Mange kjenner nok igjen følelsen av å stå foran en forsamling å ha et galopperende hjerte.

Alt du sier høres dumt ut. Når du sier noe feil, legger alle merke til det. Alle ser at du svetter og rødmer. Tror du.

– I virkeligheten sier vi alle sammen masse feil. Men de færreste legger faktisk merke til det. Har du en sosial fobi eller en presentasjonsangst derimot, blir du overfokusert på deg selv og får ikke med deg hvor lite andre faktisk legger merke til disse helt vanlige og uunngåelige småfeilene, forteller psykolog og forsker Omid Ebrahimi ved Universitetet i Oslo.

Han har nylig publisert en vitenskapelig artikkel om behandling av sosial angst og det forskerne kaller presentasjonsangst.

– Her ser vi at psykologisk terapi er effektivt for presentasjonsangst, og at terapiformer levert gjennom teknologi er like effektive som tradisjonell terapi ansikt-til-ansikt, sier Ebrahimi.

Gjelder de fleste

Av alt vi er redd for her i verden er det en ting som kommer helt øverst: å snakke offentlig.

De aller fleste mennesker har en større eller mindre redsel for å presentere foran en liten gruppe mennesker eller en større forsamling.

At hjertet banker fort og svetten pipler fram er ikke nødvendigvis problematisk.

– Det betyr ikke at alle trenger behandling hos terapeut for å klare det og betyr heller ikke at det nødvendigvis er problematisk å være redd for å presentere. Vanligvis erfarer man etter et par forsøk at det går lettere og at hjertebanken går ned av seg selv, sier forskeren ved Universitetet i Oslo.

Det blir først og fremst problematisk når frykten for dette er såpass stor at det går ut over livskvaliteten din og dine plikter og arbeidsoppgaver på skolen eller i arbeidslivet, mener han.

– Hvis du begynner bevisst å unngå alle situasjoner hvor du må si noe foran en forsamling og dette får store ringvirkninger på andre områder i livet, tenker vi at dette er problematisk. Da kan det være et tegn på at du trenger hjelp, mener han.

Noen dropper ut av skolen

Opptil en tredel av befolkningen føler så sterkt ubehag av at mange blikk rettes mot dem når de skal ta ordet at det kan kalles problematisk presentasjonsangst.

For noen blir denne angsten så lammende at de ikke orker å møte disse situasjonene. Det starter kanskje med at de unngår situasjoner der de må presentere noe for andre, enten i klasserommet eller på møter på jobben.

I verste fall kan det ende med at de slutter helt å gå på skolen eller på jobben.

Tar på seg caps eller høyhalset genser

Om personer som sliter med denne angsten tvinger seg selv til å fremføre, bruker de ofte «uheldige mestringsstrategier», som psykologer kaller for sikkerhetsatferd.

De tar for eksempel på seg en caps sånn at ikke andre skal skal se dem inn i øynene eller en høyhalset genser for å skjule at de rødmer.

– Disse er uheldige på den måte at du ikke får lære at ubehaget i situasjonen går ned av seg selv, uten at disse strategiene trenger å brukes. Strategiene vedlikeholder derfor frykten, forteller Ebrahimi.

Det er hjelp å få

Sosial angstlidelse består av to deler, den ene er frykten for å ha en samtale med andre.

Den andre er frykten for å presentere noe for andre.

Mange har frykt for det siste, men ikke det første. Men studier viser at det ene henger sammen med det andre, forklarer Ebrahimi.

Studien som han og forskere ved Universitetet i Bergen står bak viser at det er god hjelp å få, både for voksne og for ungdom. Mange opplever at disse problemene blir store allerede i tidlig tenårene.

Forskerne har gjort en metastudie, altså en stor studie som har undersøkt mange enkeltstudier. De har sammenliknet studier fra mange land som har sett på effekten av ulike terapiformer.

Dette er første gang det er gjort en slik studie bare med randomiserte og kontrollerte studier for presentasjonsangst, som er «gullstandarden» innen forskning.

Like god effekt

Forskerne mener at resultatene fra metaanalysen viser at det er mange flere med sosial angst og presentasjonsangst som kan få hjelp av terapi.

De har sammenliknet den tradisjonelle psykologiske terapien som består av et møte mellom pasient og terapeut ansikt-til-ansikt med behandling gjennom teknologi. Det siste kan være en behandling der pasienten får behandling av terapeut via internett eller en virtual reality-terapi.

