng flere stemmer.

Studien viste for øvrig at jo mer populært laget var, jo større effekt hadde det hvis de vant. Hvis en seier var overraskende eller uventet, økte det også effekten på valgresultatet.

Følelser er ikke bare tåpelige

– Vi blir påvirket av følelser i alle mulige forskjellige sammenhenger, også politisk. Hvis vi har det bra og er glade, så har vi ingen grunn til å endre noe. Derfor stemmer vi på den som allerede sitter på posten, sier Bang Petersen.

Og det er faktisk ikke så dumt at folk er styrt av følelsene sine, mener han.

– Vi mennesker må foreta valg hele tiden. Følelser brukes til å ramme inn en problemstilling, til å innskrenke den og fokusere på det viktige, sier Bang Petersen, som også forsker i evolusjonær psykologi.

– Følelsesapparatet vårt er en bagasje vi har med fra vår evolusjonære fortid. Den gangen kunne man ikke stoppe opp og tenke over om man skulle flykte når det oppstå en faretruende situasjon, sier han.

Inkompetent evolusjon

Problemet er at følelsene også påvirker oss selv om de stammer fra en helt annen og irrelevant sammenheng.

– Det er litt uklart hvorfor vi overfører følelsene fra et område til et annet, sier Bang Petersen.

En mulig forklaring kan være at det simpelthen er en designfeil. At det noen ganger er uheldig for evnen vår til å treffe gode beslutninger, men at det likevel over tid ikke er noe stort problem, og derfor ikke er blitt eliminert i evolusjonen.

Bang Petersen vil heller ikke utelukke at denne mekanismen på en eller annen måte har vært en fordel for atferden vår, og derfor har utviklet seg sammen med oss.

Demokratisk problem

– Hvis man tar på de demokratiteoretiske brillene, så er det selvfølgelig et problem, sier han.

Demokratiet skal avspeile velgernes rasjonelle preferanser og ikke tilfeldige og irrelevante følelser. Men det er ikke noen lett løsning på problemet.

Den amerikanske studien viste at hvis man gjorde forsøkspersoner oppmerksomme på humøret sitt, og hva det skyldtes, så fjernet man tendensen til å stemme på den sittende makthaveren.

Så lett er det ikke alltid. Tidligere forsøk har pekt på at folk ikke alltid kan korrigere for følelsesmessige påvirkninger, selv hvis de blir gjort oppmerksomme på dem.

VM og valgplanlegning

Selv om sportsresultater bare er en av mange faktorer som avgjør en velgers humør, så peker undersøkelsen på at store sportsbegivenheter faktisk kan ha en vesentlig innflytelse.

– Hvis Danmark vinner et mesterskap, hvis det for eksempel var gått bedre i VM, og vi sto med pokalen i hånden, så er det ikke usannsynlig at det kunne ha en avgjørende effekt på et valg.

– Man må huske på at det skal ikke særlig store velgerbevegelser til for å gjøre en forskjell med hensyn til hvem som får statsministerposten, sier Bang Petersen.

Referanse og lenker:

Affective voting: Irrelevant events influence voting decisions

Michael Bang Petersens profil (AU) 

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS