Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: iStockphoto)
Kan man tro på det uforklarige samtidig som man tror på formler og evolusjonteori? Forskere fra Texas University har studert hvordan mennesker fra helt forskjellige kulturer forholder seg til noen av livets store spørsmål.
Forskerne har analysert over 30 ulike studier om hvordan folk fra alderen fem til 75 år forklarer livets opprinnelse, sykdom og død.
Den nye studien har tatt for seg kristne samfunn i USA, Vietnam, Mexico og Europa, indere og ulike folkegrupper i Afrika.
Alle de studerte er religiøse folkeslag, enten de tror på trolldommen vi finner blant Madagaskars stammer, eller kristendommen som blomstrer i det nordamerikanske bibelbeltet.
Ulike årsaker i samme svar
Analysen viser at når barn tilegner seg mer kunnskap om religion og evolusjonsteori, så skaper de sitt eget livssyn, og de begynner å danne seg tanker om sameksistens mellom vitenskap og tro.
I en av studiene forskerne så på ble barn presentert for flere fortellinger om personer med AIDS, og hele 57 prosent kombinerte både trolldom og biologiske forklaringer. Et eksempel på dette var ”trolldom kan plassere et HIV-smittet menneske inn i livet ditt”.
Alle deltagerne i studien var enig i minst én av de biologiske forklaringene i en av situasjonene presentert av forskerne. Overnaturlige årsaker var veldig populære blant barna, men enda mer populære blant de voksne deltagerne.
Førstelektor Nora Stene, ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo, forteller forskning.no at resultatene kan overføres til norske forhold.
- Det vanlige er at man kombinerer årsaksforklaringer, både vitenskapelige forklaringer og det man kjenner fra tradisjonelle forklaringer, som folkreligiøse eller mer tradisjonelle religioner, sier hun.
Stene har blant annet skrevet doktorgrad om barn som religiøse aktører og forsket på religion i det multikulturelle Norge.
Hvordan ble vi til?
Hvordan vi ble til er også et spørsmål som gis både biologiske og overnaturlige forklaringer.
22 prosent av de kristne amerikanerne trodde at skapelsesteorien bare omhandler mennesker, mens seks prosent mener at alt ble skapt i henhold til skapelsesteorien.
De sistnevnte mente også at gud lagde genetisk mangfold i skapningene på jorden slik at de kunne utvikle seg til nye arter.
Slik ga for eksempel det opprinnelige ulveparet på Noas Ark opphav til alle hunder på jorden.
Nora Stene, førstelektor ved UiO. (Foto: Universitetet i Oslo)
I studien av de amerikanske barna, fikk de også spørsmål om hvordan den første stolen kom til jorden. De aller yngste svarte at Gud hadde laget den, eller at stolen hadde blitt kjøpt i butikken.
De litt eldre barna svarte at Gud hadde laget trær, sånn at vi kan kutte de ned for å lage stoler, eller at Gud ga folket ideen om stolen.
Annonse
Overtro er del av oss
Troen på religion, trolldom eller karma kan ofte forsvinne når man blir eldre og lærer mer om for eksempel Darwins evolusjonsteori eller andre vitenskapelige forklaringer.
I utviklingspsykologi har man lenge trodd at unge barn gradvis forlater troen på det overnaturlige og i stedet erverver seg et mer objektivt, rasjonelt eller en mer vitenskapelig tilnærming til hvorfor ting skjer.
Forskerne forklarer det med en U-formet kurve, som går ut på at tanker om det overnaturlige går nedover med eldre barn og øker igjen ved når man blir ung voksen.
Stene sier at det ikke er så lett å forklare når man tror mest.
-Når det rekrutteres nye medlemmer til forskjellige trossamfunn, er det ofte unge som blir medlemmer. Generelt sett blir unge oftere med på nye ting, men det finnes ikke en fasit på når i livet man tror mest, og så vidt jeg vet har det ikke blitt gjort noen studier på dette.
Hun fortsetter med å fortelle at troen kan endres hele tiden igjennom livet.
- Intensitet i religiøs tilhørighet kan være avhengig av om man tilhører den indre kjernen i et trossamfunn, eller om man befinner seg i periferien. Det er fullt mulig å bevege seg mellom disse nivåene gjennom et livsløp.
Forskerne i den nye studien mener funnene motbeviser den vanlige antagelsen om at overnaturlig tro forsvinner med alder og kunnskap, og at det er flere voksne enn yngre barn i industri og utviklingsland som tror på overnaturlige forklaringer, tross de kulturelle forskjellene.
- Resultatene beviser at å resonnere om overnaturlige fenomener er en grunnleggende og et varig aspekt av menneskelig tenkning, sier Christine Legare, assisterende professor og hovedforfatter av studien.
