Trykk på knappen og gi et støt. Dette bildet er fra en etterligning av Milgrams opprinnelige eksperiment i 1961. (Video: Discovery Channel)

Overbevisning kan gjøre folk onde

Mennesker adlyder ikke autoriteter blindt, men kan gjøre onde gjerninger hvis de føler de har rett.

Publisert

– Menneskers villighet til å adlyde ordre er avhengig av at man identifiserer seg med autoriteten og har en genuin følelse av at det man gjør er rett, skriver de to forskerne Alexander Haslam og Stephen Reicher i en ny studie.

Analysen deres går på tvers av den utbredte oppfatningen om at en sterk autoritet, som en offiser, myndighetsperson eller professor, kan få helt vanlige folk til å gjøre grusomme handlinger.

Forskerne mener det berømte Milgram-eksperimentet fra 1961, der vanlige mennesker endte med å gi hverandre kraftige støt, handler mer om å få folk til å tro på viktigheten av det de gjør, enn å blindt følge ordre.

Psykologiprofessorene mener Milgram har feiltolket resultatene sine.

Ga elektrisk støt

– Eksperimentet krever at du fortsetter, sa psykologiprofessor Stanley Milgram til forsøkspersoner som var i tvil.

I eksperimentet hans hadde noen av forsøkspersonene rollen som lærer, og skulle gi et elektrisk støt hver gang eleven svarte feil på et spørsmål. Det deltakerne ikke visste, var at eleven var en skuespiller, og at støtene ikke var ekte.

Milgram undersøkte hvor langt folk er villige til gå.

Skrek i smerte

Hver gang lærerne dyttet på støtbryteren, skrek skuespilleren ut i smerte. For hvert gale svar økte styrken på støtene. Selv da skuespilleren ba om nåde, ga ikke deltakerne seg.

Til slutt hadde 26 av 40 forsøkspersoner gitt eleven et støt på 450 Volt. Et så kraftig støt kan gi forbrenninger og alvorlige skader.

Milgram konkluderte med at alle mennesker kan bli onde hvis de får ordre fra en autoritetsperson.

Vanlige menneskers ondskap var også tema for det berømte fengseleksperimentet fra Stanford som ble utført i 1971. I dette forsøket ble studenter delt opp i to grupper der noen skulle spille fangevoktere og de andre skulle være fanger.

Fangevokterne behandlet fangene omtrent som de ville, og det var ingen sterk autoritet som fortalte dem hva de skulle gjøre. Likevel endte det i katastrofe og flere i fangegruppen ble mishandlet av de i fangevoktergruppen.

Etter seks dager måtte studien avsluttes, men forskeren som ledet den konkluderte med at alle mennesker kan være onde, så lenge rammene, rollene og uniformene gir dem mye makt over andre.

Begrunnet med vitenskapen

I Milgram-eksperimentet ble forsøkspersonene bedt om å fortsette å gi elevene støt, fordi det var viktig for vitenskapen. Deltakerne trodde eksperimentet handlet om virkningen av straff i læring.

Med begrunnelse om at eksperimentets suksess var avhengig av at man fortsatte, fikk man de fleste av deltakerne med seg. Derimot, da autoriteten sa ”du har ikke noe annet valg – du må fortsette”, ga deltakerne seg.

Både støt- og fengseleksperimentet bekreftet ideen om ondskapens banalitet, som ble et kjent uttrykk etter rettssaken mot Adolf Eichmann, en av nazistenes sjefer for jødeutryddelsen under andre verdenskrig.

Begrepet referer til at filosofen Hannah Arendt, som var tilstede under rettssaken som journalist, ikke kunne se på Eichmann at han var et monster, og at han ikke engang var spesielt jødefiendtlig. Hun mente han var en byråkrat som fulgte ordre.

Ifølge Haslam og Reicher er det ikke så enkelt. Folk som Eichmann må også være overbevist om at det de gjør er riktig og viktig.

Normalisering av ondskap

De to forskerne er bekymret for hvordan resultatene fra støt- og fengselseksperimentet brukes. De mener forskningen har vært brukt til å rettferdiggjøre og normalisere undertrykkelse, istedenfor å problematisere og finne løsninger.

Thomas Schubert ved Universitetet i Oslo synes Haslam og Reicher presenterer gode argumenter og er enig i konklusjonene, selv om det motsier skolelærdommen.

– Moderne lærebøker siterer Milgrams studie på at mennesker er lydig mot autoriteter. Det Haslam og Reicher gjør, er å angripe oppfatningen om at Milgrams studie viser nettopp det; de tilbyr en alternativ tolkning til lydigheten: sosial identifikasjon.

Etisk umulig

Mange forskere kunne nok tenke seg å gjenta Milgrams studie for å se hva slags resultater man kunne fått med litt annerledes forutsetninger og andre deltagere.

Men støtstudien var så voldsom at man i ettertid har forbudt kopier av eksperimentet.

– Vi kan ikke gjenskape Milgrams eksperiment til punkt og prikke, fordi de etiske retningslinjene har blitt forandret siden den tid, forteller Schubert.

Det gjøres fortsatt varianter av studien, men med mindre press på forsøkspersonene. For eksempel kan ikke skuespilleren skrike ut i smerte lenger – nå kan man bare si ”oh”, som et tegn på at man har kjent støtet.

Artikkelen er oppdatert 21/11-12 kl. 09:40

Referanse:

Alexander Haslam og Stephen Reicher, Contesting the ”Nature” Of Confirmity: What Milgram and Zimbardo’s Studies Really Show, PLOS Biology, november 2012.