Overdreven tro på egen fortreffelighet kan slå tilbake på deg selv. (Foto: Colourbox)
Overdreven tro på egen fortreffelighet kan slå tilbake på deg selv. (Foto: Colourbox)

Skråsikre tar oftere feil

Selvutnevnte eksperter tror de vet best, men stoler lettere på falsk informasjon enn andre.

Vi har vel alle møtt dem. De som påstår at de kan det meste om et hvilket som helst tema.

Er de smartere enn alle andre – eller har de bare selvtilliten i orden?

En ny studie tyder på at de skråsikre ikke nødvendigvis sitter på mer kunnskap.

Og dessuten kan skråsikkerheten skade dem på sikt. For de er ikke i stand til å skille mellom sant og usant. Tvert imot kjøper de oftere løgner.

Nikker samtykkende

Psykologer har visst det lenge: Det er ikke alltid en sammenheng mellom hvor mye folk hevder at de kan og hvilken kunnskap de faktisk sitter på.

Vi har en tendens til å hevde at vi vet mer enn vi gjør – noen ganger i så stor grad at vi ender med å påstå at vi har kunnskap om noe som ikke eksisterer. «Du kjenner til aksjekonvalens?» «Mhm, ja, selvsagt.» Vi nikker heller samtykkende enn å innrømme at vi aldri har hørt om det før.

Hvorfor er noen av oss mer troende til å bli lurt enn andre?

Amerikanske forskere ville teste hva som ligger bak dette selvbedraget. De gjorde flere eksperimenter med rundt 100 deltakere i hver runde.

Sluker løgner

I det ene av forsøkene skulle deltakerne uttale seg om økonomi. De ble bedt om å svare på hvor godt de kjente til begreper som inflasjon og friverdi.

Samtidig tok de en quiz som avslørte hvor mye de egentlig kunne om økonomi.

Deltakerne ble bedt om å fortelle hvilket kjennskap de hadde til 15 begreper, fra «aldri hørt om det» til «svært god kjennskap». 12 av begrepene var ekte finansterminologi.

Men forskerne hadde også lagt inn tre begreper som var rent oppspinn: pre-rated stocks, fixed-rate deduction og annualized credit.

Disse begrepene slukte de skråsikre rått. Og oftere enn de andre, selv om ni av ti av alle deltakere omfavnet minst ett oppdiktet begrep.

Leter i hukommelsen

Faktisk kunnskap om emnet forstyrret ikke forholdet mellom skråsikkerhet og feilslutninger.

Deltakerne med mest kunnskap var også mer troende til å ta feil. Men selvtillit var den egenskapen som i størst grad hang sammen med troen på falsk informasjon.

Forskerne er ikke sikre på hva som skaper denne sammenhengen. Kanskje personer som tror at de har kunnskap om økonomi, tenker at de burde kunne begrepene, og derfor synes de virker troverdig. Eller at de lettere søker i hukommelsen etter noe som ligner, og synes ordet høres gjenkjennelig ut selv om det ikke er det.

Finner byer som ikke er på kartet

Det var ikke bare finansverdenen som framsto som litt uklar. Resultatene var de samme da deltakerne ble spurt om biologi, litteratur, filosofi og geografi.

Jo mer en deltaker hevdet at han kunne noe om et emne, desto oftere tok han oppdiktede «fakta» for god fisk. Det vil si at om du etter eget sigende flink er i geografi, er du dermed snar til å godta en by som ikke finnes på kartet.

I et annet eksperiment fikk deltakerne en lett eller vanskelig quiz om geografien i USA, før de ble bedt om å plassere steder  på kartet. Personene som tok den lette quizen ble overbevist om at geografikunnskapene var på topp, og tok oftere feil. De som hadde fått en vanskelig quiz, ble mer usikre. Selvtilliten kunne altså manipuleres.

Gir dårlige råd

Selv da de ble advart om at noen av begrepene var fri fantasi, var de skråsikre mer troende enn andre til å omfavne dem. I snitt førte advarselen til færre feil blant alle deltakerne. Flere svarte «noen av disse begrepene finnes ikke».

Hadde de skråsikre vært opptatt av hvordan de framstår overfor andre, mener forskeren at advarselen ville gjort dem mer forsiktige med å si ja til alle begreper. 

Men ettersom de fortsatte å hevde at de falske begrepene var sanne, ser det ut til at de faktisk tror på dem selv. 

Det er skummelt, mener forskerne, fordi det tyder på at personer som tror at de vet, er mindre mottakelige for ny kunnskap. Det å la seg lure av falsk informasjon er en større trussel enn mangel på viten, konkluderer de.

Så da er saken klar: spør ikke en skråsikker om råd – han er troende til å gi deg et uansett om han kan noe om saken eller ei.

Referanse:

Stav Atir m.fl.: When Knowledge Knows No Bounds. Self-Perceived Expertise Predicts Claims of Impossible Knowledge. Psychological Science, online 14. juli 2015. doi: 10.1177/0956797615588195. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS