Løgnens ansikt

Er det mulig å trene seg opp til å avsløre løgnere på kroppsspråket? En ny undersøkelse viser at det er enda vanskeligere enn vi har trodd.

Published

Nytt om mikrouttrykk

Mikrouttrykk defineres som små, raske muskelforandringer i ansiktet.

Slike uttrykk antyder en emosjonell aktivering.
Teorien har vært at dette i konkrete sammenhenger kan avsløre en fabrikkert forklaring eller en simulert følelse.

Enkelte forskere har hevdet at det er mulig å trene opp evnen til å observere mikrouttrykk.

Den nye kanadiske studien antyder at det kan være vanskeligere enn antatt. De nye resultatene viser at:

- Følelseslekkasjer ble observert hos alle forsøkspersonene, men ikke i alle tilfeller hvor de forfalsket følelsesuttrykk.

- Mikrouttrykk ble observert hos 22 prosent av forsøkspersonene i 2 prosent av alle uttrykk.

- Mikrouttrykk oppstår når følelser nøytraliseres, maskeres eller vises frem.

- Noen følelser er vanskeligere å fabrikkere enn andre – glede er enklere å simulere enn negative uttrykk.

- Mikrouttrykkene varer lenger enn det forskningslitteraturen har antydet (mer enn ett sekund).

- Mikrouttrykkene oppstår bare i den øvre eller nedre delen av ansiktet, ikke i hele.

- Folk blunker mer når de simulerer følelsesuttrykk, enn når de nøytraliserer følelsesuttrykk.
 

Ved hjelp av ansiktet kommuniserer vi følelser til hverandre. Noen ganger forsøker vi å skjule det som foregår på innsiden, for eksempel når vi lyver.

Da kan ansiktet bedra oss, bare ikke på den måten vi kanskje forventer, og heller ikke slik at det blir enkelt å avsløre løgnere i dagliglivet ut fra kroppsspråket.

Holder du utkikk etter flakkende blikk, svette panner eller Pinocchio-aktige lange neser, kommer du i alle fall ikke nærmere å avsløre noen bedrager.

Følelseslekkasje

En god løgner holder maska. I korte øyeblikk kan den imidlertid falle, og de ekte følelsene slipper frem i deler av ansiktet.

- Ansiktsuttrykket ser ut til å sprekke, og andre følelser lekker ut, om enn i et veldig kort øyeblikk, sier Leanne ten Brinke ved Forensic Psychology Lab ved Dalhousie University i Canada.

Sammen med Stephen Porter har hun gjennomført den første systematiske undersøkelsen av ekte og forfalskede følelsesuttrykk.

- Når du ser et slikt ansiktsuttrykk, må du sondere med spørsmål for å finne ut hvorfor personen føler seg sånn, sier hun.

- Ikke mye å hente

Ut fra den nye studien er det imidlertid klart at følelseslekkasjer av denne typen er såpass sjeldne, at det er vanskelig å bruke dem som grunnlag for å bedømme visuelt om noen lyver eller ikke.

Det mener Svein Magnussen, professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

- Her er det ikke mye å hente. Det foreligger ikke noen systematiske, universelle, ytre tegn på løgn, som kan brukes på individnivå, sier han.

Magnussen var viktig for innføringen av vitnepsykologi i Norge. Det er ett av fagfeltene hvor løgn og løgnavsløring er viktig. Han mener den nye studien viser at det er enda vanskeligere enn man har trodd å avsløre løgn.

Gråt på tv

I juli 2005 kunne kanadiere observere en gråtende Michael White via tv-skjermen.

- Min kone er et godt menneske, sårer aldri noen. Om hun er der ute, og du ser meg, eller du ser dette, bare bli der ute og vi skal finne deg, sa den tårevåte ektemannen fra sofaen sin hjemme i Edmonton.

Hans gravide kone Liana hadde forsvunnet tidligere den samme måneden.

Tre dager senere kom det frem glimt av sinne når White snakket med journalister. Han fortalte dem at han var så frustrert med politietterforskningen at han skulle ut og finne kona si selv.

White førte en frivillig letegruppe direkte til konas kropp i en grøft i utkanten av byen, og ble øyeblikkelig pågrepet av politiet.

Han ble tiltalt og dømt for forsettlig drap.

- Løgnen vil vises

Forskere ved Dalhouse University analyserte Whites tv-opptredener bilde for bilde, og fant antydninger til sinne og avsky i ansiktet hans.

- Hvis noen forteller en virkelig viktig løgn, hvor konsekvensene er alvorlige, for eksempel livsvarig fengsel, vil løgnen vises likevel, sier Porter.

- Det er fordi til forskjell fra kroppsspråket, så kan du ikke fullstendig overvåke eller kontrollere det som foregår i ansiktet ditt, sier han.

For å undersøke fenomenet, gjorde de kanadiske forskerne en studie av denne typen følelseslekkasjer hos forsøkspersoner som forfalsket sine ansiktsuttrykk.