– Vi finner at disse er like effektive. Og dette er viktige resultater. Det øker tilgjengeligheten av behandling, og det øker sjansen for god treff mellom behandlingsmetode og pasient. Vi vet at ulike pasienter kan ha ulik nytte av ulike behandlingsmetoder.

Halvparten tør ikke gå til psykolog

Mange med sosial angst, nærmere halvparten, tar ikke kontakt med psykolog fordi selve terapisituasjonen hvor de skal møte et annet menneske vekker stor angst i dem. Derfor får de som sliter mest ofte ikke hjelp.

Psykologer er heller ikke like tilgjengelige overalt i Norge. En annen ting er at det er lange ventelister mange steder. Mange bor også langt fra et sted hvor det finnes en psykolog.

– Da er det veldig fint at det viser seg at det er like effektivt å bruke teknologi i behandlingen, mener Ebrahimi.

Mange flere kan få hjelp

Tilbud om internettbehandling blir nå mer og mer utbredt i Norge. Mye av denne behandlingen er ganske lik ansikt-til-ansikt. Men her skal du skrive til en terapeut i stedet for å snakke til vedkommende. Sammen jobber de med oppgaver som skal skape endring hos pasienten, forteller han.

– En psykolog som driver internettbehandling, kan behandle opptil fire ganger så mange pasienter som ved terapi ansikt-til-ansikt. Det kan være med på korte ned på den lange behandlingskøen i Norge og vi kan hjelpe flere mennesker enn med den økte tilgjengeligheten av slike tilbud, sier psykologen.

– Trenger mer forskning

Kaja Asbjørnsen Betin er leder for psykologenes forening for digital helse, DigPsyk. Dette er en faglig interesseforening under Norsk Psykologiforening.

Hun forteller at digitale hjelpemidler i psykisk helsearbeid er et felt i stor utvikling internasjonalt.

– I Norge har det skutt fart særlig de siste fem årene. Det dukker opp stadig flere psykologer som tilbyr behandling online, selv om de fortsatt er få som driver med det aktivt på fulltid.

Betin er ikke overrasket over studien som viser at tradisjonell kontorterapi og terapi ved hjelp av digitale verktøy har tilsvarende effekt når man studerer dette på gruppenivå.

– Mange studier viser dette. Det vi derimot ikke vet så mye om ennå er hvorfor det fungerer, hvem det fungerer for og hvem det ikke fungerer for. Der er vi fortsatt tildels i villrede. Her trengs det mer forskning.

Ikke for alle lidelser

Betin forteller at de lidelsene som først og fremst behandles via digitale løsninger er de litt mer avgrensende fobiene. Men også milde til moderate depresjoner og generaliserte angsttilstander blir nå behandlet online.

Men det er områder der digitale hjelpemidler ikke er tatt i bruk og hvor det kanskje heller ikke er så hensiktsmessig, mener psykologen.

– Det dreier seg om mer komplekse lidelser, for eksempel alvorlige psykoselidelser. Men også her kan det brukes digitale hjelpemidler, men ikke alene. Da er det alltid sammen med andre tiltak.

Skal gjøre det de frykter mest

Når det gjelder sosial angst og andre fobier er en felles komponent i de fleste behandlingene at pasienten skal utsette seg for det han eller hun frykter. De skal for eksempel venne seg til en edderkopp, om det er edderkoppskrekk som er problemet. Eller få erfaringer med å være i sosiale sammenhenger, for eksempel et klasserom, om det handler om sosial fobi.

Da kan for eksempel være virtual reality, der det skapes en verden som ligner den pasienten trenger å øve seg på, være effektiv. Eller en veiledet internettbehandling, hvor pasienten får instruksjoner om hvilke øvelser de kan gjøre.

– Det er mange fordeler med denne type behandling. Du kan gå til veiledet behandling på internett når som helst og hvor som helst. Da har du all informasjon skriftlig, så du glemmer ikke det som har blitt sagt i terapitimen.

En annen fordel er at pasienter som synes det er vanskelig å sitte ansikt-til-ansikt med en psykolog på et kontor, lettere kan åpne seg når behandlingen skjer inne i et dataprogram, mener hun.

Referanse:

Omid V. Ebrahimi, Ståle Pallesen, Robin M.F Kenter og Tine Nordgreen: Psychological Interventions for the Fear of Public Speaking: a Meta-Analysis, Frontiers in Psychology, 10, mars 2019

Les mer:

Bedre behandling for sosial angst