Søvn forsterker vonde minner

Rett etter en traumatisk hendelse bør man holde seg våken. Musikk, trening og dataspill kan minske risikoen for å utvikle posttraumatisk stress.

Publisert
 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

En studie viser at personer som sover etter et sterkt negativt følelsesinntrykk får bevart og forsterket disse vonde minnene i større grad enn de som holdt seg våkne etterpå.

De siste årene har man begynt å bli klar over at dette kan være tilfelle, men det er ikke mange år siden man tvert i mot anbefalte søvn og hvile rett etter et traume.

I den nye studien tok forskerne blant annet utgangspunkt i kunnskapen om at forsterking av minner skjer mens vi sover, ifølge pressemeldingen som University of Massachusetts Amherst har sendt ut om funnene.

- Vi fant at hvis du ser noe som gjør deg opprørt, for eksempel en ulykkesscene, og du senere må se på et bilde av denne ulykken – da vil du føle at eksponering nummer to er mye mindre opprivende hvis du har holdt deg våken etter den første hendelsen, enn hvis du la deg til å sove, sier en av forskerne, Rebecca Spencer.

- Det er spennende å notere seg at det faktisk er vanlig å bli søvnløs etter å ha vært vitne til noe dramatisk, nesten som om hjernen ikke vil sove på det, sier hun.

Sterk utvikling

Et traume kan gi den psykiske lidelsen posttraumatisk stress, som blant annet innebærer mareritt, mangelfull konsentrasjon, og smertefulle flashbacks i møte med elementer som minner om traumet. (Foto: Colourbox)
Et traume kan gi den psykiske lidelsen posttraumatisk stress, som blant annet innebærer mareritt, mangelfull konsentrasjon, og smertefulle flashbacks i møte med elementer som minner om traumet. (Foto: Colourbox)

I studien av 68 menn og like mange kvinner - alle unge og friske – så Spencer og kollegaene altså at de som sov  i løpet av timene etter å ha sett opprørende bilder, fikk den nevnte forsterkede minneeffekten.

Forskerne mener funnene kan ha betydning for mennesker med posttraumatisk stresslidelse, og for folk som må vitne i rettssaker om hendelser de har sett. Funnene er publisert i Journal of Neuroscience.

- De fem siste årene har det kommet mange studier som kan si noe om hva man bør gjøre for å motvirke at en person utvikler den psykiske lidelsen posttraumatisk stress etter en hendelse, sier Anne Marita Milde.

Hun er traumeforsker og førsteamanuensis ved Insititutt for biologisk og medisinsk biologi på Universitetet i Bergen.

Nye forskningsmuligheter

Milde er ikke ukjent med kunnskapen om at det kan være lurt å holde seg våken i de første timene etter et traume.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Ifølge henne er denne kunnskapen altså forholdsvis ny, selv om det lenge har vært kjent at søvndeprivasjon kan være nyttig i behandling av for eksempel depresjon.

Avanserte hjerneskanningsstudier, men også dyreforsøk, har gjort inntog de siste årene. De har gjort det mulig å få bedre kunnskap om hvilke strukturer i hjernen som reagerer mest på fryktutløsende stimuli.

- De som behandler disse menneskene i de første timene eller dagene etter traumet er veldig oppmerksomme på dette at tidlig intervenering er viktig, og så vidt meg bekjent er kunnskapen om søvnfunksjoner godt implementert i behandling, sier Milde.

En oppsummering fra 2003, av 11 studier, som hadde sett på krisepsykologi og den såkalte debrifingen som rutinemessig tilbys mennesker umiddelbart etter en hendelse, konkluderte da med at slik hjelp sjelden hadde hjulpet.

Dataspill som avledning

Ulikt hva en del utrente personer kanskje tror, er det heller ikke lurt å fokusere sterkt på hva som har skjedd, i timene rett etter traumer som for eksempel brann, voldtekt eller en andre opprivende og dramatiske hendelser.

