I USA har militæret begynt å betrakte soldatenes sinn som en ressurs som kan trenes opp. Metodene minner om hjernevask, men de hjelper soldatene, sier dansk forsker.
DitteSvane-Knudsenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Amerikanske soldater har i årevis gjort armbøyninger for å komme i form. Nå skal de også ta «mentale armbøyninger». Et sterkt sinn er nemlig militærets nye styrke. (Foto: Colourbox)
Hva er mindfulness?
Mindfulness har røtter i den buddhistiske meditasjonsformen «Vipassana», men har de senere årene funnet veien til Vesten i forbindelse med ikke-religiøse problemstillinger som håndtering og behandling av stress.
Mindfulness handler om nærvær i nået og trener opp evnen til å være fullt ut oppmerksom på det man foretar seg, typisk gjennom meditasjons- eller pusteøvelser.
Man skal lære å akseptere nærværet av følelser og tanker som ellers ville virke distraherende på de målene man har satt seg. Over tid utvikler dette evnen til å sortere mellom relevant og irrelevant informasjon.
Dessuten oppnår man blant annet en større forståelse for hvordan man reagerer på stress og press – og hva man kan gjøre for å forbedre situasjonen.
Mindfulness har derfor vist seg å være en nyttig teknikk i høyprestasjonsbransjer som eliteidrett.
Hva kan militæret få ut av mindfulnesstrening?
Vitenskapelige, sivile undersøkelser har påvist mange gunstige effekter av mindfulness. En regelmessig praksis kan forbedre opplevelsen av å mestre livet. Humøret, graden av oppmerksomhet, selvkontroll og smerteterskel bedres – alt dette gir en klar fordel i militære sammenhenger.
Mindfulnessteknikker er testet på krigsveteraner med posttraumatisk stresssyndrom, og også her har de foreløpige resultatene vært lovende.
(Kilde: Professor Elizabeth Stanley, Georgetown University)
Human Enhancement:
Det overordnede emnet i Sita Kotnis’ avhandling er «Human Enhancement» – videreutvikling av mennesket.
Human Enhancement er et forskningsfelt som undersøker forskjellige framgangsmetoder til å bedre yteevne, for eksempel ved hjelp av medisiner, trening og spiritualitet.
I det amerikanske militæret bruker man mye krefter og penger på dette.
«Drop down and give me twenty!»
Den setningen går igjen i utallige amerikanske krigsfilmer når en gjenstridig menig skal settes på plass og trenes opp til å bli en god soldat.
Men som følge av en stigende selvmordsrate blant soldatene etter 11. september 2001 har det gått opp for lederne av det amerikanske forsvaret at det ikke er nok med armbøyninger hvis krigene skal vinnes. Også sinnet trenger trening.
«Mind fitness»
Militæret mener at mindfulnessmeditasjon – eller mind fitness, som de kaller det – er løsningen. Treningen består blant annet av meditasjons- og pusteøvelser som skal hjelpe soldatene med å reagere mer hensiktsmessig i pressede situasjoner. De skal lære å stoppe opp og overveie mulighetene sine før de handler.
Den danske ph.d.-studenten Sita Ramchandra Kotnis fra Aarhus universitet har undersøkt om det faktisk virker. Hun har fått en sjelden tillatelse til å komme seg inn i Pentagons ellers så lukkede systemer.
– Jeg undersøker om mindfulnesstrening kan bygge opp et “mentalt skjold” hos soldater som gjennomgår en langvarig utstasjonering under ekstreme forhold. Og det ser ut til å stemme, selv om metodene kan minne om hjernevask, sier hun.
Foreløpige resultater er positive
En av de studiene Kotnis har undersøkt kalles «STRONG». Den ble startet i 2010 og skal fortsette frem til 2014. Studien omfatter i alt 500 amerikanske soldater – fra blant annet infanteri, kavaleri og feltartilleri – før utstasjonering i Afghanistan.
Forskerne bak studien har ikke publisert resultatene sine ennå, men har et positivt inntrykk. Det stemmer med inntrykket Kotnis har fått gjennom etnografisk feltarbeid, blant annet intervjuer med forskere og soldater.
– De soldatene jeg har snakket med, er med ganske få unntak enige om at mindfulnesstreningen virker. De forteller at det har styrket dem, og at treningen har vært en stor befrielse. Faktisk har den endret livet deres, forklarer hun.
En av soldatene fra artilleriet, Harris, fortalte for eksempel at han følte han hadde blitt mye bedre til å fokusere på det han holdt på med.
– Jeg er sikker på at dette blir nyttig under utstasjoneringen, sa han.
En soldat fra kavaleriet, Smith, forklarte at han ikke ble like sint og frustrert i pressede situasjoner.
– Nå kan jeg se meg selv utenfra og velge den beste måten å reagere på, fortalte han.
Passer med tidligere studier
– Mindfulness-treningen kan minne om hjernevask. Men soldatene oppfatter det ikke som noe negativt – tvert imot, forteller Sita Kotnis.
Kotnis har også intervjuet soldater som deltok i en annen studie – og her var beskjeden den samme.
Annonse
Generelt framhevet soldatene bedre konsentrasjonsevne, bedre prestasjoner og lavere stressnivå. Dessuten var de blitt flinkere til å håndtere sosiale relasjoner og styre temperamentet sitt overfor koner, barn og venner.
En marinesoldat sa for eksempel:
– Jeg synes treningen har gitt meg utrolig mye, og jeg er dypt takknemlig. Jeg føler virkelig at jeg har inntatt førersetet i mitt eget liv. Jeg er i dag langt sterkere og mer handlekraftig enn jeg noensinne trodde var mulig. Møtet med mindfulness har helt klart reddet ekteskapet mitt, og jeg ser positivt på framtiden.
McCartney, en annen marinesoldat, mente at mind fitness burde være en obligatorisk del av opplæringen til alle soldater.
– Livet mitt har endret seg siden jeg begynte å praktisere mindfulness. Jeg har blitt en bedre soldat, men også et bedre menneske, sa han.
Hvor går grensen til hjernevask?
Likevel er det problemer med slike programmer, mener Sita Kotnis. Mindfulness er tross alt en måte å manipulere soldatenes sinn.
– Når militæret forklarer hensiktene sine, er det vanskelig å ha noe imot slike programmer. Men man kan spørre seg hvor langt det egentlig er fra mind fitness til hjernevask, sier hun.
– Man kan påstå at militæret bruker mindfulness til å manipulere soldatenes sjel, filosoferer hun.
Føler seg ikke hjernevasket
Soldatene selv opplever ikke mindfulness som problematisk. De merker at metodene utvider mulighetene deres og gjør dem i stand til å treffe fullt ut bevisste valg, forklarer Kotnis. Hun er derfor overbevist om at militæret kan bruke treningen til å skape bedre soldater med færre problemer med posttraumatisk stress og selvmord.
Men opplæringen kan også få andre og mer langsiktige effekter, mener hun.
Annonse
– Kanskje det kan føre til mer selvinnsikt og en ny forståelse for den rollen man spiller i samfunnet. Bedre dømmekraft gjør folk mer bevisst omkring det man foretar seg. Og hva gjør det med en person? Til syvende og sist kan det ende med at soldatene ikke vil trykke på avtrekkeren eller ikke vil gå til krig – men det er selvfølgelig bare et tankeeksperiment, sier Kotnis.
Sita Kotnis holder på å legge siste hånd på avhandlingen sin, som hun skal forsvare sommeren 2012.