Langt fra enkelt

- Denne forskningen er den første detaljerte, eksperimentelle demonstrasjonen av hemmelighetene som avsløres når folk tar på seg en maske, og forfalsker eller undertrykker forskjellige universelle følelser, sier Porter.

"Leanne ten Brinke ved Forensic Psychology Lab ved Dalhousie University i Canada illustrerer den dobbelheten som er der når vi lyver. (Fotoillustrasjon: Danny Abriel)"
"Leanne ten Brinke ved Forensic Psychology Lab ved Dalhousie University i Canada illustrerer den dobbelheten som er der når vi lyver. (Fotoillustrasjon: Danny Abriel)"

 

Det er nemlig langt fra enkelt å avsløre en løgner. Moderne mennesker er både svært dyktige bedragere, og veldig dårlige til å gjennomskue folk som forsøker å føre oss bak lyset.

Observatører presterer omtrent som tilfeldighetene når de forsøker å bedømme hvorvidt en annen person lyver. De finnes mye forskning på dette, og den kanadiske studien bekrefter det samme.

- Folk klarer ikke å skille mellom løgn og sannhet når det gjelder å fortolke folks følelsesuttrykk, sier Magnussen.

Eksperter, som psykologer eller etterforskere, er ikke noe bedre enn andre folk til å avsløre løgn ved hjelp av kroppsspråket.

Samtidig er det en ganske utbredt oppfatning, at dersom man følger nøye med på ansiktet, så kan forskjellige former for dobbelhet og følelsesforfalskning avsløres.

Treningsprogram

For eksempel er det, som et resultat av terroraktiviet, satt i gang et stort treningsprogram for sikkerhetspersonale på amerikanske flyplasser.

Det skal gjøre dem i stand til å identifisere potensielle trusler, delvis ved å lese fordekte følelser i passasjerenes ansikt.

Flere hundre såkalte ”behaviour detection officers” har blitt trent opp, og skal utplasseres på amerikanske flyplasser i løpet av 2008.

Dette er i stor grad basert på arbeidene til psykologen Paul Ekman, som har argumentert for at aspekter ved ansiktskommunikasjon er ukontrollerbare, og kan avsløre bedragerens virkelige følelser.

Mikrouttrykk

Ekman mener at når en følelse skjules, kan den virkelige emosjonen manifestere seg som et såkalt mikrouttrykk.

Det betyr et kortvarig men fullstendig ansiktsuttrykk som er i strid med det personen ellers uttrykker, og som etter definisjonen forsvinner innen 1/25 - 1/5 av et sekund.

Han mener slike mikrouttrykk er universelle, og at de er spesifikke for følelsen – slik at mikrouttrykkene for sinne og glede er forskjellige.

Argumentasjonen går ut på at trening kan hjelpe folk til å identifisere slike mikrouttrykk, og dermed gjøre dem flinkere til å avsløre løgner.

- Lite empirisk forskning

De to kanadiske forskerne syns imidlertid ikke at mikrouttrykk er godt dokumentert i forskningslitteraturen.

- Selv om konseptet med mikrouttrykk har fått enormt med oppmerksomhet i det vitenskapelige miljøet og i nyhetsmediene, har det blitt underlagt overraskende lite empirisk forskning, skriver Porter og ten Brinke i sin studie.

De har tatt for seg fire universelle følelser, nemlig glede, tristhet, avsky og frykt.

41 studenter var studiens forsøkspersoner. De fikk se forskjellige bilder designet for å utløse en følelsemessig reaksjon, for eksempel valper som leker (glede), en gapende hund med rabies (frykt) eller en avkuttet hånd (avsky).

Før de så bildene, ble forsøkspersonene bedt om å reagere med enten ekte eller falske følelsesmessige uttrykk. For eksempel kunne de bli bedt om å smile når de så bildet av den avkuttede hånda.

Reaksjonene ble observert og vurdert av andre frivillige som ikke kunne se bildene. Det hele ble tatt opp på video.

Resultatet var 697 videoklipp av forskjellige ansiktsuttrykk, som ble gjennomanalysert enkeltbilde for enkeltbilde. Mer enn 100 000 enkeltbilder ble analysert til sammen.

Lekkasjer hos alle

Ingen av forsøkspersonene klarte å gjennomføre en perfekt forfalsking av sine følelser. Det dukket stadig opp merkelige ansiktsuttrykk som ikke passet inn – som glis eller rask blunking i et ellers trist ansikt.

Alle forsøkspersonene hadde minst én følelseslekkasje når de forsøkte å være bedragerske. Slik sett gir studien den første empiriske bekreftelsen på at mikrouttrykk eksisterer.

- Det antyder at emosjonell lekkasje i ansiktet er et allment utbredt, kanskje medfødt, ufrivillig aspekt ved menneskelig oppførsel, skriver forskerne.

Problemet er at følelseslekkasjene ikke dukket opp hver gang.

- Selv om de gjør disse veldig detaljerte analysene, finner de at følelseslekkasjer forekommer bare i en liten del av tilfellene, sier Magnussen.