Tvert i mot tyder forskning de siste årene på at det er gunstig med avledning med aktiviteter som fokuserer oppmerksomheten vekk fra traumet, for eksempel ikkevoldelige dataspill, musikk eller trening.

Forskere ved Oxford University publiserte i 2009 en studie i tidsskriftet PLos ONE som tydet på at å spille Tetris rett etter et traume kunne bidra til å dempe vonde minner og hindre traumerelaterte flachbacks. Les hva avisa The Telegraph skrev om dette.

Hvorfor hjelper dataspill?

I timene etter et traume, arbeider hjernen intenst med å gjenopprette ro og orden der det plutselig er det reneste kaos og enorm aktivitet.

- Det er også da de sterke følelsesinntrykkene fester seg, antakeligvis en måte kroppen vår rent instinktiv lærer hva som er en farlig situasjon som vi bør unngå neste gang. Dette er fysiologiske responser vi deler med alle pattedyr, sier Milde.

Dataspill, musikk eller trening kan bidra til at hjernen blir avledet fra å innprente de følelsesmessige inntrykkene fra traumet, det vil si at den emosjonelle hukommelsen dempes ned, ifølge nyere studier.

- Hjernen får mindre mulighet til å konsolidere fryktutløsende stimuli i langtidshukommelsen – følelsesinntrykkene får ikke festet seg så sterkt til minnene.

Dette kan påvirke senere fryktresponser som da ikke blir så tydelige neste gang personen blir utsatt for noe som minner om hendelsen, eller utsatt for de samme stimuliene, noe som undersøkes i dette spesifikke studiet, sier Milde.

- Må ta hensyn til ulike reaksjoner

Samtidig reagerer mennesker svært forskjellig på fryktutløsende stimuli. Dette er helt normalt, og må tas hensyn til det når man skal tilrettelegge tiltak for en traumeutsatt person, mener Milde.

- Noen finner raskt emosjonell støtte, og er åpne for å ta dette til seg, enten det er fra behandlingsapparatet eller fra sitt sosiale nettverk. De er aktive til å snakke om og vise følelser.

Andre kan reagere stikk motsatt. De isolerer seg, vil ikke snakke og unngår alle reaksjoner som minner dem om traumet. Noen oppsøker ikke hjelpeapparatet før kanskje lang tid etter hendelsen, og da gjerne for andre og mer kroppslige symptomer.

Milde understreker at det går veldig bra med de fleste som har vært eksponert for en traumatisk hendelse.

- Symptomene på fryktutløste reaksjoner går over i løpet av et par - tre uker, men hos noen kan symptomene vedvare over flere uker.

- Da bør man vurdere om disse klassifiserer til en psykiatrisk diagnose slik at riktig behandling kan iverksettes for å hindre at personen blir langvarig hemmet i sin daglige funksjon, sier Milde.

Jordbær i svarte timer

Etter en traumatisk opplevelse, som den ungdommene på Utøya hadde den 22.juli fjor, vil det viktigste kanskje være å ivareta med empati, ro og emosjonell støtte, men altså også med avledning, ifølge henne.

På Sundvolden hotell, der mange havnet etter massakren på AUF-leiren, disket kjøkkensjef Bent Borge Hansen opp med jordbær og is til de fysisk og psykisk utslitte ungdommene.

I en artikkel i Dagbladet Magasinet fortalte han var usikker på om det var riktig å prøve og skape glede i en sånn situasjon, men at det gjorde at smilene kom fram.

- Klok kokk, vil jeg si da – og det er jo egentlig sunn fornuft som sier at man bør forsøke å skjerme og avlede rett etter et traume, selv om det vil være individuelle forskjeller på hva folk har behov for, sier Milde.

Referanse:

Bengi Baran et.al., Processing of Emotional Reactivity and Emotional Memory over Sleep, The Journal of Neuroscience, 18/1-2012 (sammendrag)