Ny metode avslører mobbing på jobben

Mobbing mellom kolleger er vanskelig å forske på fordi medarbeiderne ikke vil snakke om det. Men nå har forskere funnet en ny og svært lovende metode.

Publisert
Mobbing på danske arbeidsplasser er et voksende problem. Og bedriftene er ikke så flinke til å gjøre noe med det, viser nye studier. (Foto: Colourbox)
Mobbing på danske arbeidsplasser er et voksende problem. Og bedriftene er ikke så flinke til å gjøre noe med det, viser nye studier. (Foto: Colourbox)

Fem risikofaktorer for mobbing på arbeidsplassen:

Den svenske professoren emeritus Töres Theorell har identifisert fem faktorer som øker risikoen for mobbing:

1. Diktatorisk ledelse
2. Mangel på klare arbeidsmetoder
3. Signaler fra ledelsen om at man er unnværlig
4. Motstridende krav
5. Mangel på empati

Fakta:

Hjemmehjelper og rengjøringsassistenter er noen av de danske arbeidsgruppene som oftest blir utsatt for mobbing. Og antallet personer som blir mobbet, har steget markant fra 2005 til 2010.

I 2005 var tallet 10,3 prosent, i 2010 var det steget til 12,5 prosent. Det viser undersøkelsen «Danskernes arbejdsmiljø og helbred 2010», som Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA) står bak.

Fakta:

Ifølge det danske arbeidstilsynet er definisjonen på mobbing følgende:

En eller flere personer som regelmessig og over lenger tid – eller gjentatte ganger på grovt vis – utsetter en eller flere andre personer for krenkende handlinger som vedkommende oppfatter som sårende eller nedverdigende. De krenkende handlingene blir imidlertid først til mobbing når de personene som de rettes mot, ikke er i stand til å forsvare seg effektivt mot dem.

Mobbing på arbeidsplasser er et utbredt fenomen. Det er ikke bare ødeleggende for den det går ut over; det koster også bedriftene dyrt.

Forskningen på fenomenet er i rivende utvikling. Det er fremdeles ganske nytt, og man har så langt konsentrert seg om å finne noen overordnede kriterier for hva mobbing er.

Nå kan man gå mer grundig og nyansert til verks:

– Forskningsområdet er fortsatt ungt, men det er nå en tydelig modning. Forskere på feltet føler seg nå klare til å etablere en vitenskapelig diskusjon, sier Annie Høgh, som er førsteamanuensis i psykologi ved Københavns Universitet.

Ordet mobbing skaper taushet

Et av problemene med å forske på mobbing er at det på mange måter er tabu på arbeidsplassene. Psykologer sliter med å intervjue folk om problemet; for så snart de hører ordet «mobbing», blir de forskrekket og holder munn.

Den amerikanske psykologen Joshua E. Powell fra University of Louisville, samt Eva Torkelson og Daniel Bergström fra Lunds Universitet, har tatt i bruk en ny strategi. De spør ikke om mobbing, men ber de ansatte beskrive det de kaller for incivility, eller uhøflig atferd.

Ordet mobbing fikk medarbeiderne til å gå inn i seg selv, mens betegnelsen incivility fikk dem til å åpne seg opp.

– En annen positiv effekt er at man unngår å være ledende i spørsmålene sine, forklarer professor Åse Marie Hansen fra det danske Institut for Folkesundhedsvidenskab og det Danmarks Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø.

Det usagte gjør mest vondt

Selv om mobbing som forskningsområde er i utvikling – holder forskerne fast i den klassiske beskrivelsen av hva mobbing er, forteller Hansen.

Mobbing er en form for vold som en gruppe retter mot en enkelt person. Angrepene kan både være fysiske og verbale eller bestå i utelukking av et fellesskap og kan for eksempel foregå ved kroppsspråk, som er et ganske effektivt verktøy til å holde en person ute.

«Silent treatment» er «nonverbale handlinger» der en medarbeider konsekvent blir holdt utenfor. Det gjør virkelig vondt for sjelen, forteller Hansen.

Et typisk eksempel er at kollegaene går så snart man trår inn i pauserommet, unnlater å spørre om man vil være med til lunsj og flytter vekk når man setter seg ved møtemordet.

– Det sentrale i mobbingen er at angrepene skjer gjentatte ganger. Den skiller seg fra den enkeltstående negative atferden som for eksempel erting eller utbrudd av sinne. Det er noe en person kan oppleve i et fellesskap, sier Hansen.

Spiral forbinder det harmløse med det farlige

Problemet med mobbing er at det ofte starter i det små, for eksempel i forbindelse med en harmløs konflikt. Men over tid blir mange bekker små til en stor og brusende å.

Forskerne bruker bildet med en eskalerende spiral der små, harmløse problemer kan vokse seg store og farlige og til slutt bli til mobbing.

– Spiralen kan brukes som forebyggende redskap fordi den klargjør at små og store problemene henger sammen, og at man risikerer at situasjonen løper løpsk hvis man ikke passer på, sier Annie Høgh.

Diktatorisk ledelse er en risikofaktor

Forskerne er også opptatt av å kaste lys over hvorfor mobbing oppstår. Det er fremdeles uavklart om det finnes generelle trekk som kan beskrive mobbere og mobbeofre.

Den svenske professor emeritus Töres Theorell fra Karolinska Institutet har gjennomgått en rekke studier og kan fortelle at det finnes en rekke risikofaktorer som øker risikoen for mobbing:

  • diktatorisk ledelse
  • mangel på klare arbeidsmetoder
  • signaler fra ledelsen om at man er unnværlig
  • motstridende krav
  • mangel på empati.

Åse Marie Hansen og Annie Høgh understreker at mobbing sjelden utløses av én ting.

Mobbing oppstår som følge av et komplekst samspill mellom mange faktorer, og det er derfor nødvendig å sette inn tiltak på mange forskjellige nivåer.

– Hvis man skal bekjempe mobbing effektivt, krever det at man går gjør en rekke ting, både på individ-, organisasjons- og lovgivningsnivå, avslutter Hansen.

Mange mobbeofre er kvinner

Mobbing foregår typisk i det stille; det kommer snikende. Derfor er det vanskelig å oppdage – og det problemet forsterkes av at medarbeidere og ledere opplever situasjonen forskjellig, spesielt hvis de har hvert sitt kjønn.

Den amerikanske stjernepsykologen Suzie Fox, fra Loyola University i Chicago, har forsket på dette problemet. Annie Høgh og Åse Marie forteller om denne forskningen:

– Mange ledere er menn som har et annet syn på hva som er konflikter og hva som er mobbing. Og mange mobbeofre er kvinner. Ledere og medarbeidere snakker ofte ikke samme språk og snakker dermed forbi hverandre, sier Høgh.

Resultatet er ofte at det ikke blir gjort noe med problemet.

– Når medarbeideren ikke føler seg forstått, vil de slutte å ta opp problemene sine, selv om all forskning viser at det er et viktig skritt for å løse problemet, sier Hansen.

Referanse:

Book of proceedings: «The 8th International Conference on Workplace Bullying and harassment – Fute Challenges» X , 12-15 June 2012, University of Copenhagen, Denmark

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.