Kreftsyke i alternativ behandling har økt risiko for depresjon

Brystkreftpasienter som bruker alternative metoder etter cellegift eller operasjon, blir oftere mer deprimerte enn andre.

Publisert
Mange kvinner får depressive symptomer etter å ha blitt behandlet for brystkreft. Ny undersøkelse viser at tendensen er høyere blant kvinner som bruker alternativ behandling, naturmedisin og kosttilskudd. (Foto: Colourbox)
Mange kvinner får depressive symptomer etter å ha blitt behandlet for brystkreft. Ny undersøkelse viser at tendensen er høyere blant kvinner som bruker alternativ behandling, naturmedisin og kosttilskudd. (Foto: Colourbox)

Spørsmål om depresjon:

De mer enn 3000 kvinnene som har deltatt i undersøkelsen fra Aarhus universitet, har svart på spørsmål hentet fra skjemaet Major Depression Inventory (MDJ).

Skjemaet blir brukt – blant annet av leger – til å vurdere om en pasient har en depresjon. Det inneholder en lang rekke spørsmål om pasientens psykiske velbefinnende.

Spørsmålene handler for eksempel om hvor ofte pasienten føler seg trist, motløs, har manglende lyst til daglige gjøremål og til og med manglende livslyst. Det blir også spurt om selvtillit, konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer, appetitt og mye annet.

Kosttilskudd, naturmedisin og andre former for alternativ behandling blir ofte brukt av brystkreftpasienter. Men en ny dansk undersøkelse viser at de som bruker disse metodene, har større risiko for depresjon.

Undersøkelsen er enestående fordi den setter fokus på hvordan en stor, representativ pasientgruppe på over 3000 personer opplever virkningene av alternativ behandling.

– Vi er svært overrasket over resultatet. Vi trodde kreftpasienter som bruker alternativ behandling, ville få en eller annen form for lindring av det, sier postdoktor Christiana Gundgaard Pedersen fra Aarhus Universitetshospitals Enhed for Psykoonkologi og Sundhedspsykologi.

Omfattende undersøkelse

Christina Gundgaard Pedersen og kollegene hennes har spurt en rekke spørsmål til 3233 kvinner som er blitt behandlet for brystkreft.

Kvinnene besvarte første spørreskjema tre måneder etter at de var blitt behandlet, og et annet skjema tolv måneder senere. Samtidig ble de spurt om de hadde brukt noen form for alternativ behandling.

Mer depresjon med tiden

Undersøkelsen, som nettopp er publisert i det internasjonale tidsskriftet Breast Cancer Research and Treatment, viser at kvinner som valgte å oppsøke alternativ behandling, var mer deprimerte enn de andre.

I tillegg ble brukerne av alternativ behandling mer deprimerte over tid. 15 måneder etter sykehusbehandlingen opplevde de i gjennomsnitt 11 prosent flere depressive symptomer.

Kosttilskudd er den store synderen

Selv om forskerne ikke spesifikt har undersøkt enkelte typer alternativ behandling, kan de imidlertid se at det er en særlig sammenheng mellom inntak av kosttilskudd og depressive tendenser.

– Kosttilskudd er den primære synderen. Her kan vi se en signifikant forskjell: De som har tatt kosttilskudd, har i særlig høy grad depressive symptomer, sier Pedersen.

Tidligere undersøkelser har vist at en plante ved navn Perikon (Hypericum), som ofte blir brukt mot depresjon, har en negativ effekt på virkningen av cellegift. Kreftsyke blir derfor frarådet å bruke planten.

Det kan være andre former for kosttilskudd som har et uheldig samspill med kreftbehandlingen, spekulerer Pedersen.

Kan være særlig sårbare

Christiana Gundgaard Pedersen og kollegene har tatt høyde for kvinnenes helsetilstand, sosiale forhold, økonomi, treningsvaner, alkoholforbruk, røykevaner og andre forhold.

– Vi har ingen umiddelbar forklaring på resultatet, men det er mulig at kvinner med særlig sårbarhet for å utvikle depresjon, også er mer tilbøyelige til å bruke alternativ behandling, sier en annen forsker bak undersøkelsen, professor Bobby Zachariae fra Aarhus universitet.

Trenger kanskje terapi

Den rent statistiske undersøkelsen kan altså ikke si noe om det er den alternative behandlingen som gjør kvinnene deprimert.

– Resultatet gir et hint om at fagfolk er ekstra oppmerksomme på disse kvinnene, sier Christina Gundgaard Pedersen.

– De trenger kanskje veiledning om hvilke alternative produkter og behandlingsmetoder som er hensiktsmessige, eller kanskje de kunne ha nytte av psykoterapi, sier Pedersen.

Rundt halvparten av alle danske brystkreftpasienter tar kosttilskudd, naturmedisin eller bruker andre alternative metoder. Pedersen mener at det derfor bør settes i gang flere forskningsprosjekter på feltet.

Bør skille mellom behandlinger

Lasse Skovgaard, som forsker på alternativ behandling ved Institut for Folkesundhed på Københavns Universitet, er enig. Han mener den nye undersøkelsen er interessant. Han har tidligere etterlyst forskning på effektene av alternativ behandling, også ut over de rent fysiske effektene.

– Undersøkelsen er interessant fordi det kan gi ny kunnskap om hva som skjer med dem som bruker alternativ behandling. Men det ville vært enda mer interessant hvis forskerne hadde skilt mellom forskjellige former for alternativ behandling, sier Skovgaard.

– Alternativ behandling er jo et vidt begrep.

Kosttilskudd og naturmedisin er for eksempel noe helt annet enn en alternativ konsultasjon, hvor en viktig del av behandlingen skjer i møtet mellom behandler og pasient, poengterer Skovgaard.

Resultater drukner i statistikk

Også Lasse Skovgaard mener undersøkelsen er et godt utgangspunkt for ytterligere forskning.

– Det drukner litt i statistiske beregninger, for man kan jo ikke se om folk er blitt depressive fordi de har brukt alternativ behandling. Det bør man undersøke nærmere. Men det er interessant at man følger folk over tid. Resultatet sier noe om hva man bør undersøke nærmere, sier han.

Referanse:

Breast Cancer Research and Treatment 2013: Use of complementary and alternative medicine and changes in depressive symptoms from 3 to 15 months after surgery for primary breast cancer: results from a nationwide cohort study. Doi: 10.1007/s10549-013-2680-1

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.