De senere årene har det amerikanske forsvaret for alvor begynt å utforske hva mindfulnesstrening kan brukes til. I militæret kalles treningen mind fitness – eller mental trening.

Ett av programmene kalles STRONG (Schofield Barracks Training & Research On Neurobehavioural Growth). Programmet ble startet i 2010 og forventes å fortsette frem til 2014.

Treningen består blant annet av meditasjons- og pusteøvelser som skal hjelpe soldatene med å reagere bedre i pressede situasjoner. De skal lære å stoppe opp og tenke over mulighetene sine før de handler.

– I tilspissede situasjoner kan det være helt avgjørende at man kan stoppe opp, bare i en brøkdel av et sekund, og ikke gå på autopilot og trykke på avtrekkeren før man har sikret seg at det ikke er for eksempel en barnehage som gjemmer seg bak døren, forteller ph.d.-student Sita Ramchandra Kotnis fra Aarhus universitet i Danmark.

500 soldater får opplæring

STRONG-studien omfatter i alt 500 amerikanske soldater fra blant annet infanteri, kavaleri og feltartilleri; alle skal utstasjoneres i Afghanistan. Soldatene ble delt inn i to grupper under to forskjellige forskere som testet hver sin versjon av mind fitness.

Den ene metoden var basert på mindfulness, utviklet av forsker og tidligere etterretningsoffiser Elizabeth Stanley fra Georgetown University i Washington DC.

Den andre metoden var basert på såkalt positiv psykologi, utviklet av Sara Algoe fra University of North Carolina.

Biologisk programmering

Sita Kotnis har i avhandlingen sin fokusert på Elizabeth Stanleys studie.

Soldatene ble delt inn i seks grupper. Fem grupper mottok mellom 6 og 8 uker med undervisning i mindfulness. En kontrollgruppe mottok ingen form for mental trening

Soldatene deltok i treningsprogrammer som var blitt skreddersydd til soldater. Noen fikk mer opplæring enn andre, og noen fikk også opplæring i stresshåndtering og i hvordan hjernen biologisk er “programmert” til å reagere i pressede situasjoner.

– Man vil gjerne finne ut nøyaktig hvor mye opplæring som kreves. Det kan spare tid og penger, utdyper Kotnis.

Skal styre refleksene

Mindfulness-øvelsene gikk blant annet ut på å bli mer oppmerksomme på tankene sine, for eksempel ved hjelp av meditasjonsteknikker.

– Mindfulness handler om å konsentrere seg på en helt bestemt måte. Man må lære å legge merke til hva som skjer når man forsøker å ikke tenke. Med andre ord skal man være til stede og iaktta hva som foregår i en, men uten å gå nærmere ned i de tankene som dukker opp, forklarer Kotnis.

– Så snart tankene oppstår, skal man legge dem til side – noe som er vanskelig for de fleste og nesten umulig for noen få. Noen blir aldri fanget av det, mens andre raskt får en slags aha-opplevelse, forteller hun.

Soldatenes hjerner undersøkt

Før, under og etter programmet ble det utført forskjellige former for kliniske og psykologiske tester. Forskerne undersøkte soldatenes konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse og følelsesmessige respons ved hjelp av dataprogrammer og spørreskjemaer.

Dessuten brukte forskerne avanserte sensorer til å måle soldatenes hjernebølger for å kunne undersøke responsen på forskjellige oppgaver, krav og utfordringer.

– Forskerne brukte både objektive og subjektive målemetoder. På den måten kunne de undersøke hva soldatene selv opplevde, men også om hjernene deres rent biologisk og strukturelt endret seg underveis – og om de to tingene hang sammen. Og det er mye som tyder på de gjør det, avslutter Kotnis.

Siden programmet først blir avsluttet i 2014, har ikke Stanley publisert resultatene sine ennå, men hun har et positivt inntrykk.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no