Varer lenger

Et annet nytt funn, var at de såkalte mikrouttrykkene varte lenger enn begrepet skulle tilsi. Gjennomsnittlig varte de mer enn ett sekund.

Dette antyder at det kan være enklere enn antatt å trene seg opp til å se slike inkonsekvente følelser i folks ansiktsuttrykk, mener de kanadiske forskerne.

Samtidig oppdaget de noe som gjør disse følelseslekkasjene enda mer subtile enn man tidligere har trodd: De fant som regel sted enten i den øvre eller nedre delen av ansiktet, og ikke i hele fjeset.

Dessuten fant meningsløse muskelsammentrekninger også sted i ekte følelsesuttrykk, noe som betyr at en korrekt tolkning bare kan finne sted ved å stille de riktige spørsmålene.

Kritisk

Dermed er det grunn til å stille spørsmål ved ideen om å bruke dette i forbindelse med sikkerhetssjekker og lignende.

- Det er helt klart at dagens trening av sikkerhetsvakter, som bygger på å identifisere mikrouttrykk i hele ansiktet, kan være misledende, skriver de kanadiske forskerne.

Siden følelseslekkasjer også finner sted hos mennesker som er oppriktige i sitt uttrykk, mener de at nytteverdien av denne kunnskapen kanskje først og fremst ligger i dagliglivets sosiale samhandlinger, i kliniske settinger, og i politietterforskninger hvor en mistenkt er identifisert, og det er mulig å gjøre videoanalyser.

- Det er vanskeligere å legitimere den utbredte bruken av disse funnene for å vurdere folk på flyplasser, hvor feilaktige tolkninger kan ha potensial til å krenke menneskeretter, skriver forskerne.

- Bortkasta tid

Magnussen er enig i vurderingen av hvilken nytteverdi det kan ha å se etter mikrouttrykk hos flypassasjerer. Han er imidlertid ikke enig i at dette har noen særlig nytteverdi i dagliglivet eller i politietterforskning.

"Svein Magnussen. (Foto: Maria Sætre)"
"Svein Magnussen. (Foto: Maria Sætre)"

- Jeg tror det er fullstendig bortkasta tid å bruke dette i sikkerhetssjekker på flyplasser. Jeg vil vel si at det er bare tull. Hvor har de det fra? Hører de ikke på forskningen? sier han.

- Jeg tror heller ikke det er noe særlig å gå videre på i politietterforskning, og det har definitivt ikke noen nytteverdi i dagliglivet, sier Magnussen.

- Studien bekrefter en mistanke vi har hatt lenge, om at det ikke ligger så mye i disse mikrouttrykkene som man har trodd, sier han.

- Man kan riktignok klare å skille mellom løgn og sannhet på et rent statistisk nivå, men det kan ikke benyttes på individnivå, sier Magnussen.

Bortsett fra mikrouttrykkene finnes det heller ikke andre adferdstegn som er klare tegn på løgn.

- Det er vanskelig å finne pålitelige adferdstegn på løgn, annet på et statistisk nivå. Det er snakk om små forskjeller som bare kommer frem når du ser på store grupper, sier han.

- Avsløring av løgn handler heller ikke bare om hvordan folk er. Løgn avsløres ved at faktaene ikke stemmer, sier Magnussen.

Svakheter

Han påpeker imidlertid at det kan være forskjeller på hvordan folk oppfører seg i denne typen studier, og hvordan de oppfører seg i virkeligheten.

- Det er viktig å få med at dette er modellstudier, og det er alltid problematisk å lage modellstudier på slike ting, for man vet ikke om man klarer å imitere virkeligheten, sier Magnussen.

- Man vet for eksempel ikke helt hvordan folk følte seg når de så på bildene, det er ikke sikkert at de følte glede da de så på bildet som representerte glede, sier Magnussen.

De kanadiske forskerne er selv klare på at studien har noen svakheter. For det første fikk de ikke undersøkt et par viktige universelle følelser – nemlig sinne og overraskelse. I forbindelse med vold eller terrorhandlinger mener de at sinne kan være en følelse det er viktig å skjule.

- Dessuten var forsøkspersonene studenter. De oppfører seg kanskje annerledes enn kriminelle, som muligens er dyktigere løgnere enn de fleste andre mennesker, skriver forskerne.

For det tredje var forsøkspersonene kanskje ikke like motivert til å skjule eller fabrikkere følelser, som en person som har mer på spill.

Dette er årsaken til at forskernes neste skritt er å studere dømte forbryteres og uskyldiges ansiktsuttrykk i videofilmer når de ber om å få tilbake sine forsvunne slektninger.

Porter og ten Brinke tror dette vil gjøre dem i stand til å bestemme om mikrouttrykk er en pålitelig indikator for bedrag ved skjuling eller forfalskning av ekstreme følelser.

Referanse:

Porter, S. & ten Brinke, L.; Reading between the lies: Identifying concealed and falsified emotions in universal facial expressions; Psychological Science; mai 2008.

Lenke:

Dalhousie University: Where the truth lies